Psykisk utmattet. Hva skal jeg gjøre?

[Luice89]

Hei.

Jeg er 22år gammel å er gravid med mitt første barn å trenger noen råd og litt hjelp. Er i uke 21 nå.

Jeg er så sliten om dagen og er sykemeldt pga sterke ryggsmerter. Min samboer sier jeg ikke har jobb siden jeg nå er sykemeldt og mener at jeg da skal gjøre husarbeid osv. Jeg gjør absolutt alt her hjemme. Vasker og rydder etter han og våre 2 hunder. Vi krangler mye fordi han mener jeg er så stresset fordi jeg vil ha ting i orden til barnet vårt kommer. Jeg har kjøpt inn alt til barnet selv og familien min har kjøpt ting. Men ingenting fra hans familie eller han. Noen ganger når vi krangler så har det endt med at han kaster ting etter meg. Senest igår et glass som knuste i 1000 biter som jeg nå har måtte støvsuge opp. Så ikke alle glasskårene igår fordi jeg klarte ikke å være med han så kom sent hjem. Hadde med meg hundene siden dem ble så redde når han kastet glasset at dem løp ut døra. Dem har da sovet og tråkket i glasskår uten at jeg har sett dette før idag. Jeg har tatt kontakt med familievern kontoret her vi bor idag men føler at det ikke kommer til å hjelpe på min helse. Jeg gråter hele tiden og er sliten. Jeg føler at dette ikke kommer til å gå riktig vei og er da redd for at barnet som kommer må vokse opp i dette. Jeg vil helst at barnet har begge foreldrene sine sammen, men når det er sånn vil jeg helst være alene med det. Han forstår ikke at jeg er sliten og kommer til å nå bunn snart. Det eneste han svarer meg er at jeg burde sove litt. Hjelper ikke meg å sove for å så våkne til rot og mye å gjøre. Hvis det blir samlivsbrudd er jeg redd jeg kommer til å kollapse. Jeg trenger hjelp og ro rundt meg men han forstår det ikke. Håper noen har noen gode råd til meg. Vet snart ikke hvor jeg skal gjøre av meg. Igår begynte jeg å hypeventilere fordi han ikke viste noe tegn til forståelse og så bare på meg som problemet.

Hva skal jeg gjøre?

[Tabitha]

Du kan si du vil skaffe rengjøringshjelp?

Ellers kan det være et tips å kvitte seg med de to hundene, siden det da vil bli mye mindre arbeid når babyen kommer. Men det vil dere vel ikke høre snakk om...

[meili]

Jeg hadde et veldig turbulent forhold for mange år siden da jeg var gravid med første mann.Det var helt jævlig og tok alle kreftene mine.Sorry men han kommer nok ikke til å forandre seg ,mitt råd er å komme seg vekk kjappest mulig slik at du kan tenke på deg selv ,og bare deg selv nå og framoverEllers er faren stor for at du får fødseldepresjon osv etterpå.Dette har jeg selv erfart ..Du skal ikke måtte bruke kreftene dine på en drittsekk nå .

 

 

Ellers så haar du jo masse hormoner som herjer i kroppen din nå så at du tenker lenge over om det er så gale som du skriver det er ..viktig det også.For en vet jo at en kan bli litt skrudd av å være gravid.Ikke at jeg sier du er det men bare en tanke .

 

Det er nok tøft å gå sikkert men det blir tøffere hvis du blir tro meg.

 

Masse lykke til

 

ps.Jeg vet akkurat hvordan du har det.

Endret 5. mars 2012 av meili

[Luice89]

Tusen takk for svar. Den ene hunden har jeg hatt i 6 år så den blir. Hun er ikke noe stort ansvar og blir ikke sliten av henne. Den andre kjøpte jeg i julegave til min samboer i november siden han ønsket seg en ny hund pga avlivning på en annen han hadde. Har vurdert flere ganger å kvitte meg med denne siden det er jeg som står med det meste arbeidet. Fant ut at jeg var gravid 4 dager etter jeg hentet denne valpen.

Har merket at man blir litt skrudd av å være gravid. Hømerket at jeg var verst i begynnelsen når dette startet men tok hardt i meg selv å skjerpet meg. Det jeg har skrevet nå er egentlig veldig pent forhold til hvordan det er her hjemme. Har skrevet det viktigste jeg føler jeg må få frem. Jeg har sagt til han at det ender med samlivsbrudd hvis han ikke forandrer på ting. Alt med kranglingen osv har startet nå for 2 mnd siden. Har aldri hatt sånne problemer. Han var veldig glad for at jeg var gravid i starten. Men føler nå at han ikke gleder seg og snakker aldri med meg om barnet. Hvis jeg kjøper noe utstyr eller klær så får jeg ikke noe respons fra han når jeg viser han det:( er absolutt ikke gøy å ha det sånn når man bærer frem et barn:(

[Anonym bruker]

Du kan si du vil skaffe rengjøringshjelp?

Ellers kan det være et tips å kvitte seg med de to hundene, siden det da vil bli mye mindre arbeid når babyen kommer. Men det vil dere vel ikke høre snakk om...

 

Så løsning på problemet med mann som ikke gidder å lette på rævva for å bidra litt i huset, kaster ting på kjæresten sin og er vrang, er å skaffe vaskehjelp og avlive hundene? Slik at drittsekken fortsetter å sitte på rævva, kaste ting på kjæresten og gjøre alle de andre "Konstruktive" tingene? Jasså!

[Anonym bruker]

faren til barna her var veldig lat og ufølsom når jeg var gravid med første.

han var arbeidsledig, og levde så si på meg.

jeg kastet mye opp og hadde da ikke mat i meg nok til og klare og stå på beina før jeg gikk rett i gulvet.

jeg tok med meg faren til legen så han fikk høre det selv der at jeg trenger ro,

ikke stress, og ulike typer mat.

dette var nå hans jobb og fikse.

 

jeg var liten når jeg var gravid så holdt senga 1 uke pga vokse smerter i hoftene,beina og ryggen.

 

vi kranglet flere ganger dagli i flere måneder. mye var nok meg og hormoner også. en dag tok det slutt for meg, og jeg sa ifra at han har to valg, vokse opp få seg jobb og ta ansvar, eller å flytte hjem til sine foreldre og se barnet skjelden..

 

han vokste opp med tiden.. tok han med til flere lege timer så han skulle skjønne at jeg ikke hadde det lett og at og være gravid var tungt for kroppen.

 

jeg er sammen med barnefar enda, første ungen vår blir 4 til sommeren. og vii er nå gift, har en unge til. for meg var det verdt og vente litt og la faren vokse litt opp. faren var 20 når han ble pappa første gang, jeg var 18.

 

 

mitt beste tips til deg.

ta han med til legen. få legen til og forklare at og være gravid er tungt og at det er hans jobb som far og være der for deg og barnet, og han må ta litt mer ansvar hjemme.

jordmor er sikkert villig til dette hun også.

syns ikke du skal gå ut av dette,. barnet trenger både deg og faren når baby blir født. gi han en mulighet til og være der med deg videre.

 

kan du ikke få hushjelp og eventuelt noen til og hjelpe dere med hundene noen dager i uka..

 

jeg hadde sagt enten betaler du for hushjelp eller du hjelper til her hjemme, jeg gjør ikke hele jobben selv.

 

kansje du kan få hjelp fra familien din. få dem til og hjelpe deg litt.

[Luice89]

Tusen takk for kjempe fint svar. Det jegerne jeg vil er at ting skal bli bra. Har ikke lyst til at det skal bli samlivsbrudd. Venter på brev fra familieverns kontoret nå om time i parterapi og skal til jordmor neste mandag. Jeg vurderer å dra en tur til legen imorgen siden jeg har fått vondere i ryggen nå den siste uken og skal ditt på kontroll den 16 mars så da tar jeg med meg han ditt også.

Vil gi han tid, men er så redd for min helse og barne. Men skal følge ditt råd så får jeg håpe det hjelper på han også tusen takk:)

[Luice89]

Har fått beskjed av en venninne at hun kan ta hundene en stund så jeg får litt ro også

[meili]

Jeg hadde nok heller levert fra meg mannen enn hundene mine

[LillaGorilla♥♥]

Han kaster ting på deg? Hvordan skal det bli når dere har en skrikende unge i hus, og hverken du eller han har sovet på flere netter?

 

Og skal han kaste ting på ungen når den irriterer ham?

 

Dette må du få hjelp til!

[Lammelåret]

Han har et alvorlig problem når han ikke klarer kommunisere normalt, men kaster ting på deg. Det er ikke å skape trygghet og trygghet er noe alle fortjener. Er dette et hjem du tror det er godt for en baby å vokse opp i?

 

Kontakt krisesenteret og få veiledning derfra. Du skal IKKE akseptere en slik oppførsel fra mannen din. Det er han som skal forandre seg, ikke du som skal tilpasse deg han slik at han slutter å skremme deg.