Gå til innhold

Hva er greia med å få så mange barn?


Anbefalte innlegg

Skrevet

Kjenner noen få som fortsetter å få unge etter unge etter unge, og skjønner ikke helt opplegget! En ting er i de tilfellene der foreldrene virkelig følger opp ungene på en god måte uansett antal, men i ihvertfall et av tilfellene jeg kjenner til, går ungene omtrent for lut og kaldt vann så fort de passerer 3-4 år... Virker som om foreldrene er hekta på graviditet og baby, og dermed "avhengige" av å få barn pga det..

Skjønner jo at det er morsomt med barn og at det er fint for unger å vokse opp med søsken, men kan ikke tenke meg at det er så stas å vokse opp med 5-6-7 søsken og aldri få alenetid med foreldre, og aldri ha foreldre på sidelinja på håndballkamp e.l.

Jeg har ikke mange, men heller ikke enebarn! Tenker at det kunne vært morsomt med en eller to til innimellom men realiteten er at jeg syns jeg har nok med oppfølgingen av de jeg har fått utdelt! :D Det tar jo tid å være tilstede for 2 stk også..

Videoannonse
Annonse
Gjest Hemmeliganonym
Skrevet

Jeg skal ha maks 2 unger og jeg gleder meg til barnet jeg har nå blir eldre og forstår mer osv. :)

 

Husker det var en i klassen min som hadde 17 søsken. Og i tillegg var han onkelen til en annen som gikk i klassen min :P

Skrevet

Det har jeg også lurt på! Kanskje de leter etter "den perfekte utgaven"? :P

Skrevet

Hver sin lyst, kapasitet, standard og selvinnsikt.

 

Vi ønsker oss 4, syns det er passelig for oss. Vi har høy standard på det meste og relativ god kapasitet. Men vi brenner for det begge to og har ikke et enormt behov for egentid/kjærestetid, det tar vi på kveldstid når barna er i seng, og etterhvert blir de jo store og det ordner seg av seg selv.

Skrevet

Jeg har tre. Sistemann var en glipp, for jeg tenker som deg, at to-tre barn er max av hva jeg kan klare å følge opp. På den måten jeg ønsker å følge barna mine opp, vel å merke! Jeg er derimot veldig fornøyd med treerbanden min, og ser at andre mennesker uten problemer kan følge opp 5-6 barn, fordi de er annerledes skrudd sammen enn meg. Jeg kjenner ingen med 4-5 barn som IKKE følger dem ordentlig opp, faktisk. Tvert imot, de fleste er det man kan kalle ressurspersoner.

Skrevet

Fordi noen må faktisk føre befolkningen videre. Når Oslo-damene i gjennomsnittet får 0,8 barn, blir det lite av reproduksjon... Jeg har hørt da jeg ble helt alene med 2 stk at det var sååå mye arbeid, man ble sååå sliten... opplevde aldri det fordi jeg er strukturert, har rutiner, god på å planlegge og sette prioriteter etter viktigheten. Kunne glatt hatt et par til, her står det på samboeren min :D

Gjest Tutt1-2-3!
Skrevet

Jeg har sagt stopp etter at nr.3 kom til verden for snart ett år siden! Kunne nok innerst inne tenkt meg en til jeg da, MEN nå er det 10 år mellom eldste og yngste, og jeg syns det holder! Har lyst på et "liv etter ungene" også, kanskje som bestemor om jeg er heldig! :D

 

Og det tar mye tid dette her, så da får det holde med 3!

Skrevet

jeg kunne gjerne tenke meg flere barn. har to nå og kunne tenke meg to til. ...men det kan ikke mannen min tenke seg så da får vi se hva det blir til.

har selv mange søsken og kan ikke tenke meg at mine barn ikke skal få den gleden. men mannen min har også mange søsken og han har motsatt opplevelse enn meg fra det å ha flere søsken. men kanskje vi kan kompromisse på en til om et par år.

 

jeg er generelt en forkjemper for at folk må få flere barn. barn er framtiden :-) men jeg er helt enig i at mange barn krever at man har overskudd til oppfølging.

Skrevet

Tja... Vi har 3 barn, og mannen er helt ferdig. Jeg derimot, skulle gjerne hatt en eller to til;) Jeg kan legge til at jeg IKKE er avhengig av graviditet og baby. Jeg kan egentlig ikke kan fordra å være gravid, og selv om jeg synes babyer er verdens nydeligste skapninger så trives jeg best med litt større/eldre barn.

 

Jeg tror ikke det hadde blitt noe problem å følge opp en eller to til jeg..

Skrevet

Vi venter nr. 4. Nå er ikke det såå mange da men.

Kjenner også dessverre flere flerebarns familier som har flere unger der ungene ikke har fritidsaktiviteter og en av foreldrene har aldri vært i jobb osv. å syns det da er ganske egoistisk å få så mange barn. Så er enig med deg.

 

Men som ei skriver over her, vi er skrudd sammen veldig forskjellig. Jeg er opptatt av at jeg skal klare å ta meg av alle barna mine om noe skulle skjedd mannen min. Derfor stopper det nå. Men denne er også litt attpåklatt nettopp fordi ting blir enklere når ungene blir over 5. Det er ennå mere oppfølning på aktiviteter men morrastell og kveldstell er jo en drøm nå. Så da ønsket jeg meg en til. Mannen var enig. Barna våre har 3 forskjellige aktiviteter hver så blir mye logistikk i hverdagen. Men vi liker hektiske dager og har veldig mange venner som syns ungene våre er med på mye mere enn de ville klart med 1-2 unger. Vi spiser så og si alltid middag i lag (hektisk mange gang JA). å både jeg og mannen min passer på å la ungene være alene med mamma eller pappa på tur, på rundgang. Med meg er det veldig populært å dra å shoppe, blir kanskje ikke så mye pengebruk men en flott tur da det er 1 time til storsenteret. Pappaen koser seg med de i slalom bakken o.l.

 

Vi er begge i 100 prosent jobb, og akkurat derfor er dette mulig å gjennomføre. For unger koster peng.

 

Så alle foreldre er forskjellige men er veldig enig med deg at man ikke får flere unger enn man klarer å føle opp. Det bør være det man tenker mest over.

Gjest Tullmusa83
Skrevet

Jeg er mammas eneste mens pappa har 6 barn til. De 6 andre er helsøsken. For meg var det et såre kaos og bare rop, slåssing og suttring hos pappa med alle unga. Jeg ønsker meg bare to unger mens flere av søskenene mine som vokste opp i dette husker selskap og fellesskap å alltid noen å leke med og ønsker seg minst 3 helst flere. Med tanke på at norge kun har befolkningsvekst grunnet innvandring der 90% er menn. Vil jeg tro at vi er avhengig av de som er villig til å få litt flere barn enn gjennomsnittet, men selfølgelig forutsetter dette at de tar vare på barna sine og oppdrar dem, men får oss som ikke er en del av så store familier kan nok ting se litt ukontrolerte ut selv om det ikke nødvendigvis er sånn.

Skrevet

Jeg er vokst opp i en søskenflokk på åtte, og vi har blitt fulgt godt opp alle sammen. Men nå hadde vi en regel om at vi fikk være med på maks en aktivitet hver, slik at foreldrene mine hadde tid og kapasitet til å følge opp alle.

Det skal sies at på alle ting vi var med på var stort sett foreldrene mine med, på alt fra kjøring til fotball til foreldrevakt på korpsturer. og hvem andre enn mine foreldre gadd å hente vennegjengen fra kino en fredagskveld eller da vi var ute på byen som atten-åringer. Faktisk ingen!

Nå som vi er voksne, har vi et fantastisk godt samhold, selvsagt er ikke alle med hverandre like mye, men vi finner på veldig masse sammen alle sammen.

Eneste negative er at foreldrene mine aldri har hatt tid til å pleie egne interresser, hverken hobbyer eller å ha en rolig kveld alene hjemme.

Lydnivået er en tilvenningsak, jeg misliker at det er helt stille i huset, mens mannen min er helt utslitt etter en helg med 'gjengen min'. Lydnivået er definitivt ikke blitt lavere med alle barnebarna som er kommet nå ;)

Jeg venter tredje nå, som blir sistemann. Kunne gjerne tenkt meg en stor barneflokk, men har lyst til å ha litt tid til meg selv også i løpet av de neste tyve årene!

Skrevet

vi har to og skal kunn ha to.

grunnen til dette er at vi ikke ønsker og ta oss vann over hode,

barna er det to år mellom.

 

føler vi får fulgt opp barna, og har det romslig ellers.

Skrevet

Vi skulle bare ha en til, men det ble tvillinger. Har mer enn nok med tre barn.

Kjenner en som har 6 barn, dessverre følger de ikke opp noen av ungene. Trist å se på.

Skrevet

Det er så jævla morsomt å lage de skjønner du :D her skal det komme en tredjemann etterhvert og mannen har enda to fra før :o

Gjest Tutt1-2-3!
Skrevet

Det er så jævla morsomt å lage de skjønner du :D her skal det komme en tredjemann etterhvert og mannen har enda to fra før :o

 

Sant at det er svinaktig morsomt å lage dem! :P MEN det er jammen enda morsommere å tørrtrene syns nå jeg da! :D Bare kos, og ikke kvalme, halsbrann, bekkentrøbbel osv osv som dessert! :P

Skrevet

Jeg er vokst opp i en søskenflokk på åtte, og vi har blitt fulgt godt opp alle sammen. Men nå hadde vi en regel om at vi fikk være med på maks en aktivitet hver, slik at foreldrene mine hadde tid og kapasitet til å følge opp alle.

Det skal sies at på alle ting vi var med på var stort sett foreldrene mine med, på alt fra kjøring til fotball til foreldrevakt på korpsturer. og hvem andre enn mine foreldre gadd å hente vennegjengen fra kino en fredagskveld eller da vi var ute på byen som atten-åringer. Faktisk ingen!

Nå som vi er voksne, har vi et fantastisk godt samhold, selvsagt er ikke alle med hverandre like mye, men vi finner på veldig masse sammen alle sammen.

Eneste negative er at foreldrene mine aldri har hatt tid til å pleie egne interresser, hverken hobbyer eller å ha en rolig kveld alene hjemme.

Lydnivået er en tilvenningsak, jeg misliker at det er helt stille i huset, mens mannen min er helt utslitt etter en helg med 'gjengen min'. Lydnivået er definitivt ikke blitt lavere med alle barnebarna som er kommet nå ;)

Jeg venter tredje nå, som blir sistemann. Kunne gjerne tenkt meg en stor barneflokk, men har lyst til å ha litt tid til meg selv også i løpet av de neste tyve årene!

Siterer denne fordi den var helt motsatt av det jeg hadde tenkt å skrive, bortsett fra de første ordene.

Min oppvekst er heller preget av at mora mi var hekta på graviditet og babytid, men glemte/mistet interessen/hadde ikke tid mer så fort vi var ferdige med bleier.

Jeg har fått minimalt med oppfølging hjemmefra, og hvis jeg ville være med på fritidsaktiviteter så var jeg bare til bry.

Mora mi var bare opptatt av den/de minste, og sine egne interesser.

Faren min var på jobb døgnet rundt for å forsørge hele hurven.

 

Mora mi har forøvrig like liten interesse for barnebarna over 4 som hun hadde for sine egne barn.

 

 

Jeg har ingen planer om å få mer enn 2, og når nr 2 er ute så skal enten jeg eller mannen min steriliseres.

Skrevet

Jeg har 4, ingen problemer med å følge de opp. Klare grenser, gode rutiner og masse kjærliget :) Vi begge var enig om det så vi tar like mye tak i hus, hjem og barn i tillegg til fulle jobber.

 

Har en venninne som har to og sier selv hun skulle ønske hun hadde min kapasitet og struktur.

 

Har alltid elsket barn og det er 10 år mellom eldst og yngst så vi har de godt spredt. De koser seg masse sammen. Føler ikke de har det noe verre enn andre barn, derimot så vet jeg om opp til flere familier med ferre barn som ikke følger opp som oss.

 

Forskjell på folk har det alltid vært! :)

Skrevet

4 er en ting, jeg mente mange (som i 6-7-8)!

Jeg har selv vokst opp med 3 søsken, og syns ikke 4 er mange! :P

Skrevet

Det er jo noen som er veldig religiøse, og får mange barn av den grunn. Enten fordi barna er guds undre, eller fordi man tar det man får, eller fordi det er forbudt med prevansjon. Eller en salig blanding!

 

Jeg tenker at vi skal ha to-tre. Nå er nummer to på vei, men det var ikke bare-bare å få det til, så det ikke alle forundt å få mange barn.

Skrevet

Ser for meg at jeg kan finne på å ønske meg en attpåklatt om 5 år, å da kan du banne bein på at det blir tvillinger! Haha! Da har jeg plutselg blitt en av 'de' med 6 barn!? :P

 

Ha en flott aften damer! :)

Skrevet

Jeg er vokst opp i en søskenflokk på åtte, og vi har blitt fulgt godt opp alle sammen. Men nå hadde vi en regel om at vi fikk være med på maks en aktivitet hver, slik at foreldrene mine hadde tid og kapasitet til å følge opp alle.

Det skal sies at på alle ting vi var med på var stort sett foreldrene mine med, på alt fra kjøring til fotball til foreldrevakt på korpsturer. og hvem andre enn mine foreldre gadd å hente vennegjengen fra kino en fredagskveld eller da vi var ute på byen som atten-åringer. Faktisk

ingen!

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Ble veldig glad da jeg leste denne, da jeg med stor sikkerhet tørr å påstå at det er i tråd med hva mine barn svarer på slike spørsmål :)

 

Det er ofte vi som henter, bringer og følger opp både våre og endres barn. Hjemmet vårt er åpent og jeg har ikke tall på hvor mange samtaler jeg har hatt med ungdommer som har behov for voksenkontakt som har vært innom. Barna kom ikke på en og samme tid, de lærer seg å ta hensyn til andre og sosialiseres inn i en stor omsorgsarena- blir empatiske og dyktige ift kommunikasjon. Jeg var hjemme med de 4 største og har undertiden gjennomført 3 år på høyskole og 2 på universitet. Det har vært min "alenetid". Jeg er bevisst ift å prioritere alenetid med hver og en av dem! Vi planla ikke en barneflokk på 7, men angrer overhodet ikke :)

 

Jeg har vært bevisst på å ha minst mulig støy inne og opptatt av å ha orden. Mine venner mener vi har et ekstra gir:)

 

Heldigvis deler barna våre felles interesse innen toppidrett, noe som gjør at vi slipper å kjøre over hele byen til enhver tid...

 

 

Nå som vi er voksne, har vi et fantastisk godt samhold, selvsagt er ikke alle med hverandre like mye, men vi finner på veldig masse sammen alle sammen.

Eneste negative er at foreldrene mine aldri har hatt tid til å pleie egne interresser, hverken hobbyer eller å ha en rolig kveld alene hjemme.

Lydnivået er en tilvenningsak, jeg misliker at det er helt stille i huset, mens mannen min er helt utslitt etter en helg med 'gjengen min'. Lydnivået er definitivt ikke blitt lavere med alle barnebarna som er kommet nå ;)

Jeg venter tredje nå, som blir sistemann. Kunne gjerne tenkt meg en stor barneflokk, men har lyst til å ha litt tid til meg selv også i løpet av de neste tyve årene!

Skrevet

* nei å nei, her ble svaret mitt stående mitt i ditt innlegg, å får ikke redigert det ;)

Skrevet

Det er så jævla morsomt å lage de skjønner du :D her skal det komme en tredjemann etterhvert og mannen har enda to fra før :o

 

Sant at det er svinaktig morsomt å lage dem! :P MEN det er jammen enda morsommere å tørrtrene syns nå jeg da! :D Bare kos, og ikke kvalme, halsbrann, bekkentrøbbel osv osv som dessert! :P

 

Nå syns nå jeg, gud hjelpe meg altså, at det også er ganske kos :) Selv med hyperemesis og bekkenløsning!

 

Barn og familie er rikdom for meg <3

Skrevet

Det har jeg også lurt på! Kanskje de leter etter "den perfekte utgaven"? :P

 

Ja der traff du nok spikeren....! Hvis du tror det, er du jo mindre intelligent eller veldig trangsynt.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...