Anonym bruker Skrevet 5. mars 2012 #1 Skrevet 5. mars 2012 Man leser jo ofte om voksne og ungdommer som forteller om en helt forferdelig oppvekst, og som lurer på hvorfor ingen grep inn? Hvor var barnevernet, spør man? Men bør man ikke heller spørre: Hvor var naboene/slektningene/foreldrene til klassekameratene/butikkdama som solgte øl daglig/barnehagepersonellet.... osv? For NOEN må jo si i fra til barnevernet om at ting ikke ser ut til å fungere særlig bra i denne familien! Har tenkt mye på dette etter en episode som endte med tvungen omsorgsovertakelse av to søsken i nærområdet her. Vi kjente til familien på ulike perifere måter. Mannen min kjente mannen i familien via jobb, og lo godt av den "merkelige rotekoppen" som ikke så ut til å ha kontroll på noe. De hadde kjørt sammen til jobb en periode, og mannen min nevnte at det så ut til å ligge masse søppel på verandaen deres, og generelt mye rot på tomten. Jeg møtte mora i blant ved barnehagen, og reagerte på at hun virket fjern, liksom ikke mulig å føre en samtale med henne. Og jeg syntes ungene var fryktelig dårlig og skittent kledt.Tanken på at noe var alvorlig galt slo meg i blant, likevel slo jeg det fra meg fra meg. "De som jobber i barnehagen merker det sikkert og sier i fra om det er noe", tenkte jeg. I ettertid har jeg oppdaget at vi var en av svært få som faktisk kjente begge foreldrene, og i det hele tatt vært i nærheten av hjemmet deres. Barnehagen hadde hatt mistanker, men ved foreldresamtaler stilte faren opp og virket energisk og i full kontroll, så de trodde far i huset "fikset hverdagene", og at mor bare var litt lat. Barnevernet fikk likevel bekymringsmelding fra barnehagen, men etter varslet hjemmebesøk fikk de servert en historie om at det hovedsakelig bare var økonomiske problemer, og videresendte saken til NAV for å hjelpe dem med søknader til trygdeytelser. I virkeligheten var begge foreldrene alvorlig ute og kjøre. Psykiske problemer og mye annet. Jeg har dårlig samvittighet for at vi ikke så hele bildet, at vi ikke så at det virkelig VAR noe galt, og at vi ikke tok ansvar og varslet videre. Situasjonen varte i minst to år lenger på grunn av det. Hadde barnevernet mottatt en annen, uavhengig bekymringsmelding i tillegg ville de kanskje ikke henlagt saken første gang. Vil bare oppfordre alle som kjenner noen de "lurer på" om å rett og slett sette seg ned og sette sammen alle små inntrykk, kanskje også forsiktig spørre andre som kjenner samme familie hva de synes. Og ender du opp med noe som ikke føles bra, så ta kontakt med barnevernet. Du kan være anonym! Kanskje er det flere som har meldt i fra, og da kan din melding bli det som gjør utslaget for at man bestemmer seg for å undersøke saken skikkelig.
Anonym bruker Skrevet 5. mars 2012 #2 Skrevet 5. mars 2012 Jeg kjente til ei sånn ei... Faren til eldste ungen ble barnepornodømt og bv ble blandet inn og bestemte at INGEN av hennes barn fikk ha kontakt med han uten tilsyn... Hun sendte barna dit alikevel fordi det var beleilig når ingen andre kunne passe... Ei venninde av meg som også kjenner henne så en dag denne karen kjøre rundt i byen med sin datters (altså eldste ungen) bestevenninde i bilen. Da sa jeg at dersom DU ikke ringer bv og sier hva du har sett, så gjør jeg det! Ble til at hun ringte og alle ungene ble tatt ut av hjemmet... Ring heller en gang for mye, enn en gang for lite! Barn skal ikke lide for at vi voksne er feiginger syns nå jeg...
Anonym bruker Skrevet 5. mars 2012 #3 Skrevet 5. mars 2012 Jeg er litt motsatt... Folk må få lov til å være forskjellige uten at det nødvendigvis trenger å bety omsorgssvikt hos ungene. Jeg kjenner bare til saker hvor barnevernet har vært involvert uten grunn, så jeg er ikke enig i en gang for mye enn en gang for lite... Mange er redde for å komme i kontakt med barnevernet, fordi da får du aldri fred. Jeg er sikker på det at hadde barnevernet kommet inn i huset her, hadde de helt sikkert funnet ting og tang å sette fingeren på... Likevel mener jeg at ungene mine har det veldig bra her hos oss. Men å få barnevernet på nakken.... nei takk...
Anonym bruker Skrevet 6. mars 2012 #4 Skrevet 6. mars 2012 Det er svært vanskelig å vite hvor grensen går, er det snakk om alvorlige saker (barneporno osv.) bør man heller ringe en gang for mye. Dessverre kjenner jeg til barnevernet via offentlig instans som iblant melder til bv. Og min oppfatning av dem er at det er mange håpløse saksbehandlere som ikke vil jobbe, og at det er mye rot internt i bv. Selvfølgelig mange flinke folk også.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå