Anonym bruker Skrevet 9. mars 2012 #1 Skrevet 9. mars 2012 Hei! Jada... jeg er i uke 18 og har vel plutselig blitt veldig emosjonell. Eller hormonell er vel kanskje ordet... Ringte nettopp barnehagen til sønnen min for å si ifra at han kom litt sent i dag fordi vi hadde forsovet oss... Tok ikke lange tiden før jeg begynte å grine! Sånn helt uten videre Herregud så flaut! Hva er nå det å grine for liksom? Hehehe... jaja. Når jeg var gravid første gangen kunne jeg også lett ta til tårene for den minste ting. Vi var på Skeidar og skulle se på sofaer. Jeg fant den sofaen jeg ville ha, men klarte ikke la være med å grine fordi denne 3-seteren hadde tre små sitteputer istedet for to litt lengre puter... Så det var ikke mere som skulle til... Det ble en annen sofa, da. En med to lange puter i Er det noen andre som har noen flaue, morsomme eller gode historier om temaet? Håper ikke jeg er den eneste som er sånn
Anonym bruker Skrevet 9. mars 2012 #2 Skrevet 9. mars 2012 var sånn passe enorm og høygravid, delvis handlingslammet pga bekkenløsning og klarte å drite på meg, rett og slett.. også begynte jeg å grine fordi det var så fælt... flaut..
BareMas Skrevet 9. mars 2012 #3 Skrevet 9. mars 2012 Kjæresten gikk å ordna seg ei brødskive etter han kom hjem fra jobb, jeg ble helt ute av meg for han hadde ikke spurt om jeg ville ha(vi pleier alltid å spise sammen) og jeg var ikke en gang sulten
<3 lykkeligeida er mamma <3 Skrevet 9. mars 2012 #4 Skrevet 9. mars 2012 Min siste historie (er 32 uker gravid) da hadde jeg hatt en grusom dag og var sliten av to åringen som hadde trasser seg igjennom dagen. Hun var lagt og jeg skal endelig sette meg ned. I det jeg setter meg mister jeg kontrollen til tv og det går fort opp for meg hva det betyr: først må jeg reise meg, (au,au) så må jeg ned på allefire å hente kontrollen som havnet under soffan, så må jeg reise meg opp og sette meg igjen... Med et bekken som da gjorde sykt vondt tok tårene over. Jeg gråt ikke jeg hulket!!! Min kjære var i dusjen så enden på viss var at jeg bestemte meg for å vente til han kom så kunne gangene kontrollen. Veeel ti min seinere ble jeg vekket og han spurte hva i alledagef hadde skjedd! Der satt jeg å sov med maskara rennende og røde kinn.. Hehe.. Så begynte mor å gråte litt til når jeg skulle forklare hva som hadde skjedd. Etter litt tid kunne jeg le av hele greia men der og da var det helt grusomt!!!! Så det så. Og slik går nå dagan.
<3 lykkeligeida er mamma <3 Skrevet 9. mars 2012 #5 Skrevet 9. mars 2012 Og herlige iPhone! Grrrrh! Dere skjønner tegninga. Orker ikke korigere.
Anonym bruker Skrevet 9. mars 2012 #6 Skrevet 9. mars 2012 Var veldig høygravid og satt godt plasert i sofaen. Følte meg som en hval! Satt og snakket med mannen som satt på dataen. Plutselig begynte jeg å stor hulke! Skikkelig hikstet, og mannen skjønte jo selvfølgelig ingenting. Spørte forskrekket hva det var. Hikstet helt ifra meg at jeg ville føde :-) Hvor han forsikret meg febrilsk at jeg skulle snart få lov til dette. Rett etterpå lo jeg hysterisk. Skjønte jo jeg var rimelig hormonell. Mannen bare ristet på hodet ;-)
Anonym bruker Skrevet 9. mars 2012 #7 Skrevet 9. mars 2012 Første gang jeg var gravid, viste det ikke selv ennå. Vi skulle til foreldrene min for å grille på 17mai, men jeg fikk plutselig før meg at jeg ikke hadde noe å ha på meg. Så sier samboeren at du har da så mye klær, er da bare å ta på noe. Jada, jeg satte igang å grine så tårenen spruta, lå i senga å grei så lenge. ringte til og med mamma og sa at samboerne fikk kome alene for jeg hadde ikke klær som var fine nok. Mamma ble riktig nok veldig bekymra og fikk overtalt med til å baer ta vanlig bukse og genser. Så ble da grillings tilslutt. 19mai testa jeg positivt på graviditets test og alt ble straks mye mer logisk. hehe
Carlis Skrevet 9. mars 2012 #8 Skrevet 9. mars 2012 Det latterligste jeg har begynt å grine av da jeg gikk gravid, var at mannen min helte opp et glass vann til meg, UTEN at jeg på noen som helst måte hadde bedt om det. Jeg følte meg totalt overkjørt, og syntes dette var drikkepress. Heldigvis måtte jeg le oppi tårene, for den fornuftige delen av meg visste godt at dette ikke var noe å gråte over, tvert imot, stakkars mannen skulle jo bare være snill. Og en gang begynte jeg å tute, fordi han hadde vaske den nye bh'n min i maskinen, og hengt den opp slik at den ble krøllete og rar, da gråt jeg stooort da og, tenk å "ødelegge" min nye 99kroners bh slik!! En gang vi kom 15 min for sen till en konsert pga trafikk-kø, rant også tårene, forferdelig trist!!! Er glad den tida er over, er ikke gøy å måtte kjempe med tårene for hver minste ting., og gå rundt med røde øyne og forklare alt det skrekkelige og urettferdige man har opplevd....
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå