begynne å studere med 5mnd baby?

[Anonym bruker]

Noen som har erfaringer med å studere med en 5mnd baby hjemme? Det dreier seg om et bachelorprogram ved universitetet. Mannen er også student, og jobber deltid. Når permisjonen min går ut, vil jeg også måtte jobbe litt ved siden av studiene.

[Anonym bruker]

Jeg kunne ikke klart det, men vi har obligatorisk oppmøte hver dag og har 5-6 timers dager + oppgaver, gruppearbeid, seminargrupper og pensumlesing.

Om dere ikke har obligatorisk oppmøte og ikke har så mange forelesninger om dagen så burde det gå bra, om ikke dine og mannens forelesningen kolliderer med hverandre og dere står uten barnepass.

[Gjest AnneS]

Jeg studerte med baby på 3,5 mnd pluss et barn på 2år. Studerte på høyskole.. For min del var det rett og slett et blodslit, og hadde jeg kunne valgt igjen hadde jeg ventet et par år. Lite søvn, konstant noe som henger over en, dårlig samvittighet osv.. Føler ikke jeg har hatt noe tid sammen med minsta da hun var baby Men hvis dere har kun et barn enda, så vil det sikkert bli annerledes. Nå er jeg selvfølgelig glad at jeg tok studiet, men angrer på at jeg ofret babytiden med ungen min, det var det verste. Den tiden får jeg aldri igjen jeg jobbet også ved siden av.

[Anonym bruker]

Jeg fikk barn på slutten av Bachelorstudiet mitt. Begynte på master da han var ca. 4 mnd. Det første semesteret kom jeg meg gjennom på et vis, men jeg gikk hele tiden på kompromisser med meg selv i forhold til husarbeid, meg selv, barnet mitt, studiene. Følte ikke at jeg klarte å være 100% mamma, og selvfølgelig ikke 100% student heller. Alt var bare kaos og jeg hadde dårlig samvittighet hele tiden.

Nå var mannen min mye bortreist mye i denne perioden også da.

Det neste semesteret ble ikke noe bedre, og jeg måtte tilslutt gi opp. Da var jeg langt nede. Fikk bhgplass til barnet og brukte flere mnd på å få hodet over vannet igjen.

 

Høsten etter var jeg klar igjen og er nå snart ferdig med masteren min. Synes fortsatt det er slitsomt, men nå har jeg kontroll (og bhgplass ikke minst...)

 

Jeg vil tro at det er mulig å klare det bedre enn hva jeg gjorde første gangen. Også følte jeg kravene ble større på master enn hva de var på bachelornivå. I tillegg stilte jeg altfor høye krav til meg selv. Er vant med å få gode karakterer, og klarte ikke gi slipp på dette. Nå har jeg endelig innsett at det er ok å få litt dårligere karakterer når jeg har et barn å ta vare på, og det gjelder selvfølgelig i enda større grad når man har barnet hjemme.

Hvis du har gode rutiner hjemme, og er forberedt på å bruke de fleste kveldene på studier, så klarer du det. Men jeg ville ikke håpet på noe sånn veldig sosialt liv utenom. Men det er jo ikke snakk om lang tid før du kan få bhgplass, evt. deltidsplass.

 

Ble litt rotete innlegg ser jeg, er litt trøtt i dag jeg.. Håper du skjønte noe av det

[Anonym bruker]

Jeg fikk barn på slutten av Bachelorstudiet mitt. Begynte på master da han var ca. 4 mnd. Det første semesteret kom jeg meg gjennom på et vis, men jeg gikk hele tiden på kompromisser med meg selv i forhold til husarbeid, meg selv, barnet mitt, studiene. Følte ikke at jeg klarte å være 100% mamma, og selvfølgelig ikke 100% student heller. Alt var bare kaos og jeg hadde dårlig samvittighet hele tiden.

Nå var mannen min mye bortreist mye i denne perioden også da.

Det neste semesteret ble ikke noe bedre, og jeg måtte tilslutt gi opp. Da var jeg langt nede. Fikk bhgplass til barnet og brukte flere mnd på å få hodet over vannet igjen.

 

Høsten etter var jeg klar igjen og er nå snart ferdig med masteren min. Synes fortsatt det er slitsomt, men nå har jeg kontroll (og bhgplass ikke minst...)

 

Jeg vil tro at det er mulig å klare det bedre enn hva jeg gjorde første gangen. Også følte jeg kravene ble større på master enn hva de var på bachelornivå. I tillegg stilte jeg altfor høye krav til meg selv. Er vant med å få gode karakterer, og klarte ikke gi slipp på dette. Nå har jeg endelig innsett at det er ok å få litt dårligere karakterer når jeg har et barn å ta vare på, og det gjelder selvfølgelig i enda større grad når man har barnet hjemme.

Hvis du har gode rutiner hjemme, og er forberedt på å bruke de fleste kveldene på studier, så klarer du det. Men jeg ville ikke håpet på noe sånn veldig sosialt liv utenom. Men det er jo ikke snakk om lang tid før du kan få bhgplass, evt. deltidsplass.

 

Ble litt rotete innlegg ser jeg, er litt trøtt i dag jeg.. Håper du skjønte noe av det

 

Ja, det hører også med til historien at jeg føler jeg har mistet mye tid med babyen min. Eller han har mistet tid med mamman sin, er vel mer riktig å si. Jeg klarte ikke å være den mammaen jeg gjerne skulle ønske. Han er idag veldig småspist, og jeg føler det har sammenheng med at jeg ikke var flink med han da han skulle begynne å spise mat (var utålmodig og inkonsekvent) og at jeg ga han puppen hver gang han pep.. Kan være han hadde blitt småspist uansett, men samvittigheten min er svart pga dette. Har jobbet med det i ett år etter og nå føler jeg endelig at han har et normalt forhold til mat, selv om han er småspist enda.

[SmellyCat]

Jeg tror det GÅR, men det blir et slit. Det kommer selvfølgelig an pÅ hva slags studier det er snakk om, og hvor mye avlastning du kan fÅ av samboer og evt. andre.

 

Jeg tenkte Å begynne pÅ masteren min mens jeg var hjemme i permisjon og ungen var 7/8mnd, men det var bare Å glemme. Ikke sov han om natta, mannen jobba alt for mye og vi var konstant utslitt, hele familien. Der var null overskudd til skole, og nÅr skal man egentlig studere med en liten en om man ikke har hjelp til pass? NÅr ungen sover? Noe som kan være alt fra neste ingenting til flere lurer pr.dag, men da har man ofte mye annet som ogsÅ venter. PÅ kvelden, utslitt etter en lang dag? Ikke veldig fristende...

 

For min del mÅtte jeg bare innse at det ikke gikk, men det kommer som sagt helt an pÅ studiet du velger og om du fÅr tid til Å faktisk studere inni alt det andre

[Anonym bruker]

Tusen takk for gode svar, folkens. Jeg ser at dette er noe å tenke nøye gjennom...

[L-8]

Jeg og samboeren min er begge studenter, og har et barn på halvannet år. Det har gått helt finfint! Som student er en jo mer fleksibel enn om man er i full jobb, så for oss har det vært en suveren tid hittil, der vi har fått mye mer tid med ungen enn de som jobber. Klart du greier det! Ved uni er det ikke så mye obligatorisk undervisning heller, så har du et touch av selvdisiplin kommer du jo langt med lesning på egen hånd. Et par timer pr dag med forelesninger er realiteten for meg ihvertfall, jeg går også på uni.

[trekkoppfugl]

Jeg studerte fra baby var ca 6mnd, et fulltidsstudie på universitetet. Hadde to tettpakkete dager med forelesninger og seminar i uken, hvor mannen, som også studerte, var hjemme. Pensumet på ca 2000 sider ble lest på bussen og om nettene, og oppgaver ble skrevet med baby på fanget og grøt på tastaturet. Jeg føler likevel at jeg fikk mye god tid sammen med babyen min, de resterende fem dagene i uken koste vi oss hjemme og i åpen barnehage, jeg holdt studiene til etter leggetid, og fikk besteforeldre til å passe natten til eksamenene. Vi fikk også hjelp på dagtid da jeg hadde viktige innleveringer.

 

Nå er han ett år, og har akkurat begynt i barnehage. Jeg må innrømme at jeg ikke hadde klart et til semester på samme måten, så heldigvis ordnet det seg

[trekkoppfugl]

Jeg studerte fra baby var ca 6mnd, et fulltidsstudie på universitetet. Hadde to tettpakkete dager med forelesninger og seminar i uken, hvor mannen, som også studerte, var hjemme. Pensumet på ca 2000 sider ble lest på bussen og om nettene, og oppgaver ble skrevet med baby på fanget og grøt på tastaturet. Jeg føler likevel at jeg fikk mye god tid sammen med babyen min, de resterende fem dagene i uken koste vi oss hjemme og i åpen barnehage, jeg holdt studiene til etter leggetid, og fikk besteforeldre til å passe natten til eksamenene. Vi fikk også hjelp på dagtid da jeg hadde viktige innleveringer.

 

Nå er han ett år, og har akkurat begynt i barnehage. Jeg må innrømme at jeg ikke hadde klart et til semester på samme måten, så heldigvis ordnet det seg

 

Jeg må legge til at mannen også fikk bonustid med babyen, og at LEILIGHETEN Så IKKE UT!Haha. Vi prioriterte lesing og kos. Og gikk på kafe i stedet for å ha besøk hjemme