Hei! Jeg er en ung mor på 23 som sliter!

[Anonym bruker]

Hei! Jeg er en ung mor på 23 som sliter!

Föler meg som en elendig person.. dum og lat! Klarer ikke skolen, gidder ikke, har ikke lyst! Har jeg tatt meg vann over hodet eller er jeg rett å slett LAT?? Er alene med 2 små barn, 3 år og 1,5 år.

 

I fjor kjöpte jeg en leilighet med utleierdel(katta i sekken). Da skulle jeg leie ut til min söster, men det gikk jo ikke. Fant fort ut at den ikke var bebolig. Så siden da har vi alle bodd sammen på 63 kvadrat. Veldig slitsomt, hu har det også vanskelig med masse humörsvingninger.

 

Etter sommern startet jeg på skolen etter å ha värt hjemme nesten 4 år. Startet på allmen påbygg på privat skole, som medförte masse studie lån. Jeg har det veldig vanskelig sosialt, har ikke klart å bli kjennt med noen.. Ikke så rart, for tørr jo ikke å snakke med noen heller.

 

Samtidig med skolen har vi prövd å pusse opp leilgheten oppe, noe som vi aldrig har gjort för. Det har gått veldig sakte, og er ikke på langtnär ferdig..

 

Så nå sitter jeg her, med skole, barn, oppussing og nå en stor kamp som helt sikkert går til rettsak angående kjøp av leiligheten. Det var et dumt kjøp, tokk ikke varselsingnalene på alvor..

 

Har bare lyst å hoppe av skolen, men klarer ikke å skuffe familien. Selvom det gjør jeg sikkert uansett, kommer aldrig i verden til å bestå alle faga til eksamen.

 

Jeg føler det som at jeg ikke har lov til å klage, på grund av allt jeg har å være takknemmlig for.. Jeg har 2 flåtte barn, jeg fikk boliglån, har bil, og har en søster som stiller opp osv osv..

 

Vet ikke helt hva jeg vil med dette, bare deilig å få det ut. Men hvis noen har noen gode råd eller eller synspunkter, så er det bare å komme med det:)

[Anonym bruker]

hvor er faren til barna??

 

syns du har mye og gjøre. skjønner godt du sliter i hverdagen. kansje du burde be om hjelp til og pusse opp ferdig av andre, så får du den ferdig.

skole burde du klare og fullføre for din egen del.

jeg har ikke fullført skolen og må nå ta igjen en del. noe som er tungt med barn.

 

få barnevakt 1 gang i uka så du kan studere litt,

få andre til og pusse opp for deg.

[Anonym bruker]

Issj da, vet det ikke er så lett, men prøv å snu tankene litt... Skriv gjerne ned.

 

Hva er positivt med din søster, er hun er ressurs for deg? Om ikke, overskygger alt det negative det positive. Er det da best å be hun flytte ut?

 

Skolegang. Få hjelp på skolen til å tilpasse innleveringer o.l. Sia t du ikke greier dette, og er kun interessert i å fullføre. Er det kanskje mulig med litt mindre prøver/innleveringer? Kan man legge opp undervisnignen annerledes? JEg mener, men er ikke sikker, at etter et vist aldersnivå så trenger enn ikke alle de samme fagene for å få studiekompetanse, som en må under vgs. De luker vekk noen fag...

 

og leiligheten - huff for et bomkjøp ja, men kanskje det ordner seg? Tenk om du får igjen masse penger og kan leie inn fagfolk til å fiske? Da ser ting straks mye lysere ut Om ikke, jaja, du er forsatt ung og har "råd" til å gjøre noen feil:)

[kaklemor]

Ser du kanskje har tatt litt vann over hodet ja. Din søster bør kunne bidra til litt når hun bor sammen med deg, og da tenker jeg på at hun eventuelt kan passe dine barn når du studerer. Du kan ta litt refinansering på hus og bruke det til fagfolk som gjør ferdig det som trengs.

 

Hvorfor er det selvfølge at hun skal bo hos deg selvom leiligheten ikke er beboelig? Om hun har betydelig med humørsvingninger som du skriver så bringer hun kanskje ikke så mye positivitet?

 

Her hadde jeg egentlig gjort det jeg kunne for å fått en jobb inntil det økonomiske har løst seg.

[Mamma, mammaere, mammaest <3]

Hei.

 

Først av alt vil jeg bare si at du HAR lov til å være sliten.

Du er alene med to små barn, all ære til deg for det!

 

Det ene utelukker faktisk ikke det andre. Du kan faktisk være takknemlig for alt det fine du har i livet ditt og likevel være sliten. Det gjør deg slett ikke mislykket, det gjør det menneskelig!

 

Når det er sagt, så syns jeg det virker som om du har altfor dårlig tillit til seg selv. For meg virker det som om du virkelig prøver å gjøre noe for å skape et godt liv for deg og barna dine. Jeg tror at mye vil bli enklere for deg dersom du innser at når du gjør så godt du kan, så er det faktisk godt nok!

 

Du nevner at familien din blir skuffet. Vel, da får de trå til og hjelpe deg litt nå i en vanskelig periode. Kanskje kan de hjelpe litt med oppussingen? Eller de kjenner noen håndtverkere som kan gjøre noen tjenester for dere? Bruk kontaktnettet ditt. Du sier du ikke har så mange venner, vel, da bruker du familien din. Innse at du sliter med å klare alt alene, det er lov! Be om hjelp. Gjerne til oppussing, eller barnepass. Si at du sliter med skolearbeidet og kunne trenge litt tid for å jobbe med dette, skaff barnevakt og konsentrer deg.

 

å mangle et sosialt nettverk kan være utrolig tøft. Du ville nok ha fått det myye bedre på skolen dersom du klarte å ta kontakt med noen og skaffe deg noen venner. Jeg skal ikke si at det er lett, men kanskje du bare må prøve deg litt fram. Da vl du også få noen som du kan jobbe sammen med og dere kan dra nytte av hverandre i skolearbeidet.

 

Moralen er: Ikke gi opp. Forsøk å snu holdningen din. Dette SKAL du klare. Det er lov å være sliten, men ikke la det overskygge alt. Du gjør mye bra for deg selv og barna dine, vær stolt over det og stå på videre. Plutselig ser ting lysere ut

Lykke til!

[Gjest yrild]

Oj får helt stressvondt i magen bare av å lese... du er ikke lat!!! Muligens har du vært litt naiv i forhold til leiligheten og det å få to så tette barn når du ikke har bosituasjon og jobb på plass, men gjort er gjort og spist er spist :-)

 

Jeg ville prøvd å gjøre ferdig skolen, ikke for å ikke skuffe de andre, men for å gi deg selv bedre muligheter til en god inntekt senere. Er det ingen som kan hjelpe deg med skolen slik at du består så mye som mulig?

 

Snakk med noen om dette! Jeg vet ikke hvor du kan få hjelp, men håper noen andre kan svare deg! En eller annen avdeling på NAV kanskje?... får du gratis advokathjelp i forbindelse med leiligheten?

 

Det å være alenemor til to er vel tøft nok i seg selv, men å skulle slite med økonomi, boligsituasjon og ha problemer med studiet i tillegg må være grusomt... føler utrolig med deg som står så alene.

 

Søk hjelp der det er mulig å få slik at du ikke må slite med økonomiske problemer som følge av et kaos...

 

Lykke, lykke til.

 

Ta tak i problemene og ikke len deg tilbake i kaoset. Prøv å prioritere det du må gjøre :-)

[Anonym bruker]

Takk for gode råd:)

Sliter veldig med selvfølelsen..

Men har som sagt veldig mye positivt i livet:)

Barnefar har barna annahver helg. Søstra mi hjelper meg hvis jeg spørr:) Hu må bo her pga får leie av hu og hu hjelper meg med oppussingen.

Stort sett resten av familien bor i sverige.

Skolen har veldig lite innleveringsoppgaver osv, er meningen man skal lese mye hjemme. Hvilket jeg ikke klarer, mangler motivasjon. Tror mye kommer av at det er så mye som skjer, så mye jeg må tenke på. I tilegg er det ikke så lett å sette seg ned når søstra mi er her.

Har allerede studiekompetanse, jeg skal bare bygge på karakterene for å komme inn på den høyskolen jeg vil.

Jeg får også dekkt mye av advokatkostnadene og tror jeg får en god erstattning. Så egentlig skulle jeg ikke ha så mye å klage på...

Har bare vært litt uttafor idag,har ikke gråti så mye som idag på flere år.

Kjenner det er godt å få det ut:)

Jeg vet at allt kommer til å ordne seg. Er bare 3 tøffe mnd forran meg,

Tror også jeg må slutte å ha så store krav til meg selv.

 

Gleder meg til sommern jeg:)