Hva syns dere om det?

[Anonym bruker]

17 år gammel jente blir gravid, fyller 18 før barnet kommer.

Gutten er nesten 10 år eldre.

 

Jenta ville begynt på lærlingstid til høsten, og ville vært noen mnd ut i tiden om ingen graviditet.

 

Gutten studerer. Og de er ikke sammen.

 

 

Om dere skulle fått hatt noe å si i den saken, hva hadde det vært?

[Anonym bruker]

Noe å si... til hvem? Til jenta? Til jenta hadde jeg vel sagt noe som "gratulerer så mye med graviditeten. Jeg håper du er forberedt på at du har en slitsom, men veldig hyggelig, tid foran deg. Er det noe som helst jeg kan gjøre for deg, så håper jeg du sier i fra".

 

Hva ellers skulle jeg ha sagt?

[Vossafår]

At de kommer til å få et barn som vil gi de glede hele livet og at det heldogvis ikke vår jobb å dømme de for det Studere videre kan hun gjøre når barnet er bhg klart.

 

Det er ikke noe problem hvis en ikke lager et problem

Endret 5. mars 2012 av Vossafår

[☆☆☆]

Si til det?

 

Sikkert ikke slik hun planla starten på voksenlivet, men slettes ingen katastrofe om hun er moden for oppgaven og får støtte av nettverket sitt.

 

Hva som får mennesker godt opp i tjueårene til å innlate seg med tenåringer har jeg aldri skjønt. Har til gode å møte en 17-åring som ikke er mer barn enn voksen..

[SmellyCat]

Er vel ikke så mye å si nå. Jenta er 18 år og bestemmer selv! Er hun gravid, så er hun gravid. Ikke supert å ikke være sammen med faren, men det kunne like gjerne skjedd om hun var 30 år. Ikke ferdig med utdannelse før barn? Hun er nok ikke alene om det. Blir det tøft? Helt sikkert, men det er ikke så mange andre enn jenta og barnefaren som har så mye med denne garviditeten å gjøre, egentlig.

 

Hadde kanskje vært lurere å si noe om prevensjon på et tidligere tidspunkt, hvis man skulle sagt noe her?!

[Anonym bruker]

Enig med dere.

Hun hadde kastet opp dager tidligere, derfor ingen virkning på prevensjonen.

[Den perfekte mor, påan igjen]

da ville jeg si: Si ifra om jeg kan hjelpe dere med noe.

[Anonym bruker]

Bedt henne tenke gjennom om hun vil ha økonomi til å ha en unge og om hun vil klare å legge bort stort sett alle egne ønske for lang lang tid.

[Gjest Heartbroken]

Bedt henne tenke gjennom om hun vil ha økonomi til å ha en unge og om hun vil klare å legge bort stort sett alle egne ønske for lang lang tid.

 

Jeg skjønner ikke helt den tanken der jeg. "å legge bort stort sett alle egne ønsker for lang lang tid"???

 

å få et barn betyr vel ikke at livet er slutt? En bekjent var i samme situasjon. Hun tok et års permisjon fra skolen, fullførte videregående og er nå i full gang med sykepleien. Selvsagt har hun gått glipp av mye festing og reising som jevnaldrene har vært med på, men ellers har hun da ikke "ofret" noe som helst? Hun er en voksen og reflektert 23 åring med en fantastisk og trygg datter

 

Hvilken innstilling har du til det få barn?