Klassemiljø

[Anonym bruker]

I klassen til min datter (1. klasse) er det to jenter som går mye alene, både i friminuttene og etter skolen. Begge vil gjerne leke med min datter, helst hele tiden, men det har ikke min datter så lyst til. Hun har andre venner som hun har kjent i mange år og som hun heller vil bruke mer tid sammen med. Etter skoletid foretrekker hun også å være alene ofte. Sier også "nei" til bestevenninnen ganske ofte.

 

Dette dreier seg ikke om mobbing, bare at disse to ikke er har så mange å være sammen med som de andre. Hvordan bør vi foreldre forholde oss for at alle skal ha det bra i klassen?

[Anonym bruker]

Ingen som har formeninger om hva vi kan gjøre for at alle skal trives og ha det godt på skolen?

[Anonym bruker]

Hva med å prøve å arrangere noe med hele klassen, og da feks dele inn i noen grupper, "gruppearbeid/prosjekt", hvor de som ikke vanligvis er sammen får blitt litt bedre kjent?

 

Ha en dialog med barna om viktigheten av at alle blir inkludert!

 

Og, jeg husker selv fra mine egne skoledager, at vi hver fredag hadde samling hvor vi pratet om ting, og disse stundene var veldig gode, og vi ble veldig sammensveiset som klasse.

 

La klassen få ett felles "prosjekt" som gjør de stolt av akkurat sin klasse, og hvor alle blir inkludert.

 

Ikke så lett det her..

[Anonym bruker]

Snakke med barna om hvordan det føles å være alene, å være utenfor. At vi ofte ikke tenker over hvordan det oppleves for andre når de ikke får lov til å være med i lek med de andre barna. Utestengelse kan være vel så vondt som ren mobbing, og barna må lære å ta vare på, og inkludere hverandre. De er jo unge, så det er ikke alltid så lett å forstå at det kan være like ille å holde noen utenfor, som å plage dem direkte.

[Mamma til tre gullunger]

Nå vet jeg ikke hvor mange elever, evt. jenter, det er i klassen til datteren din. Men jeg mener det er både foreldrenes og lærerens rolle at alle ungene har det bra på skolen og bidra til klassemiljø. Derfor har jeg med jevne (og ujevne) mellomrom tatt med klassekameratene, stort sett jenter, til datteren min hjem sånn at de blir godt kjent og får en relasjon uten at andre er tilstede. Dette har fungert veldig bra og så lenge ungene er så små enda, så er det utrolig mye vi voksne kan bidra med. Derfor leker datteren min nesten med alle jentene i klassen, om ikke samtidig, så iallfall i løpet av uka...

Endret 7. mars 2012 av bkh-mamma til to-snart tre

[3småtroll♥]

Jeg ville faktisk snakket med læreren jeg

Ene datteren vår hadde to jenter som ville leke med henne hele tiden. Hun lekte med de, men ville også gjerne leke med andre og bli kjent med flere. Hun kjente ingen i klassen da hun startet på skolen. Disse to jentene ville ikke gi seg og det ble til slutt til et problem da de var ekstremt intense...

Ikke noe vondt om jentene, men det ødela for min datter. Da jeg snakket med læreren viste det sseg at hun hadde sett det og at hun så at min datter var sliten og "ble spist opp" av disse.

Hun satt igang div. tiltak som gjorde at disse jentene også lekte med andre barn i klassen og at vår jente også fikk velge litt hvem hun lekte med;)

Nå går de i 2.klasse og de har et kjempegodt miljø i klassen der alle blir inkludert:)

Er ikke lett å være utenfor, men det skal heller ikke være slik at en elev må passe på enkelte elever heller..

Det er de voksne sitt ansvar, men det er jo ikke sikkert at de vet at dette er et problem så jegsyn du burde ta det opp!

[Anonym bruker]

Det er ikke snakk om direkte utestengelse slik jeg oppfatter det, men disse to ønsker egentlig bare å leke med noen få av de andre jentene. De spør svært sjelden om å få være med og de er ikke interesert i å leke med hverandre for eksempel. De er helt avhengi av å bli invitert med i leken.

 

Nå har jeg selvfølgelig bare min datters beskrivelse av situasjonen. Det kan godt hende historien hadde vært litt forskjellig om den kom fra de to jentene.

[Anonym bruker]

Er ikke lett det der:( Når jeg gikk på barneskolen hadde vi også 2 jenter som aldri ville være med oss andre. Ikke viste vi så mye interesse heller når de aldri ville noe. Lærerne hadde ofte møter med hele klassen, og gjerne også med bare oss jentene, for å få inkludert disse to. Disse to var heller ikke sammen de to alene. Men jeg tror på en måte at hele situasjonen ble verre når læreren hadde sånne møter. Hun ene flyttet ganske fort så jeg vet ikke hvordan det gikk med henne. Den andre jenta følte seg veldig utsatt på disse møtene tror jeg. Hun ble snakket høyt om foran alle jentene, også om hvorfor hun ikke ville og hvordan hun skulle få være med. Dette måtte hun svare høyt på foran alle jentene, og vi måtte svare tilbake på hvorfor hun ikke fikk være med og hva vi kunne gjøre annerledes. Hun svarte som regel vet ikke, og vi svarte at vi prøver men hun vil ikke:( Dette gjorde at hun trakk seg enda mer tilbake. Hun ble nok ganske flau. Kan jo sies at hun heller ikke var norsk, og det var de fleste av oss andre. Men hun var en veldig søt tyrker, med blondt hår og blå øyne.

 

Jeg og hun ble etterhvert gode venner, fordi jeg oppsøkte henne alene på skolen. Da var vi ikke en hel gjeng som kom bort og spurte om hun ville være med. Hun følte nok at "gjengen" gjorde dette fordi de måtte. Det hjalp nok litt at hun og vi satt ved siden av hverandre, og var nesten naboer. Så jeg prøvde alltid å ta følge med hun til skolen, interesserte meg for maten hun hadde med, da vi andre ikke var vant til for eksempel tørre nudler med krydder på som lunsj:P Jeg startet også og invitere henne i bursdagene mine, og hun kom Jeg hang meg også på henne og gjorde "ingenting" i friminuttene sammen med henne, istedenfor å stå med "gjengen".

 

Men hun må jo ha likt meg også, siden hun lot meg komme innpå henne. Vi lekte ikke mye sammen på fritiden, selv om vi nesten var naboer da. Det var litt synd, men jeg fikk henne litt mer inkludert på skolen, og det var veldig koselig, siden jeg likte denne jenta veldig godt

 

Vet ikke om dette var noe hjelp, men skriver det uansett. Men nå skal det sies at jeg har alltid villet være meg, og aldri fulgt strømmen. Selv om de andre jentene hadde sånn og sånn klær, og gjorde sånn og sånn, trengte ikke jeg gjøre det samme, fordi jeg ikke ville. Ikke var jeg så altfor populær heller, men det blir man vel ikke når man ikke følger strømmen:( Tror nok dette, og at jeg alltid har hatt veldig forståelse for andre, samtidig som jeg er rett fram og sier det jeg mener uansett, har hjulpet på og komme inn på denne jenta:) Synd vi ikke har noe kontakt nå lengre:( Hun flyttet når vi begynte i 6 klasse.

[Anonym bruker]

Ta opp med klassekontaktene og lærer om å starte med organiserte vennegrupper.