Hjelp! Jeg har blitt et hormontroll

[Anonym bruker]

Jeg er gravid i uke 26, syk med mykoplasma på 4. uke, og veldig sliten. Har fra før tre aktive gutter, og nå sliter jeg skikkelig med å holde humøret oppe.

 

De to minste guttene har vært krevende i det siste, og kombinert med kvalme, dårlig søvn og bekkenløsning blir det rett og slett for mye for meg. Av og til må jeg trekke meg tilbake for ikke å eksplodere.

 

Jeg prøver å gjøre hverdagen så enkel som mulig. Legger frem klær og smører matpakker på kvelden. Rydder så mye jeg orker (blir gal av rot), og planlegger måltider etc så langt det går. Prøver å stå opp en halvtime før resten av huset, slik at jeg kan slappe av, ta en kopp te, tenne lys og ha god tid på badet for å få en god start på dagen.

 

Allikevel merker jeg at jeg er vanvittig sur hele tiden, og må kosntant ta meg sammen for at det ikke skal gå utover familien. Prøver å skåne barna og mannen for det dårlige humøret mitt så godt jeg kan, men skulle så gjerne hatt overskudd til å nyte hverdagene sammen med de fine guttene mine.

 

Er det noen som har tips og råd å komme med til et vandrende hormontroll? Flere som har det slik, og hva gjør dere eventuelt for å lette plagene?

[mamma til 3 gullunger<3]

Hei!

Er i uke 37 og kjenner meg veldig igjen på det du skriver - desverre. I går la jeg meg ned og gråt for jeg har så dårlig samvittighet ovenfor mine barn, mann og familie for at jeg kan til tider vær så sur og grinete. Gleder meg sykt til å bli ferdi Med dette svangerskapet!

Det jeg har lært meg er å gå ut å ta en stor pust hvis ungene gjør noe som de egentlig ikke har lov til så jeg kan snakke til dem på en orntlig måte.

 

Du er ikke den eneste som går igjennom ett svangerskapet som ett hormontroll og vi får bare trøste oss med at det går over!

[Anonym bruker]

Takk for svar. Du er heldig som bare har ca tre uker igjen å ta deg sammen på Lykke til med innspurten!

 

Jeg synes det er slitsomt å hele tiden være klar til å trekke meg unna. Gleder meg til alt er over, og jeg blir den gode, gamle, blide meg igjen

 

Mannen min er heldigvis flink til å avlaste meg når han merker at det blir for mye, men jeg vil jo ikke at det skal gå så alt for mye utover ham heller. Han har foreslått å be om 20% sykmelding, for å ha en dag til å komme meg på. Jeg vil derimot ikke det, da jobben er den eneste arenaen jeg føler jeg fungerer på for tiden. Får vel bare bite tennene sammen, og vente til det går over av seg selv

[Anonym bruker]

Gjør du forresten noe aktivt for å "lette på trykket"? Lurer på om for eksempel trening kunne hjelpe, da det jo henger bra sammen med psykisk velvære. Litt vanskelig å trene med bekkenløsning og kvalme, men gjør gjerne mye for å slippe å ha det slik det er nå.

 

HI