Virker ikke som om barnefar gleder seg...

[Anonym bruker]

hei, jeg lurte på om noen som har fått barn tidligere og opplevd dette kan svare meg.

Jeg og Samboer har prøvd i lang tid (altså ca et år) før spiren satt. Han er ikke vant med barn så jeg har ønsket å ha han med hele veien så det ikke skal bli for mye for han. Han bestemte derfor nårtid jeg skulle slutte på prevensjon så føler ikke jeg overkjørte han der.

Tida gikk, og nå er jeg endelig gravid.

Det ble slik jeg forventet at han tar det rimelig rolig. Har ikke fortalt det til noen selv om de magiske 12 uker snart er der og jeg er veldig dårlig så mange er mistenksomme.

Hans mor vet ingenting men er nå litt redd at hun skal få vite det av andre siden mange har spurt meg rett ut om jeg er gravid.

 

Jeg synes det er forferdelig om hun skal få vite det av andre først, ikke minst fordi hun er den som har gledet seg og støttet meg mest i dette. Men jeg kan jo heller ikke si noe siden min samboer ikke ønsker å si noe.

Han passer godt på meg nå( gjør husarbeid, lager middag, holder håret mitt når jeg kaster opp og slike ting) men ellers er det ingen interesse for det som skjer.

i mellom lurer jeg på om han angrer?

er det noen som har opplevd dette, der alt ble bedre etter fødsel og at far er lykkelig nå?

 

Han er verdens beste kjæreste for meg så det eneste jeg ønsker er at han skal bli lykkelig, og slik ting er nå tror jeg han ikke er det...

Jeg prøver å ikke overkjøre han med baby fakta men det er ikke så lett siden jeg har ventet på dette i så mange år.

[Anonym bruker]

Hva er det egentlig du forventer av ham? Jeg synes du kunne justere forventningene dine litt ned.

[Anonym bruker]

Det er nok ganske så normalt. Han vet ikke hva han har i vente.

Husker selv mannen min med nr 1, virket ikke som han gledet seg i det hele tatt. Med nr 2 gledet han seg litt mer, og nå med nr 3 gleder han seg kjempemye...

 

Det er nok litt urealistisk for ham hva som skjer...

 

Det jeg også husker fra nr 1, er at mannen gruet seg til å fortelle foreldrene sine at vi ventet barn, fordi det var liksom med klare ord at vi hadde sex... Han var 30 år så det hadde jo vært mer underlig om han ikke var seksuelt aktiv, men det er noe med den bekreftelsen hehe

 

Det er visse ting vi ikke ønsker å si i klartekst selv om det er selvsagt!

[☆☆☆]

Det er ikke lett å fatte at det er virkelig når man ikke kan kjenne det på kroppen, det betyr ikke at han ikke bryr seg. I tilegg er dette noe helt nytt for han.

 

Jeg har 5 dager til termin, og tanken på at jeg skal bli mor er innimellom helt fjern for meg. Det er så fremmed at jeg ikke helt tror det. Kan være derfor jeg egentlig ikke er det minste utålmodig store deler av tiden. Jeg liker ikke utålmiodighetstelefoner og spørsmål om hvordan jeg har det. Det betyr ikke at jeg ikke gleder meg kjempemye over babyen...

Endret 6. mars 2012 av ★

[Anonym bruker]

Kanskje hun forventer kommentarer som "tenk, til høsten er vi tre", "det blir spennende å se den lille på ultralyd"? Jeg skjønner deg godt jeg, er jo godt å kjenne på at en gleder seg begge to. Kanskje han ikke klarer å se det helt for seg enda? At det går opp for han at han virkelig skal bli far når dere ser den lille på ul? Siden han ikke er vant med barn, vet han nok heller ikke hva han har å glede seg til, men det er mye! Min man er heller ikke vant med barn, er heiller ikke spesiellt glad eller interessert i barn. Det han mente var at det kom til å bli noe helt annet med sitt eget barn. I begynnelsen sa han ikke så mye han heller, men etter som magen vokste, han kunne kjenne sparkene, vi begynte å innrede barnerom, viste han mye mer interesse. Han forguder det lille vidunderet vårt, han er helt fantastisk flink med henne, hun betyr virkelig alt for ham. Dette går seg til, helt sikkert, gi ham litt tid Dessuten sier du jo at han holder håret ditt osv, kanskje det er hans måte å vise takknemmelighet/omsorg/glede? Og gratulerer med graviditeten, dere har mye glede i vente!

[Anonym bruker]

Tusen takk for fine svar jenter er godt å ha noen å lufte tanker med Som sagt det eneste jeg vil er at han skal være lykkelig og det er så vondt å se han så stille som han er nå... Skulle ønske han klarte å sette ord på følelsene sine å prate med meg. Jeg klarer absolutt å forstå selv om jeg selv er i ekstase over dette...

 

Tenkte jeg skulle bestille ul snart så kanskje det hjelper han til å forstå litt mere av det som skjer å kanskje han klarer å glede seg litt