Gaver til fadderbarn man ikke har kontakt med.

[Anonym bruker]

Jeg og mannen er fadder til en gutt på 9 år. Hadde kontakt med han og mora, som er min kusine fram til gutten var 2-3 år. Hadde endel kontakt med min kusine i barndommen. Greia er at skal det være kontakt, så er det alltid initalisert av meg og mannen. ALDRI fra deres side.

 

Jeg lå sengeliggende og gravid siste gang gutten hadde bursdag(i mai i fjor) og mannen skulle innom med pakken, så han slapp å vente på denne, siden min tilstand likevel ville være dårlig i helgen også. Tidligere år har vi fått invitasjon, og vært ivei(er vel den eneste formen for kontakt det har vært i tillegg til julegave)

 

Når mannen var innom med pakken var det fullt hus og bursdagsfeiring...! Siden det var midt i uka, tenkte han jo ikke det var feiring da, og at den skulle være i helga etter, og at vi ville få invitasjon torsdagen eller fradagen... Den gang ei...

 

Vi fikk jo ei jente i august 2011, og hørte ingenting fra dem... Må nevne at jeg har vært og levert gave til alle hennes barn, ikke bare den vi er fadder til, når kusina mi har fått baby. Skal ærlig innrømme at jeg ble litt snurt, vi bor på det samme lille tettstedet..

 

Til jul skrev jeg en melding og sa pakken til gutten ligger klar til henting. Får ikke noe svar og det ender med at mannen (jeg hadde enda da kraftig bekkenløsning) stikker innom med pakken så ikke gutten vi er fadder på blir lidende. Fikk da et klesplagg kjøpt på salg til 29 kr i julegave til gutten vår. Vi takket for denne gaven 1 juledag på sms. Ikke noe svar, heller ingen takk tilbake. Har aldri fått takk tilbake.

 

Så til problemet: hadde dere fortsatt å kjøpe pakker til jul og bursdag? Hører jo aldri fra dem, og heller aldri noe takk. Er jo normalt å takke?!? Har mest lyst til å bare la vær å gjøre noe mer.

[Gjest Siklerotte]

Selvsagt ikke, orker ikke å bruke tid og energi på noe som kun er en byrde.

[Anonym bruker]

Hørtes sært ut, men du må huske at barnet skal ikke bli straffet fordi moren ikke gidder å ta kontakt. Jeg synes dere kan fortsette å gi gaver til fadderbarnet deres, men dere trenger jo ikke å gi noe til de andre barna hennes.

[Anonym bruker]

Hørtes sært ut, men du må huske at barnet skal ikke bli straffet fordi moren ikke gidder å ta kontakt. Jeg synes dere kan fortsette å gi gaver til fadderbarnet deres, men dere trenger jo ikke å gi noe til de andre barna hennes.

Det gamleste barnet blir konfirmert i år, og der kommer vi ikke til å gi noe. Gidder ikke... Jeg synes ikke barnet skal lide heller, men, når det er sagt så tviler jeg på om barnet vet vi er faddere, eller kommer til å savne pakker fra oss, eller om han i det hele tatt vet hvem vi er...

[Vossafår]

Vi har en sånn lignende sak vi også. Jeg løser det med å sende barnet en konvolutt med 200 kr i til bursdag og sende en gave til jul..

[Anonym bruker]

Jeg og mannen er fadder til en gutt på 9 år. Hadde kontakt med han og mora, som er min kusine fram til gutten var 2-3 år. Hadde endel kontakt med min kusine i barndommen. Greia er at skal det være kontakt, så er det alltid initalisert av meg og mannen. ALDRI fra deres side.

 

Jeg lå sengeliggende og gravid siste gang gutten hadde bursdag(i mai i fjor) og mannen skulle innom med pakken, så han slapp å vente på denne, siden min tilstand likevel ville være dårlig i helgen også. Tidligere år har vi fått invitasjon, og vært ivei(er vel den eneste formen for kontakt det har vært i tillegg til julegave)

 

Når mannen var innom med pakken var det fullt hus og bursdagsfeiring...! Siden det var midt i uka, tenkte han jo ikke det var feiring da, og at den skulle være i helga etter, og at vi ville få invitasjon torsdagen eller fradagen... Den gang ei...

 

Vi fikk jo ei jente i august 2011, og hørte ingenting fra dem... Må nevne at jeg har vært og levert gave til alle hennes barn, ikke bare den vi er fadder til, når kusina mi har fått baby. Skal ærlig innrømme at jeg ble litt snurt, vi bor på det samme lille tettstedet..

 

Til jul skrev jeg en melding og sa pakken til gutten ligger klar til henting. Får ikke noe svar og det ender med at mannen (jeg hadde enda da kraftig bekkenløsning) stikker innom med pakken så ikke gutten vi er fadder på blir lidende. Fikk da et klesplagg kjøpt på salg til 29 kr i julegave til gutten vår. Vi takket for denne gaven 1 juledag på sms. Ikke noe svar, heller ingen takk tilbake. Har aldri fått takk tilbake.

 

Så til problemet: hadde dere fortsatt å kjøpe pakker til jul og bursdag? Hører jo aldri fra dem, og heller aldri noe takk. Er jo normalt å takke?!? Har mest lyst til å bare la vær å gjøre noe mer.

 

Du har tatt på deg et ansvar overfor barnet. Det bør du følge opp. Du trenger ikke ha så mye med foreldrene å gjøre om du ikke liker dem, men send kort til barnet til jul og fødselsdag. Fortell at du bryr deg. Posten er en fin ting.

[☆☆☆]

Gi beng i foreldrene, men fortsett å gi gaver til barnet. Han har ikke valgt å kutte dere ut..

[Anonym bruker]

Ville ikke kuttet ut gutten nei, dere er faddere til dette barnet!

 

Du kan jo bruke posten, send et fint kort med et gavekort eller en peng i posten og gratuler han så mye med dagen. Han vil huske dette.

 

Jeg får den dag i dag (er 37 år gammel) julegave og en hilsen til bursdagen min fra fadderen min. Har overhodet ingen kontakt med henne ellers, vet ikke telefonnr engang, men jeg sender alltid julekort og en liten gave til jul (en pose julekaffe e.l.).

 

Synes det er koselig at hun alltid har husket på meg og tenkt på meg jeg.

[SmellyCat]

Signerer de som sier at dere burde bruke posten i stedet. Da slipper dere å forholde dere til dette merkelige søskenbarnet. Hva sier resten av familien forresten? Er det bare deg hun har stengt ute, eller gjelder dette flere?

 

Anyways...Send et fint kort med penger, ent. gavekort på kino, spill, leker osv. Send det i guttens navn, så slipper du å forholde deg til de voksne i det hele tatt

[:) liris]

Jeg og mannen er fadder til en gutt på 9 år. Hadde kontakt med han og mora, som er min kusine fram til gutten var 2-3 år. Hadde endel kontakt med min kusine i barndommen. Greia er at skal det være kontakt, så er det alltid initalisert av meg og mannen. ALDRI fra deres side.

 

Jeg lå sengeliggende og gravid siste gang gutten hadde bursdag(i mai i fjor) og mannen skulle innom med pakken, så han slapp å vente på denne, siden min tilstand likevel ville være dårlig i helgen også. Tidligere år har vi fått invitasjon, og vært ivei(er vel den eneste formen for kontakt det har vært i tillegg til julegave)

 

Når mannen var innom med pakken var det fullt hus og bursdagsfeiring...! Siden det var midt i uka, tenkte han jo ikke det var feiring da, og at den skulle være i helga etter, og at vi ville få invitasjon torsdagen eller fradagen... Den gang ei...

 

Vi fikk jo ei jente i august 2011, og hørte ingenting fra dem... Må nevne at jeg har vært og levert gave til alle hennes barn, ikke bare den vi er fadder til, når kusina mi har fått baby. Skal ærlig innrømme at jeg ble litt snurt, vi bor på det samme lille tettstedet..

 

Til jul skrev jeg en melding og sa pakken til gutten ligger klar til henting. Får ikke noe svar og det ender med at mannen (jeg hadde enda da kraftig bekkenløsning) stikker innom med pakken så ikke gutten vi er fadder på blir lidende. Fikk da et klesplagg kjøpt på salg til 29 kr i julegave til gutten vår. Vi takket for denne gaven 1 juledag på sms. Ikke noe svar, heller ingen takk tilbake. Har aldri fått takk tilbake.

 

Så til problemet: hadde dere fortsatt å kjøpe pakker til jul og bursdag? Hører jo aldri fra dem, og heller aldri noe takk. Er jo normalt å takke?!? Har mest lyst til å bare la vær å gjøre noe mer.

 

Du har tatt på deg et ansvar overfor barnet. Det bør du følge opp. Du trenger ikke ha så mye med foreldrene å gjøre om du ikke liker dem, men send kort til barnet til jul og fødselsdag. Fortell at du bryr deg. Posten er en fin ting.

Det å være fadder har da virkelig ingenting med å gi gaver å gjøre! I vår familie har vi det veldig enkelt, mange barn og fadderbarn, vi gir gave når vi feier sammen (dvs. blir bedt i bursdag), ellers gir vi ikke. Dette litt fordi barna ofte får mye og ikke vet å sette pris på alt, eller de aner rett og slett ikke hvem de får gaver av osv osv.. Det er ingenting som tilsier at barnet lider fordi det ikke får gave fra fadder.. Det bør være en gjensidig forståelse om fadderoppgaven FøR man takker ja til å bli fadder.. hva forventes av foreldrene og hva tenker dere som faddere om oppgaven. Dersom det er snakket om på forhånd er det også lettere å si noe om det dersom ting "sklir ut" og evt. blir vanskelig.

[Anonym bruker]

Hei, HI her.

 

Vi er ikke stengt ute. Kusina mi er slik til alle. Hun gidder ikke løfte på røva si for noe eller noen. Så det er ikke krangel eller uvennskap som ligger bak. Hun bare er utrolig sløv.

 

Men vi er utrolig lei av å ikke få et takk, og at det alltid er vi som må holde kontaken, om den skal holdes, om dere skjønner. Har kjøpt fine gaver, så kan ikke være det.

 

Kunne sikkert sendt noe i posten, men bor 3 minutter unna hverandre med bil... Hun bor hjemme hos foreldra sine, i en leilihget der. Hun har aldri holdt på en jobb lenger enn noen måneder og snylter på nav. Hennes mål er uføretrygd. (Hennes egne ord)

 

Ja, gutten skal ikke være nødt å lide. Men, faen da, må jo gå an å koste på seg et takk!!? Eller. Frustrert dått enno!