Anonym bruker Skrevet 7. mars 2012 #1 Skrevet 7. mars 2012 4 barn. 1: Selvmordforsøk bak seg, slåss. 2: Kutter seg, slåss. 3: Angst, ukontrollert sinne. 4: Ukontrollert sinne, skulker.
iskaffe ♂ ♀ Skrevet 7. mars 2012 #2 Skrevet 7. mars 2012 er det barna som holder på sånn?? Stakkars barn, håper de får hjelp :/ Vet akkurat hvordan det er selv.....
Kliko Skrevet 7. mars 2012 #3 Skrevet 7. mars 2012 Jeg syns det er veldig vanskelig å mene noe som helst om denne familien av flere grunner: - De kan ha hatt en vanskelig fortid, som gjør at de sliter psykisk ( kanskje bodd i land med krig, missbruk, misshandling osv). - De kan være at du tror du ser noe som ikke helt stemmer. - Det kan være mye du ikke vet - Vi aner ikke alder - Det kan være genetiske feil /diagnoser Så jeg gidder ikke å synse noen ting om denne familien her.
Mamma til tre gullunger Skrevet 7. mars 2012 #4 Skrevet 7. mars 2012 At de burde fått hjelp fra barnevernet for lenge siden...
Anonym bruker Skrevet 7. mars 2012 #5 Skrevet 7. mars 2012 Jeg tenker at jeg håper de får den hjelp de trenger. Det kan hende at et eller flere av barna har diagnoser, eller uoppdaget slike. Det kan hende at de har et barn som har vært gjennom noe og sliter og fordi foreldrene da blir veldig opphengte i å ta seg av dette barnet føler de andre at de faller litt mellom to stoler , vil ha samme oppmerksomhet og tyr til samme type atferd. Det kan jo også hende at de kommer fra et land med krig eller annet stort tramatisk. Men selvsagt det kan også hende at foreldrene er utrolig dårlige mennesker og foreldre. Men det er overhode ikke noe selvfølge. Jeg har et diagnosebarn, dette barnet krever mye og det er jaggu ikke lett bestandig å se til at søsken får alt de trenger av oppmerksomhet, og ikke på noen måte føler seg glemt eller mindre verdt. Selv om jeg har veldig fokus på at det ikke skal bli slik. Fordi barnet med diagnose krever det det krever. Utagerende atferd, trening som tar en del tid også videre. Jeg hadde en søster som utviklet anorexia når jeg var ganske ung, jeg husker hvor mye oppmerksomhet hun fikk og hvor mye av de få pengene vi hadde gikk til ting hun ønsket seg og trengte etter at dette ble oppdaget. Slik at det ble mye mindre på oss av både tid, oppmerksomhet og ting som kostet penger. Det var mange ganger jeg funderte på om jeg sluttet å spise også, eller om jeg kuttet meg ville jeg da få noe mer jeg også. Heldigvis hadde jeg sperrer som gjorde at det ikke gikk så langt. Men jeg ser klart at det kan skje at en ung hjerne velger dette som vei. Og ikke minst tenker jeg at det må være fryktelig slitsomt for disse foreldrene å bekymmre seg og skulle takle 4 barn med så store problemer.
:) liris Skrevet 7. mars 2012 #6 Skrevet 7. mars 2012 At istedenfor å dømme, burde det ha blitt gjort en innsats for å hjelpe.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå