Drives me crazy...hvem? En mann selvfølgelig;)

[Anonym bruker]

Har truffet en mann, problemet mitt er at jeg har et ganske fritt yrke og er opptatt og ledig om hverandre. Han derimot er kjempeopptatt i jobben sin og har en stor greie på gang i disse dager.

 

Så jeg lar han være litt i fred ang. sms og sånn, vi har kun truffet hverandre et par ganger og selv om feelingen var bra så er det jo veldig tidlig ennå.

 

Jeg tenkte vente til han tok kontakt med meg, men det gjorde han jo ikke (siden lørdag). Så i går så jeg han inne på nettstedet der vi traff hverandre og jeg merket at jeg tenkte at "så dette har han tid til, men sende meg en sms det "gidder" han ikke".

 

Vet det er dumt å tenke sånn, men jeg holdt det for meg selv og sendte han en sms. Fikk svar og det var greit nok. Men han gjør meg så utrolig usikker. Vet det er tidlig ennå, men noen ganger føler jeg litt at det er jeg som er pådriver til sms o.l., kanskje fordi han er opptatt, kanskje fordi han rett og slett ikke tenker halvparten på meg som jeg tenker på han (nå har jeg litt bedre tid da).

 

Jenter, få meg på rett kjøl igjen og gi meg noen retningslinjer som lar meg tenke litt anerledes, slik at jeg ikke helt henger meg oppi dette!!

[Anonym bruker]

He's just not that into you....

 

 

Tror desverre det er tilfelle mange ganger når man tror man har truffet en bra fyr, men som aldri eller sjelden gir lyd fra seg...

[Anonym bruker]

Hi

men han gir lyd fra seg. Bare ikke så ofte som jeg hadde ønsket, men nå hadde vel jeg ønsket varje dag og det vet jeg at han ikke har tid til.

Skjønner jo også at det er greit å ta det litt med ro, jeg mener, vi kjenner jo hverandre ikke så godt...

 

Orker ikke tenke den "he's just not that into you"...tror ikke det er tilfelle faktisk, men det vil tiden vise.

[Anonym bruker]

Det er jo veldig vanskelig å si.. enten er han faktisk ikke interessert (for det er jo faktisk som oftes sånn at mannfolka tar mye kontakt om de er det), eller så har han, som du sier, lite med tid.. men i og med at du ser han på nettsteder, så er det jo litt rart.

 

Vet bare med meg selv at da jeg var singel, så gav jeg fort opp de som ikke gav noe særlig med lyd fra seg.. føles så bortkasta om man skal prøve og prøve, men aldri komme noe vei.

 

Mitt råd er uansett at du lar han være, så sant han ikke skriver til deg.. om han er interessert, så kommer han til deg og da kan du evnt ta det derfra..

[Anonym bruker]

eller han har en familie på si og derfor så kan han ikke ta kontakt så ofte...

[Anonym bruker]

eller han har en familie på si og derfor så kan han ikke ta kontakt så ofte...

 

Hi...ja, muligheten er jo der, men jeg er redd det er jobben hans som opptar hans tid;)

[Anonym bruker]

Min erfaring er ihvertfall at er en mann intr. så kontakter han deg, dalig, uansett dårlig tid. det tar jo strengt talt ikke så lang tid å sende en sms. Jeg og mannen, møttes på et utested, hvor jeg jobbet, han var gjest. Det var helt klart noe der, og jeg må si noe som klisjè som kjærlighet ved første blikk opplegg. Vi snakket ikke så mye den kvelden, siden jeg var på jobb, og det var mye å gjøre. Men før han skulle reise hjem, så utvekslet vi nr. dette var en lørdag. Vi sendte ihvertfall 100 meldinger om dagen, om ikke flere de neste tre dagene før vi møttes igjen på tirsdag. Og det ble fortsatt en god del meldinger om dagen etter dette også. Litt over en mnd senere var vi kjærester. Et halvt år senere flyttet han inn til meg. nå tre år senere sitter vi her med en sønn på 6 mnd.

 

Poenget mitt er, min mann jobbet også, et sted hvor mobilen ikke er lov til å bruke faktisk, men han var såpass intr, at han snek seg bort, tok seg tid, og holdt kontakten. Jeg lot forresten han ta kontakten hver gang. Var litt kostbar. Vanskelig å si for sikkert om din situasjon. Men jeg ville nok ikke holdt pusten og gått og ventet hvis han ikke viser mer intiativ. Lykke til med kjærligheten:D

[Anonym bruker]

Min erfaring er ihvertfall at er en mann intr. så kontakter han deg, dalig, uansett dårlig tid. det tar jo strengt talt ikke så lang tid å sende en sms. Jeg og mannen, møttes på et utested, hvor jeg jobbet, han var gjest. Det var helt klart noe der, og jeg må si noe som klisjè som kjærlighet ved første blikk opplegg. Vi snakket ikke så mye den kvelden, siden jeg var på jobb, og det var mye å gjøre. Men før han skulle reise hjem, så utvekslet vi nr. dette var en lørdag. Vi sendte ihvertfall 100 meldinger om dagen, om ikke flere de neste tre dagene før vi møttes igjen på tirsdag. Og det ble fortsatt en god del meldinger om dagen etter dette også. Litt over en mnd senere var vi kjærester. Et halvt år senere flyttet han inn til meg. nå tre år senere sitter vi her med en sønn på 6 mnd.

 

Poenget mitt er, min mann jobbet også, et sted hvor mobilen ikke er lov til å bruke faktisk, men han var såpass intr, at han snek seg bort, tok seg tid, og holdt kontakten. Jeg lot forresten han ta kontakten hver gang. Var litt kostbar. Vanskelig å si for sikkert om din situasjon. Men jeg ville nok ikke holdt pusten og gått og ventet hvis han ikke viser mer intiativ. Lykke til med kjærligheten:D

 

HI

Ingen med erfaring fra det motsatte da? At mannen kanskje virket uinteressert, men var det ikke. Det var bare sånn han var...????

[Anonym bruker]

Jeg mener det har litt å si hvor desperat han er etter å få seg kjæreste og. Altså, noen mannfolk er kjempedesperate og sender meldinger i hytt og pine når de blir interessert, mens andre er litt mer laidback og tar ting litt etterhvert. Det vil ikke si at han ikke er interessert om han kun sender mld innimellom, men kan hende han ikke stresser noe med det og ser tiden litt an. Han har kanskje fullt liv ved siden av med jobb, interesser og kompiser. Det er noen som har forferdelig god tid når det kommer til dating og jeg kjente det irriterte meg voldsomt da jeg var singel

Møtte en fyr én gang, og så snakket jeg ikke med han igjen på over en mnd tror jeg, før han plutselig sendte melding, og fra da var vi hot and heavy en tid før han plutselig datt litt av igjen, og sånn gikk det en stund. Tror ofte vi bare er forskjellig skrudd sammen og at vi jenter generelt er myyyyye flinkere til å tolke, vri og vende på ting, overdramatisere og lengte enn det gutta er.

Hvis du vil ha et sikkert svar så må du nesten bare spørre om han er interessert i å se om det kan bli noe mer etterhvert. Er nok ingen her inne som kan gi deg et sikkert svar, dessverre

[Anonym bruker]

Fatter ikke at dere gidder å ture rundt med menn som dater på nett. 99% av de er crap.

Menn av kvalitet trenger ikke en data for å få seg dame. Herregud!

Det svært mange menn derimot vet er at nettdating er en gigantisk boltreplass for å leke med de mangfoldige tusen desperate alenemødrene som tror de finner lykken på nett.

Jeg hadde aldri fornedret meg til å snakke med de køddene på disse sidene.

Enten har denne fyren allerede ei på kroken eller så er han rett og slett ikke mer interessert.

[Anonym bruker]

Mange menn er svært polygame på nettdating.

Du er nok en av flere.

[Anonym bruker]

Fatter ikke at dere gidder å ture rundt med menn som dater på nett. 99% av de er crap.

Menn av kvalitet trenger ikke en data for å få seg dame. Herregud!

Det svært mange menn derimot vet er at nettdating er en gigantisk boltreplass for å leke med de mangfoldige tusen desperate alenemødrene som tror de finner lykken på nett.

Jeg hadde aldri fornedret meg til å snakke med de køddene på disse sidene.

Enten har denne fyren allerede ei på kroken eller så er han rett og slett ikke mer interessert.

 

Det er en fin måte å utvide horisontene på på sjekkefronten. Det går an å se litt lenger enn det lokale utestedet eller vennegjengen Mannen min bodde 7 timer unna da vi traff hverandre på nett, og hadde det ikke vært for nettdating hadde vi sannsynligvis aldri møttes. Det er faktisk mye bra mannfolk på nettdating, men det gjelder å tørre og risikere og møte noen drittsekker og rundbrennere før du finner drømmemannen. Og så gjelder det selvsagt å holde hodet kaldt og ikke sluke i deg alt de skriver før du har blitt kjent med de utenfor nettstedet.

[Anonym bruker]

Fatter ikke at dere gidder å ture rundt med menn som dater på nett. 99% av de er crap.

Menn av kvalitet trenger ikke en data for å få seg dame. Herregud!

Det svært mange menn derimot vet er at nettdating er en gigantisk boltreplass for å leke med de mangfoldige tusen desperate alenemødrene som tror de finner lykken på nett.

Jeg hadde aldri fornedret meg til å snakke med de køddene på disse sidene.

Enten har denne fyren allerede ei på kroken eller så er han rett og slett ikke mer interessert.

 

Det er en fin måte å utvide horisontene på på sjekkefronten. Det går an å se litt lenger enn det lokale utestedet eller vennegjengen Mannen min bodde 7 timer unna da vi traff hverandre på nett, og hadde det ikke vært for nettdating hadde vi sannsynligvis aldri møttes. Det er faktisk mye bra mannfolk på nettdating, men det gjelder å tørre og risikere og møte noen drittsekker og rundbrennere før du finner drømmemannen. Og så gjelder det selvsagt å holde hodet kaldt og ikke sluke i deg alt de skriver før du har blitt kjent med de utenfor nettstedet.

 

...det er omtrent som dating i hverdagen, med andre ord

[Anonym bruker]

HI

 

Jeg venter meg egentlig ikke at han skal falle for meg 100 % etter et par møter og litt chatting på nett.

 

Men så fantastisk var han ikke, at han kunne velge og vrake. Så om han vraker meg så blir det hans loss og ikke mitt. Men inntil da så må jeg innrømme at han vekket noen følelser hos meg som jeg ikke hadde kjent på lenge og bare det er jo litt godt da. Men jeg kommer ikke til å legge meg langflat etter han bare pga av det. Litt intenst nå i begynnelse, så dabber det nok av fra min side også om det ikke blir noe ytterligere respons fra hans side. Og slik går dagan....

 

Men takk for svar, jeg ser jo klart at det kun er jeg selv som kan vite om hvor denne situasjonen går hen, og jeg får nok ikke brev i posten om at dette er trygt løp og meant to be. Men så er jo det en del av gamet også....og ikke vite. Ellers så hadde det ikke blitt noe spennende...

[Anonym bruker]

Holder fortsatt på min påstand om at godfiskene ikke dater på nett.

Svogeren min dater på nett. I første øyenkast et superkupp.

Men han er sjuke satan sjøl.. full av psyyyke diagnoser.

Alle menn er ikke slik. Men det er noe umandig med nettdating.

Jeg synes også menn som er veldig aktiv på Facebook er litt pussig. En kjerringgreie.

[Anonym bruker]

Jeg mener det har litt å si hvor desperat han er etter å få seg kjæreste og. Altså, noen mannfolk er kjempedesperate og sender meldinger i hytt og pine når de blir interessert, mens andre er litt mer laidback og tar ting litt etterhvert. Det vil ikke si at han ikke er interessert om han kun sender mld innimellom, men kan hende han ikke stresser noe med det og ser tiden litt an. Han har kanskje fullt liv ved siden av med jobb, interesser og kompiser. Det er noen som har forferdelig god tid når det kommer til dating og jeg kjente det irriterte meg voldsomt da jeg var singel

Møtte en fyr én gang, og så snakket jeg ikke med han igjen på over en mnd tror jeg, før han plutselig sendte melding, og fra da var vi hot and heavy en tid før han plutselig datt litt av igjen, og sånn gikk det en stund. Tror ofte vi bare er forskjellig skrudd sammen og at vi jenter generelt er myyyyye flinkere til å tolke, vri og vende på ting, overdramatisere og lengte enn det gutta er.

Hvis du vil ha et sikkert svar så må du nesten bare spørre om han er interessert i å se om det kan bli noe mer etterhvert. Er nok ingen her inne som kan gi deg et sikkert svar, dessverre

 

Jeg vil bare si at min mann ikke var eller virket desperat på noen som helst måte, vi var ingen av oss desperate. Men som sagt det klikket med en gang vi møttes, og vi sendte meldinger om alt og ingenting. det var ikke bar, hei hva gjør du og hvordan går det type meldinger. Men er enig med deg, det finnes oss menn som tar ting litt mer med ro og ser ann litt. Ville bare fortelle historien min, hvor han viste tydelig intr. ved å ta seg tid til å holde kontakten med meg. Jeg var nettopp ute av et forhold, var på ingen måte egentlig intr. å gå inn i et nytt så fort. Men man kan ikke styre hvem man møter, og slik som det er nå, så mener jeg at jeg møtte mannen i mitt liv.