Barnefar med barnets "beste" i tankene

[Anonym bruker]

Har ei lita tulle som nå 1mnd gammel, og ettersom jeg og barnefar akkurat hadde gått fra hverandre da jeg ble gravid, ordnet jeg med meklingsmøte og fikk satt opp en samværskontrakt før fødsel. Før dette møte forhørte jeg meg med helsestasjon og jordmødrene om hva de anbefalte av samvær med spedbarn, og avtalen ble satt opp i forhold til hva de anbefalte.

 

Allerede ett par dager etter at jenta kom til verden ga BF klar beskjed om at den avtalen vi sammen hadde inngått var bare tull! Men ettersom vi hadde ett nytt møte på familievernkontoret ca 6 uker etter fødselen, har jeg forlangt at vi skal holde oss til den avtalen frem til da, det skulle jo alikevel inngåes en ny avtale da. Dette mye for at vi skulle få en mest mulig fredfull barseltid.

 

Etter krav fra BF fikk jeg fremskyvd dette møtet, men bare 3 dager før det møte skulle avholdes(jenta var da 3 uker gammel) fikk jeg brev fra en advokat. Ble veldig frustrert, og begynner virkelig å tvile på at han ønsker å gjøre det beste for henne, da mye av det han gjør og sier får meg til å tro at han er ute etter å "hevne" seg på meg for at jeg ikke tok abort og ikke gikk tilbake til ham.

 

I tillegg sa han rett ut på meklingsmøtet at han ønsket at jeg mistet muligheten til å amme jenta mi.

 

Veldig frustrerende å sitte som nybakt mor, med alle de grubleriene det medfølger, å få slike beskjeder, samt alle andre trusler og beskyldninger han nærmest daglig kommer med.

 

Skriver vel dette innlegget mest for å lufte tankene og redselen for å faktisk miste melka i en stressende situasjon.

[Kortslutning]

Huffda, ikke lett!

Vel, mitt råd er å holde deg til avtalen dere gjorde på familievernkontoret. De tenker på hva som er det beste for barnet, og ikke mor eller far.

Og om du ikke ammer, så anbefaler de fortsatt ikke 50/50 deling før barnet når en viss alder.

 

Jeg mener at far skal bli kjent med barnet sitt, men under rolig forhold og ikke som far/mor selv vil.

 

Forhold deg til familievernkontoret! Og skaff deg en advokat til å svare hans advokat. Mulig du ahr rett på fri rettshjelp?

[Kliko]

Det jeg har lært igjennom min situasjon oguttallige møter er: Stå på ditt! Du kjenner barnet ditt best og vet hva som følels best. Og dette vet de på familievern kontoret. Om han skulle begynt åkreve samvær med babyen alene, vil han aldri få støtte av familievern kontoret nå!

 

Barnet er alt for lite til å være uten mamma ( så fremt det ikke er snakk om at du er en tur på butikken eller barnefaren har henne i noen timer). Så er det noen som kan kreve noe som helst her, så er det deg!

[holahopp]

så vidt jeg har hørt har de gått tilbake på 50/50 deling nå. Ihvertfall hvis foreldrene ikke klarer å samarbeide.

 

Ikke bli usikker, stå på ditt. Dette kommer til å gå bra

[Anonym bruker]

Det beste samværet når de er så små, er at de får bli kjent med far med mor (og puppen ) tilstede. Og når hun er vant til han, så anbefales det hyppig og kort samvær. Her er snuppa 7 mnd, og pappaen henter 3 ganger i uka, og har henne nå ca 4 timer hver gang. Hun koser seg heldigvis sammen med han, men hos oss har ammingen vært viktig!

 

Han skyter seg selv i foten når han kommer med sånne urimelige krav, som å sabotere ammingen. Prøv å nyt jenta di, og blokk bf ut av systemet så godt du kan. Han gjør dette garantert for å straffe deg, men vær sta og følg mammahjertet! Du er i en sårbar situasjon, og det kan være lurt at du prater med helsesøster, amathea eller noen andre utenforstående...

 

Lykke til!!!

[Anonym bruker]

Mange menn klarer ikke å forholde seg til at dama blir gravid. Først ønsker de det bort fordi de ikke vil ha det ansvaret, men blir "hjelpeløst" vitne til at mors kropp forandrer seg og at en liten klump vokser der inne. Men det er jo bare i mors kropp forandringen skjer, ikke i far. Dermed var det helt greit for han med den avtalen dere satte opp i første omgang. Når han deimot fikk se babyen sin i sprell levende live, så kom nok farsfølelser skyldende på, og igjen føler han seg hjelpeløs i situasjonen. Han er jo bare faren og er ikke like viktig for barnet i dette stadiet som han vil, og han ville så gjerne hatt det 50%. Det er jo en fantastisk skapning som også er hans.

 

Dette er ingen unnskyldning for oppførselen hans, bare en forklaring på den merkelige oppførselen hans... å sette advokat på saken er bare for drøyt!! Så lenge dere ikke bodde sammen da ungen ble født, har du all rett på hovedomsorgen. Og som flere påpeker her, så skal ikke barnet være borte fra mor mer enn få timer av gangen når de er så små. Stå på ditt!

 

Tenk fremover også: Selv om far ønsker 50/50 deling, er det slettes ikke sikkert det er en god idé i det lange løp. Du mister økonomisk støtte fra staten om du har ungen mindre enn 60%, du mister alt barnebidrag fra far og du mister retten til å flytte med barnet om du noen gang skulle ønske eller trenge det. Mitt råd er å aldri gi fra deg mer enn 40% senere heller.