Er det egoistisk av meg å utdanne meg?

[Anonym bruker]

Jeg har samboer og 2 små barn. Dvs. en på 2 og en på 8 mnd. Vi eier leilighet og bil.

Min samboer har fulltidsjobb- som han trives i, og vil jobbe seg opp i bedriften.

Jeg derimot, har bare butikkerfaring. Har vert Butikksjef lenge, og er helt utbrent .Hater jobben. Jeg har et høyt ønske om å enten ta læretid i den utdannelsen jeg har teorien i, eller begynne på høyskole/universitet.

Jeg har lyst å bli noe. Både for meg selv og barna. Noe jeg trives med.

Men det vil jo svekke økonomien vår betratelig. Og min samboer er positiv til utdannelse en dag- og helt i mot neste. Han vil ikke at "lønnskuttet" mitt skal gå ut over han. Og det skjønner jeg. Vi har det ganske trangt som det er.

 

Hva syns dere? Jobbe videre?

[Anonym bruker]

Kan du ikke studere og jobbe litt på si? Du får jo studielån/stipend (lån blir omgjort til stipend ved bestått)

 

Hvor lang utdannelse og hva slags utdannelse ser du for deg? Jeg tok 3 år med sykepleierutdannelse mens de eldste var på alder med dine to. Det gikk greit. Men vi var ikke vant til at jeg hadde inntekt da, så en viss forskjell er det jo.

 

Men min mening er at utdannelse aldri er galt.

[Anonym bruker]

Han, som sitter med god jobb og sannsynligvis god lønn, skal altså få bestemme at du ikke skal få studere, slik at du kan få det slik som han? Søtt...

 

Dersom dere klarer dere økonomisk gjennom studideperioden, så vil jo han også vinne på det i lengden, fordi du får bedre lønn og en jobb du trives bedre i.

[Anonym bruker]

Det er jo ikke egoistisk å skaffe seg en utdanning! Det er jo noe som vil komme både deg og mannen din gode. Tilogmed barna vil få det bedre da. Er mer egoistisk av mannen å si nei til utdanning. Hvem er han til å nekte deg det..

 

Ja, det blir tungt, og det blir trangt, men det bør være fullt mulig å ta å jobbe ved siden av et par ganger i uka. Feks, har du 2vakter i uka i en butikk, så vil du jo ha litt ekstra penger i mnd, samtidig som du får stipend. Husk da på at det er en maxgrense på hvor mye du kan tjene.. Og det kan hende at mannen din da kan få en annen skatteklasse om du ikke tjener så bra.

 

Hopp i det!

[khm]

Eh, dem har det ganske trangt allerede hvis ikke noen leste det. Kommer fort frem noen nedlatende gloser mot menn på dette forum må jeg si!

[Anonym bruker]

Slik jeg oppfatter det er det egoistisk, ja, men det er ikke noe galt i å være litt egoist innimellom.

Hvis det du vil utdanne deg til er en jobb der det er greit å få arbeid og bra betalt vil også utdannelsen kunne være lønsom for dere på sikt.

 

Sett opp et budsjett for hvordan økonomien deres ville være i utdanningsperioden og se om de5t er på et nivå dere er villige til å leve noen år.

[*bolla pinnsvin*]

Eh, dem har det ganske trangt allerede hvis ikke noen leste det. Kommer fort frem noen nedlatende gloser mot menn på dette forum må jeg si!

 

Så du synes det er greit at han setter ned foten og lar kona si jobbe i et yrke hun hater? Så lenge det kan gå økonomisk, så synes jeg hun kan få gjøre dette.

[khm]

Eh, dem har det ganske trangt allerede hvis ikke noen leste det. Kommer fort frem noen nedlatende gloser mot menn på dette forum må jeg si!

 

Så du synes det er greit at han setter ned foten og lar kona si jobbe i et yrke hun hater? Så lenge det kan gå økonomisk, så synes jeg hun kan få gjøre dette.

Det finnes noe som heter realitet også, er mange som har jobber de hater. Har de ikke økonomien til det kan hun heller vente litt, er da ikke verre enn det. Men det betyr jo at de kan sette seg ned og regne over det...går det ikke går det ikke.

[☆☆☆]

En må av og til gjøre egoistiske ting for å ikke miste seg selv, men man kan heller ikke være blind for økonomiske konsekvenser.

 

Er han villig til å ta mer enn sin del hjemme en stund kan du kanskje studere deltid samtidig som du jobber? Jeg jobbet 100% og studerte 50% i 2 år. Det var kjempeslitsomt, men gikk an. Men det var som barnløs. Kanskje du kan jobbe 70-80% ved siden av deltidsstudier?

 

Jeg ser virkelig din manns side av saken her også. Det er mye forlangt at han skal forsørge alle fire over en lang periode.

 

Snakk sammen og finn en løsning som ivaretar alle i familien...

[*bolla pinnsvin*]

Eh, dem har det ganske trangt allerede hvis ikke noen leste det. Kommer fort frem noen nedlatende gloser mot menn på dette forum må jeg si!

 

Så du synes det er greit at han setter ned foten og lar kona si jobbe i et yrke hun hater? Så lenge det kan gå økonomisk, så synes jeg hun kan få gjøre dette.

Det finnes noe som heter realitet også, er mange som har jobber de hater. Har de ikke økonomien til det kan hun heller vente litt, er da ikke verre enn det. Men det betyr jo at de kan sette seg ned og regne over det...går det ikke går det ikke.

 

Og det er jeg helt enig med deg i

[khm]

Har de råd er det greit, men jeg forutsetter jo i svarene mine at de ikke har råd, siden hun sier det er trangt allerede før hun har begynt på skole.

[SmellyCat]

Hva slags studier tenker du på ja? Er jo flere hvor du kan studere samlingsbasert/deltid hvor du kan jobbe mye ved siden av. Utdannelse er aldri dumt, men det må nesten gå opp økonomisk om man har en familie som er avhengiga av deg også...

[khm]

Eh, dem har det ganske trangt allerede hvis ikke noen leste det. Kommer fort frem noen nedlatende gloser mot menn på dette forum må jeg si!

 

Så du synes det er greit at han setter ned foten og lar kona si jobbe i et yrke hun hater? Så lenge det kan gå økonomisk, så synes jeg hun kan få gjøre dette.

Det finnes noe som heter realitet også, er mange som har jobber de hater. Har de ikke økonomien til det kan hun heller vente litt, er da ikke verre enn det. Men det betyr jo at de kan sette seg ned og regne over det...går det ikke går det ikke.

 

Og det er jeg helt enig med deg i

så bra da Begynte å lure på noen som var fremme med klørne medengang tidligere, er jo litt flere sider av en sak enn at han bare var egoistisk da Han vil vel sikkert også at hun skal ha en jobb hun trives med og tjener bedre i.

[NoraLill82]

Utdanning er investering. Investering koster. Om du blir student er det mange ordninger som dere kan benytte dere av, så som bostøtte fra kommunen, studentbarnehage og andre studentrabatter, i tillegg får du barnetillegg i Lånekassen som blir gitt som stipend. Om du blir lærling har du også rett på stipend, om enn noe avkortet. Dere kan sikkert få avdragsfrihet på boliglån og kanskje refinansiere og ta opp mer boliglån hvis leiligheta har steget i verdi? Spare ekstra et år? Mange muligheter. Jeg syns forøvrig det er smålig av mannen din å fremstille det slik at han skal lide for at du tar utdanning. Som sagt, det er investering..

[Mandalas]

Akkurat når det gjelder en så stor endring i livet (økonomisk, tidsmessig) så må man nesten være enig i parforholdet syns jeg.

 

Her har samboeren nettopp begynt å studere og vi hadde det allerede trangt. Jeg jobber bare 75% som assistent i hjemmetjenesten, så det er ikke fett. Og samboeren har bare jobbet en ettermiddag siden han begynte å studere etter jul. Men likevel klarer vi oss helt ok fortsatt. Vi må selvsagt tenke over hva vi kjøper, men vi føler ikke det som så stort tap. Om 3,5 år vil vi få det mye bedre Jeg mener at det aller meste går så lenge man vil og så lenge man kan ta konsekvensene på en ordentlig måte (dårligere råd feks). Sett opp budsjett og hvis han hvordan det kommer til å gå

[Anonym bruker]

Ja jeg og synes man må være enig før man evt begynner. For det kommer jo til å gå ut over oss alle. Vi kunne jo tenkt oss ferier med barna, hus osv, men det må ventes med om jeg begynner på skole eller i lære.

Jeg vet at skal jeg begynne på en utdannelse,så må det være på skolen. Har tidligere tatt nettstudier i almenn påbygg, og klarte kun å fullføre 2 eksamener derfra. Trenger rett og slett motivasjonen skolen gir meg.

Jeg tenker Bachelor som radiograf, eller i sosialt arbeid. Om jeg får læreplass så blir det helsefagarbeider- og kommer til å spesialisere meg i barnepleie(-med kreft osl).

 

Hadde det bare vert som før- da man kunne få jobb nesten hvor som helst og jobbet seg oppover, da hadde dette vert null problem. Men er helt umulig å få jobb som helsefagarbeider uten fagbrev nå til dags. Desverre.

 

HI

[Bustehue]

Jeg studerer og anser det på en måte som en del av min selvrealisering (elsker rett og slett faget og gleder meg til å begynne å jobbe). Men på den annen side tenker jeg også at det er verdi i det for barnet mitt også. Så jeg synes ikke man er egoistisk om man velger å utdanne seg, det er jo en investering for framtiden.