Anonym bruker Skrevet 6. mars 2012 #1 Skrevet 6. mars 2012 Ja, jeg lurer litt på hvor "vanlig" dette er og hvilke årsaker som fører til det. Gikk alt bra etter snittet med mor og barn? Har du noen spesielt gode eller vonde tanker knyttet til denne fødselen?
Anonym bruker Skrevet 6. mars 2012 #2 Skrevet 6. mars 2012 De prøvde å få barnet ut med vakum og tang, men klarte det ikke. Da var jeg hysterisk og sloss for å komme meg vekk, en holdt hodet mitt nede, to holdt hendene mine fast, noen holdt beina og en lå oppå magen og prøvde å dytte ungen ut mens de brukte vakum og tang. Da det ikke gikk ble det katastrofesnitt. Alt gikk bra med meg og barnet etterpå, fysisk. Men jeg klarer ikke å ta GU uten beroligende. Får helt panikk. Har fått barn etterpå, da planlagt KS.
Anonym bruker Skrevet 6. mars 2012 #3 Skrevet 6. mars 2012 Jeg har. Under pressriene gikk pulsen til babyen ned. Kom opp når riene gikk over, men de begynte å forberede meg om muligheten for KS. Lå og hørte pulsen gå ned.. Plutselig la den seg på 40 og kom ikke opp igjen. 40 hos et spedbarn er nr før stans. Da trykket de på katastrofeknappen. Ble lagt i narkose og fra de trykket på knappen til babyen var ute gikk det 7 minutter. ( og op.salen er ikke i samme etasje) Alt gikk bra med babyen:) han hadde navlesnora rundt halsen og den var fir kort til å komme ut. Så hver gang jeg prlvde å presse han ut, strammet den til rundt halsen og pulsen gikk ned.. (skummelt) Og egentlig gikk det over all forventning med meg også, men var noe mørbanket og sliten etter først ha vært gjennom hele fødselen (fram til han skulle ut) og så ende med operasjon. Tok litt tid å komme seg ifht vaginal fødsel, men er veldig glad for at legen tok den avgjørelsen slik at ingen av oss fikk varige men:-)
magica fra tryll Skrevet 6. mars 2012 #4 Skrevet 6. mars 2012 Fikk hasteks på grunn av høy likestand. Dvs at babyen går skjevt inn i fødselskanalen og setter seg fast i bekkenet. Dette forløp helt udramatisk, selvom jeg var livredd! Alt gikk bra. Har født 2 ganger vaginalt før og 2 ganger vaginalt etterpå.
Anonym bruker Skrevet 6. mars 2012 #5 Skrevet 6. mars 2012 En venninne fikk katastrofesnitt da pulsen til ungen plutselig sank, var på overtid dette og det gikk drøye 5 min fra de trykket knappen til hun lå i narkose med buken sprettet opp et helt annet sted på sykehuset. Stakkars livredde pappaen i det kaoset der! Viste seg at morkaken delvis hadde sviktet siste dagene av svangerskapet, ungen hadde ikke fått næringen den skulle og han fikk en hjerneskade. Selv har jeg hatt et hastesnitt, men det er jo ingen dramatikk i et hastesnitt i forhold til et katastrofesnitt. Jeg fikk hastesnitt fordi ungen var stor og bekkenet mitt for smalt til at hun kunne passere.
Anonym bruker Skrevet 6. mars 2012 #6 Skrevet 6. mars 2012 På siste svkontrollen (gikk hos poliklinikken på sykehuset siden det jeg jobbet på sykehuset da),så fant de ikke hjertelyden til jenta mi. Ble tatt raskt med i et rom vedsiden av som hadde ul maskin,legen (som egentlig ikke skulle være på jobb) kom innom tilfeldig og han utførte ul på meg. Fikk beskjed om at jenta mi måtte ut med en gang.. Måtte springe gjennom hele sykehuset med 3jm, 4leger og noen sykepleiere rundt meg, og opp på kirurgisk. Der hadde de ikke fått alarmen så de tittet voldsomt på meg da jeg og teamet kom opp. Heldigvis var det en operasjonsstue med team ståendes klar til en annen pasient (ikke ks),så da fikk jeg den. Måtte kaste av meg klærna på gangen foran alle. Senga var så høy så jeg kom meg ikke opp selv, måtte ha hjelp. Husker at når jeg kjørte gjennom gangen så var jeg utenfor kroppen på en måte, alt skjedde så fort.som i en film. De hadde ikke tid til å vaske meg eller sette kateter. Siste jeg husker før narkosen var at legen stod klar med kniven og spurte om jeg var borte.. huff
Anonym bruker Skrevet 6. mars 2012 #7 Skrevet 6. mars 2012 På siste svkontrollen (gikk hos poliklinikken på sykehuset siden det jeg jobbet på sykehuset da),så fant de ikke hjertelyden til jenta mi. Ble tatt raskt med i et rom vedsiden av som hadde ul maskin,legen (som egentlig ikke skulle være på jobb) kom innom tilfeldig og han utførte ul på meg. Fikk beskjed om at jenta mi måtte ut med en gang.. Måtte springe gjennom hele sykehuset med 3jm, 4leger og noen sykepleiere rundt meg, og opp på kirurgisk. Der hadde de ikke fått alarmen så de tittet voldsomt på meg da jeg og teamet kom opp. Heldigvis var det en operasjonsstue med team ståendes klar til en annen pasient (ikke ks),så da fikk jeg den. Måtte kaste av meg klærna på gangen foran alle. Senga var så høy så jeg kom meg ikke opp selv, måtte ha hjelp. Husker at når jeg kjørte gjennom gangen så var jeg utenfor kroppen på en måte, alt skjedde så fort.som i en film. De hadde ikke tid til å vaske meg eller sette kateter. Siste jeg husker før narkosen var at legen stod klar med kniven og spurte om jeg var borte.. huff De hadde forresten klart å få ut jenta mi på bare 1 min..noe som var rekord for den legen visstnok (sikkert derfor jeg hadde enorme smerter tiden etterpå og)..
Anonym bruker Skrevet 6. mars 2012 #8 Skrevet 6. mars 2012 Etter 39 timer i fødsel hadde jeg bare 5 cm åpning.Var helt utslitt og pulsen til baby begynte å synke veldig.Da begynte folk å løpe rundt meg og det ble fullt kaos plutselig.Jeg var sjeleglad da de bestemte seg for at det var nok og ble i all hast trillet til operasjon.. Jeg håper inderlig på planlagt ks neste gang.De 39 timene var de værste i mitt liv.Lå med drypp på max i flere timer og det forsterker smertene noe så inn i hæl...
Anonym bruker Skrevet 6. mars 2012 #9 Skrevet 6. mars 2012 På siste svkontrollen (gikk hos poliklinikken på sykehuset siden det jeg jobbet på sykehuset da),så fant de ikke hjertelyden til jenta mi. Ble tatt raskt med i et rom vedsiden av som hadde ul maskin,legen (som egentlig ikke skulle være på jobb) kom innom tilfeldig og han utførte ul på meg. Fikk beskjed om at jenta mi måtte ut med en gang.. Måtte springe gjennom hele sykehuset med 3jm, 4leger og noen sykepleiere rundt meg, og opp på kirurgisk. Der hadde de ikke fått alarmen så de tittet voldsomt på meg da jeg og teamet kom opp. Heldigvis var det en operasjonsstue med team ståendes klar til en annen pasient (ikke ks),så da fikk jeg den. Måtte kaste av meg klærna på gangen foran alle. Senga var så høy så jeg kom meg ikke opp selv, måtte ha hjelp. Husker at når jeg kjørte gjennom gangen så var jeg utenfor kroppen på en måte, alt skjedde så fort.som i en film. De hadde ikke tid til å vaske meg eller sette kateter. Siste jeg husker før narkosen var at legen stod klar med kniven og spurte om jeg var borte.. huff Må bare spørre; gikk det bra med jenta di?
Tauriel Skrevet 6. mars 2012 #10 Skrevet 6. mars 2012 Morkaken var løsnet og ungen hadde overlevd i ca 12 timer. Var som å leve i mitt verst tenkelige mareritt, greide nesten og komme meg løs slik at jeg kunne løpe ut av operasjonen. (Sette spinabedøvelse på noen som har ekstremangst for sprøyter, og ha personen våken under en operasjon når panikken hadde tatt overhånd. Jadda, det høres så smart ut....) Jeg fikk til slutt narkose og at gikk kjempebra etterpå. Jentungen var i bedre form enn det de trodde (de var usikker på om det var liv der i det hele tatt), jeg komlet meg i form etter hvert og Men tørr ikke å få flere unger jeg :/ (må vel først finne meg mann )
lille_Harepus Skrevet 6. mars 2012 #11 Skrevet 6. mars 2012 Hadde placenta previa, ( foranliggende morkake) som ikke var oppdaget på forhånd. Gikk 4 dager over termin, Fikk magekramper og begynte å foss blø på bade hjemme. Det kom ambulanse og lege-bil, fra jeg ankom sykehuset til barnet var født tok det 13 minutter. Da hadde vi rukket en tur innom føden for utvendig/innvendig ultralyd. Det gikk bra, med begge tross dramatikken.
Anonym bruker Skrevet 6. mars 2012 #12 Skrevet 6. mars 2012 På siste svkontrollen (gikk hos poliklinikken på sykehuset siden det jeg jobbet på sykehuset da),så fant de ikke hjertelyden til jenta mi. Ble tatt raskt med i et rom vedsiden av som hadde ul maskin,legen (som egentlig ikke skulle være på jobb) kom innom tilfeldig og han utførte ul på meg. Fikk beskjed om at jenta mi måtte ut med en gang.. Måtte springe gjennom hele sykehuset med 3jm, 4leger og noen sykepleiere rundt meg, og opp på kirurgisk. Der hadde de ikke fått alarmen så de tittet voldsomt på meg da jeg og teamet kom opp. Heldigvis var det en operasjonsstue med team ståendes klar til en annen pasient (ikke ks),så da fikk jeg den. Måtte kaste av meg klærna på gangen foran alle. Senga var så høy så jeg kom meg ikke opp selv, måtte ha hjelp. Husker at når jeg kjørte gjennom gangen så var jeg utenfor kroppen på en måte, alt skjedde så fort.som i en film. De hadde ikke tid til å vaske meg eller sette kateter. Siste jeg husker før narkosen var at legen stod klar med kniven og spurte om jeg var borte.. huff De hadde forresten klart å få ut jenta mi på bare 1 min..noe som var rekord for den legen visstnok (sikkert derfor jeg hadde enorme smerter tiden etterpå og).. Glemte jo å svare på det du lurte på.. Ja sleit endel etterpå.. legen kom til meg noen timer etter inngrepet og fortalte at han var sikker på at han kom til å ta ut et dødt barn.. Jm gråt og sa at denne jenta var ment å bli da det var så mange tilfeldigheter med i spillet. Blandt annet ringte hun meg kvelden før og lurte på om jeg kunne komme tidligere da det var en ledig time. da jeg kom fikk jeg komme inn tidligere enn planlagt igjen for vi var ute i god tid. Legen skulle egentlig ikke være på jobb, bare flaks at han var tilstede da han skulle innom og hente noen papirer han hadde glemt. Alt dette har ført til at jeg har tenkt : hva om.. tenk om.. Slet lenge med dette i ettertid. Men jenta mi var virkelig ment til å bli<3. Mannen min var utrolig nok med meg siden han hadde fri. Så han fikk se jenta mi en stund etter fødselen. Men han var ikke med meg inn på rommet, og det sleit jeg og med en stund etter. Var usikker på om det var mitt barn, var kjempe redd for at det hadde skjedd en feil..
Anonym bruker Skrevet 6. mars 2012 #13 Skrevet 6. mars 2012 På siste svkontrollen (gikk hos poliklinikken på sykehuset siden det jeg jobbet på sykehuset da),så fant de ikke hjertelyden til jenta mi. Ble tatt raskt med i et rom vedsiden av som hadde ul maskin,legen (som egentlig ikke skulle være på jobb) kom innom tilfeldig og han utførte ul på meg. Fikk beskjed om at jenta mi måtte ut med en gang.. Måtte springe gjennom hele sykehuset med 3jm, 4leger og noen sykepleiere rundt meg, og opp på kirurgisk. Der hadde de ikke fått alarmen så de tittet voldsomt på meg da jeg og teamet kom opp. Heldigvis var det en operasjonsstue med team ståendes klar til en annen pasient (ikke ks),så da fikk jeg den. Måtte kaste av meg klærna på gangen foran alle. Senga var så høy så jeg kom meg ikke opp selv, måtte ha hjelp. Husker at når jeg kjørte gjennom gangen så var jeg utenfor kroppen på en måte, alt skjedde så fort.som i en film. De hadde ikke tid til å vaske meg eller sette kateter. Siste jeg husker før narkosen var at legen stod klar med kniven og spurte om jeg var borte.. huff Må bare spørre; gikk det bra med jenta di? Ja, utrolig nok Legen sa at det var et mirakel. Hun scoret 10/10 på apgarscoren rett etter fødselen. Han sa at han sjeldent så så raske og friske babyer. Så gudene vet hva som hadde skjedd der..
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå