jeg føler meg ikke god nok..

[Anonym bruker]

Vet, det høres forferdelig ut, og jeg trykker meg selv bare enda lengre ned... Mannen kan ikke tulle med meg lengre, jeg tar meg så nær av det. Får nesten vondt av han også.

 

Det hele henger sikkert sammen med selvbilde mitt. Jeg gikk opp mange kilo ETTER svangerskapet. Før fødselen trente jeg mye, og konsentrerte meg kun om meg selv. Etter fødselen har jeg satt alt til side. Det har kun handlet om lille mor, og vi har kost oss - MASSE Dette har medført til noe mer stillesitting, cafe besøk, barselgrupper o.l. Har totalt gått opp 20 kg fra vi møttes.

 

Jeg jobber for tiden 100% og studerer 100% (nettundervisning). Greier ikke prioritere skole arbeid før etter hun er lagt. Trening står nederst på listen, selv om jeg som regel er hver dag ute å leker, går på tur o.l med lille mor da.

 

Mannen er VELDIG fokusert på kosthold og kropp, jeg føler han daglig kommer med kommentarer som "skal du ikke ta deg en joggetur", "du gjør ikke akkurat så mye på skolen", "her er det rotet"..... jeg sliter rett og slett med å få alt sammen til å bli slik jeg ønsker at det skal være i min lille verden. Har høye krav til meg selv, og føler det bli stilt høye krav også..

 

Uff dette ble et rotete innlegg, men måtte få ut litt frustrasjon. Poenget var og er, at det er slitsomt å ikke føle seg god nok!!!

[Anonym bruker]

Når han påpeker at det er rotete så kan kan vel heller gjøre noe med det enn å slenge med kjeften? Det er sikkert ikke bare ditt rot..... For en tosk!

 

Han burde også vite, om han har noen sosiale antenner, at det å komme med små stikk hjelper verken på motivasjonen eller på selvbildet. Uff, får litt vondt av deg. IKKE fordi du veier mer enn du gjorde før, men fordi du bor sammen med en såpass lite fintfølende mann som ikke evner å se at du har født et barn, du jobber 100%, du studerer og tar imot dritt hjemme.

 

Svar tilbake!

[Gjest Antarctica]

DU føler deg ikke god nok... eh, det er han som kritiserer deg! Er det trart du føler deg dårlig med det? Syns han det er rotete, kan han jo rydde. Da får du heller si "nei, jeg skal jo jogge og drive med skolearbeid, så husarbeidet får DU ta deg av!"

[Anonym bruker]

Når han påpeker at det er rotete så kan kan vel heller gjøre noe med det enn å slenge med kjeften? Det er sikkert ikke bare ditt rot..... For en tosk!

 

Han burde også vite, om han har noen sosiale antenner, at det å komme med små stikk hjelper verken på motivasjonen eller på selvbildet. Uff, får litt vondt av deg. IKKE fordi du veier mer enn du gjorde før, men fordi du bor sammen med en såpass lite fintfølende mann som ikke evner å se at du har født et barn, du jobber 100%, du studerer og tar imot dritt hjemme.

 

Svar tilbake!

 

Mannen høres ut som min psykopatiske eksmann. Som da jeg fikk litt dårligere karakter enn forventet fordi jeg tok studier samtidig med å ha nyfødt, sa "ja, hadde du lest mer eller vært smartere, så hadde det ikke skjedd". Påpekte hele tiden at jeg hadde kviser, at jeg var feit (med BMI på 21??), og at jeg ikke gjorde nok husarbeid. Mannen var hjemmeværende (sykmeldt), mens jeg jobbet og studerte fullt. Likevel fikk jeg kjeft at klærne som jeg vasket og tatt av tørkestativet ikke var brettet sammen,gulvet ikke støvsuget osv. Men å lette på rævva og brette klær mens jeg var på universitetet, nei det så han seg for god til. Bare sett foten ned og svar tilbake. Rot? Ja, løft rævva di og rydd da vel! Joggetur? Jah... kanskje senere, men du, kanskje du kan kjøpe sånne vekter, ser du har for lite muskler på armene, det er lite mandig? Ikke så mye på skole? Javel... har hørt at du ikke er så effektiv på jobb, stemmer det? Og hvorfor, er du lat da eller? Bare vær like frekk tilbake, så skjønner han det!

[Anonym bruker]

Jeg svarer, og vi snakker om det. Vi krangler sjelden. Enten er vi veldig flink til å snakke om ting, eller så er vi unnvikende. Hehe velger å tro det første! Tror heller ikke noe om at problemer løses ved at jeg svarer til bake. Slik blir det bare ubehagelig stemning av. Da forteller jeg heller hvordan jeg føler når han sier slik, også blir han lei seg, men glemmer seg gjerne. For her i huset må en trå varsomt for tiden!!!

 

Han er flink til å rydde hjemme. Tror ikke han er en typisk normal mann, og tror ikke de største problemene er hos hann, men hos meg... Det er jeg som ikke tåler noe kritikk, eller små stikk - I DET HELE TATT.

 

HI

[AngryBird]

Kanskje han burde ta i litt hjemme selv så du får tid og overskudd til å ta vare på deg selv?

Når begge er i jobb er det for dumt at alt av ansvar for hus og unge skal falle på deg.

 

Du får ta en god prat og fortelle han at det han sier virker mot sin hensikt. At han heller må hjelpe deg med å rekke alt og å få opp selvbildet igjen.

Kommunikasjon er gull!

[Gjest Antarctica]

Jeg svarer, og vi snakker om det. Vi krangler sjelden. Enten er vi veldig flink til å snakke om ting, eller så er vi unnvikende. Hehe velger å tro det første! Tror heller ikke noe om at problemer løses ved at jeg svarer til bake. Slik blir det bare ubehagelig stemning av. Da forteller jeg heller hvordan jeg føler når han sier slik, også blir han lei seg, men glemmer seg gjerne. For her i huset må en trå varsomt for tiden!!!

 

Han er flink til å rydde hjemme. Tror ikke han er en typisk normal mann, og tror ikke de største problemene er hos hann, men hos meg... Det er jeg som ikke tåler noe kritikk, eller små stikk - I DET HELE TATT.

 

HI

 

Ja, for alt er jo din skyld.

 

Lytt til hva du sjæl sier, da jente. Det er ikke du som "ikke tåler kritikk", det er han som kommer med kritikk og frekkheter der det er uønska, unødvendig og ukonstruktivt. "Her er det rotete!" eller "du jobber ikke så mye med det skolearbeidet" er ikke konstruktiv kritikk.

 

Og hva med "Slik blir det bare ubehagelig stemning av."... eh, ja, for det var jo DIN kommentar som førte til dårlig stemning, og ikke hans? Igjen, alt er liksom din skyld?

 

Hvorfor lar du deg kue?

[Gjest Lykkeliggift_]

Jeg svarer, og vi snakker om det. Vi krangler sjelden. Enten er vi veldig flink til å snakke om ting, eller så er vi unnvikende. Hehe velger å tro det første! Tror heller ikke noe om at problemer løses ved at jeg svarer til bake. Slik blir det bare ubehagelig stemning av. Da forteller jeg heller hvordan jeg føler når han sier slik, også blir han lei seg, men glemmer seg gjerne. For her i huset må en trå varsomt for tiden!!!

 

Han er flink til å rydde hjemme. Tror ikke han er en typisk normal mann, og tror ikke de største problemene er hos hann, men hos meg... Det er jeg som ikke tåler noe kritikk, eller små stikk - I DET HELE TATT.

 

HI

 

Det skal ikke være krass kritikk i et forhold - det skal man ikke måtte tåle. I et forhold må man kunne snakke voksent om ting som plager deg/ham, uten å kritisere hverandre. Kjenn forskjellen: "Skal vi lage liste over husarbeidsoppgaver vi gjør, for å få det enda mer ryddig her, et system osv?" og "Her var det rotete gitt". Man skal støtte og forstå hverandre, ikke gi hverandre stikk.

[Anonym bruker]

Jeg svarer, og vi snakker om det. Vi krangler sjelden. Enten er vi veldig flink til å snakke om ting, eller så er vi unnvikende. Hehe velger å tro det første! Tror heller ikke noe om at problemer løses ved at jeg svarer til bake. Slik blir det bare ubehagelig stemning av. Da forteller jeg heller hvordan jeg føler når han sier slik, også blir han lei seg, men glemmer seg gjerne. For her i huset må en trå varsomt for tiden!!!

 

Han er flink til å rydde hjemme. Tror ikke han er en typisk normal mann, og tror ikke de største problemene er hos hann, men hos meg... Det er jeg som ikke tåler noe kritikk, eller små stikk - I DET HELE TATT.

 

HI

 

Du faller du litt i den klassiske fella og skylder på deg selv når han er frekk som om du fortjener å bli hersjet rundt med.

 

Det er flott at han bidrar i hjemmet og at han ikke er kjip hele tiden. Men når du sier til ham at du ikke liker disse stikkene han kommer med og at det sårer deg så burde han ha vett nok til å slutte med det.

Du fortjener ikke å bli snakket slik til. Ingen fortjener det! Og det er slett ikke din feil at han sier slikt. Det må du aldri tro!

 

#2

[AngryBird]

Jeg svarer, og vi snakker om det. Vi krangler sjelden. Enten er vi veldig flink til å snakke om ting, eller så er vi unnvikende. Hehe velger å tro det første! Tror heller ikke noe om at problemer løses ved at jeg svarer til bake. Slik blir det bare ubehagelig stemning av. Da forteller jeg heller hvordan jeg føler når han sier slik, også blir han lei seg, men glemmer seg gjerne. For her i huset må en trå varsomt for tiden!!!

 

Han er flink til å rydde hjemme. Tror ikke han er en typisk normal mann, og tror ikke de største problemene er hos hann, men hos meg... Det er jeg som ikke tåler noe kritikk, eller små stikk - I DET HELE TATT.

 

HI

 

Høres da egentlig ut som en ganske bra mann likevel da;) MEN om du ikke tåler små stikk og kritikk så bør han prøve å forstå det og prøve å finne en måte å bygge deg opp igjen på. For i et forhold er dine problemer også hans problemer.

Kanskje dere kan trene sammen? Siden selvfølelsen pga vekta er lav er det kanskje lurt å prioritere trening en stund?

Med bedre form kommer bedre selvfølelse og mer energi og det vil jo påvirke jobb og studier i positiv retning?

Noen ganger må man også kanskje gire et par hakk ned og sette litt lavere krav til seg selv. Hva er vitsen med å være supereffektiv om du ikke har det bra oppi alt sammen?

ønsker deg i alle fall lykke til og håper det ordner seg:)

[dorri]

Jeg svarer, og vi snakker om det. Vi krangler sjelden. Enten er vi veldig flink til å snakke om ting, eller så er vi unnvikende. Hehe velger å tro det første! Tror heller ikke noe om at problemer løses ved at jeg svarer til bake. Slik blir det bare ubehagelig stemning av. Da forteller jeg heller hvordan jeg føler når han sier slik, også blir han lei seg, men glemmer seg gjerne. For her i huset må en trå varsomt for tiden!!!

 

Han er flink til å rydde hjemme. Tror ikke han er en typisk normal mann, og tror ikke de største problemene er hos hann, men hos meg... Det er jeg som ikke tåler noe kritikk, eller små stikk - I DET HELE TATT.

 

HI

 

Hadde psykologen min hørt deg nå hadde hun sakt..... Husk at det handler ikke bare om deg. Ikke ta på deg skylden for at han slenger spydige kommentarer og du takler det dårlig. (haha for du lager akkurat de samme unnskyldningene som meg.. og hun sier det hver gang. DET HANDLER IKKE OM DEG!)

 

Ta vare på deg selv! Det er ikke riktig at han skal såre deg.....

Og PS! Så flink du er... 100% Jobb, 100% studier, 100% mamma! Du er en super women! Det er ikke mange som holder det tempoet som du gjør. Vær stolt av deg selv!

[Anonym bruker]

Du er god nok!! Du er mer enn god nok!! Si det til deg selv, høyt og tydelig foran speilet og klistre på det teiteste smilet du kan få til. Jeg er god nok!!

Jeg er god nok, og jeg gjør ikke i nærheten så mye som deg;)

[khm]

Du er jo utrolig flink som gjør alt det da, så all kred til deg. Men jeg er mann så jeg kan heller forklare våres tenkemåte, for ser det er mange som dømmer mannen din hardt, noe jeg synes er unødvendig.

Både meg og min samboer liker å trene, er noe vi setter pris på...hun er gravid nå, men trener fortsatt for egen velværes skyld. Hun har også gitt meg lov til å si ifra etter fødsel om hun bør komme seg på trening. For der er vi gutter litt feige, vi vet ikke hva vi kan eller bør si for vi er redde for at dere skal bli lei dere.

 

Vi har høyt tak hjemme hoss oss når det gjelder det, og vi kan godta begge to hvis den andre sier noe sånt. Man sier det ikke for å være ekkel, å din mann vet sikkert ikke helt hva han skal si for ikke gjøre deg vondt. Så han sier nåkk ikke det for å gjøre deg vondt men vet ikke bedre måter å si det(altså det om trening).

 

For sorry her altså jenter, men jeg vil at min kjærest skal være veltrent og flott, og hun vil det samme om meg, det er noe vi er enig om og går begge veier, og det synes jeg er fint i ett forhold, uten at vi trenger å være treningsnarkomane eller noe.

Men da kan jo heller du si at hvis han sitter hjemme med barnet så kan du trene, eller at han rydder opp? Er jo ikke nå verre enn det, er jo ett forhold og da hjelper man hverandre og gir å tar litt:)

å han hørtes da ikke så ille ut som kar han da, så ikke ta til deg all dritten alle andre sier om han for synes dette var en liten ting og sikkert mye ett kommunikasjonsproblem.

[Anonym bruker]

Du er jo utrolig flink som gjør alt det da, så all kred til deg. Men jeg er mann så jeg kan heller forklare våres tenkemåte, for ser det er mange som dømmer mannen din hardt, noe jeg synes er unødvendig.

Både meg og min samboer liker å trene, er noe vi setter pris på...hun er gravid nå, men trener fortsatt for egen velværes skyld. Hun har også gitt meg lov til å si ifra etter fødsel om hun bør komme seg på trening. For der er vi gutter litt feige, vi vet ikke hva vi kan eller bør si for vi er redde for at dere skal bli lei dere.

 

Vi har høyt tak hjemme hoss oss når det gjelder det, og vi kan godta begge to hvis den andre sier noe sånt. Man sier det ikke for å være ekkel, å din mann vet sikkert ikke helt hva han skal si for ikke gjøre deg vondt. Så han sier nåkk ikke det for å gjøre deg vondt men vet ikke bedre måter å si det(altså det om trening).

 

For sorry her altså jenter, men jeg vil at min kjærest skal være veltrent og flott, og hun vil det samme om meg, det er noe vi er enig om og går begge veier, og det synes jeg er fint i ett forhold, uten at vi trenger å være treningsnarkomane eller noe.

Men da kan jo heller du si at hvis han sitter hjemme med barnet så kan du trene, eller at han rydder opp? Er jo ikke nå verre enn det, er jo ett forhold og da hjelper man hverandre og gir å tar litt:)

å han hørtes da ikke så ille ut som kar han da, så ikke ta til deg all dritten alle andre sier om han for synes dette var en liten ting og sikkert mye ett kommunikasjonsproblem.

 

så bra dere har ett høyt tak og dere begge vil være veltrente..

men har hun vært gravid før? vet hun hvordan det er på kroppen?

 

altså jeg var veltrent før jeg ble gravid, men magen min sank akkurat som en ballong og fikk sånn hengemage og hva enn jeg gjør så får jeg ikke fjernet det...må i tilfelle operere først.

 

er en ting hva men sier før man blir gravid og mens man går gravid, men det tærer på kroppen...

[Gjest Jenta til Henrik]

Man lærer andre hvordan de kan behandle deg, HI..

Om du godtar det, så kommer han ikke til å slutte heller.

[EinFrosk]

Du er jo utrolig flink som gjør alt det da, så all kred til deg. Men jeg er mann så jeg kan heller forklare våres tenkemåte, for ser det er mange som dømmer mannen din hardt, noe jeg synes er unødvendig.

Både meg og min samboer liker å trene, er noe vi setter pris på...hun er gravid nå, men trener fortsatt for egen velværes skyld. Hun har også gitt meg lov til å si ifra etter fødsel om hun bør komme seg på trening. For der er vi gutter litt feige, vi vet ikke hva vi kan eller bør si for vi er redde for at dere skal bli lei dere.

 

Vi har høyt tak hjemme hoss oss når det gjelder det, og vi kan godta begge to hvis den andre sier noe sånt. Man sier det ikke for å være ekkel, å din mann vet sikkert ikke helt hva han skal si for ikke gjøre deg vondt. Så han sier nåkk ikke det for å gjøre deg vondt men vet ikke bedre måter å si det(altså det om trening).

 

For sorry her altså jenter, men jeg vil at min kjærest skal være veltrent og flott, og hun vil det samme om meg, det er noe vi er enig om og går begge veier, og det synes jeg er fint i ett forhold, uten at vi trenger å være treningsnarkomane eller noe.

Men da kan jo heller du si at hvis han sitter hjemme med barnet så kan du trene, eller at han rydder opp? Er jo ikke nå verre enn det, er jo ett forhold og da hjelper man hverandre og gir å tar litt:)

å han hørtes da ikke så ille ut som kar han da, så ikke ta til deg all dritten alle andre sier om han for synes dette var en liten ting og sikkert mye ett kommunikasjonsproblem.

 

 

Tror dere kommer til å få dere en vekker når dere har fått barn jeg. Det finnes faser i livet der å holde seg slank og lekker for andre blir nedprioritert med god grunn. Visste du for eksempel at det ikke er bra for babyen om en ammende mor slanker seg? Dette fordi kroppsfett lagrer miljøgifter som går over i morsmelk? Visste du at en kan bli ekstremt sulten av å amme?

 

Visste du at barnløse damer som synes det må være greit å få beskjed om å trene kanskje IKKE synes det når de er oppe og ammer 5-6 ganger hver natt og så vidt har overskudd til å ta seg av babyen sin? Eller at trening faktisk ikke gir energi når en har søvnunderskudd over flere måneder.

 

Jeg er veldig glad for at mannen min er glad i meg og derfor synes det er ok at jeg akkurat nå prioriterer barnas og familiens behov fremfor mitt eget behov for å få kroppen tilbake. Nå begynner det å bli mer tid og mulighet for det, og det er bra. Det er også bra at han ikke maste om slanking, men lar meg ordne opp i det selv. Vi har ikke hatt babyer som sov mye, og derfor måtte dagene legges opp etter deres behov og ikke etter mine.

[khm]

Du er jo utrolig flink som gjør alt det da, så all kred til deg. Men jeg er mann så jeg kan heller forklare våres tenkemåte, for ser det er mange som dømmer mannen din hardt, noe jeg synes er unødvendig.

Både meg og min samboer liker å trene, er noe vi setter pris på...hun er gravid nå, men trener fortsatt for egen velværes skyld. Hun har også gitt meg lov til å si ifra etter fødsel om hun bør komme seg på trening. For der er vi gutter litt feige, vi vet ikke hva vi kan eller bør si for vi er redde for at dere skal bli lei dere.

 

Vi har høyt tak hjemme hoss oss når det gjelder det, og vi kan godta begge to hvis den andre sier noe sånt. Man sier det ikke for å være ekkel, å din mann vet sikkert ikke helt hva han skal si for ikke gjøre deg vondt. Så han sier nåkk ikke det for å gjøre deg vondt men vet ikke bedre måter å si det(altså det om trening).

 

For sorry her altså jenter, men jeg vil at min kjærest skal være veltrent og flott, og hun vil det samme om meg, det er noe vi er enig om og går begge veier, og det synes jeg er fint i ett forhold, uten at vi trenger å være treningsnarkomane eller noe.

Men da kan jo heller du si at hvis han sitter hjemme med barnet så kan du trene, eller at han rydder opp? Er jo ikke nå verre enn det, er jo ett forhold og da hjelper man hverandre og gir å tar litt:)

å han hørtes da ikke så ille ut som kar han da, så ikke ta til deg all dritten alle andre sier om han for synes dette var en liten ting og sikkert mye ett kommunikasjonsproblem.

 

 

Tror dere kommer til å få dere en vekker når dere har fått barn jeg. Det finnes faser i livet der å holde seg slank og lekker for andre blir nedprioritert med god grunn. Visste du for eksempel at det ikke er bra for babyen om en ammende mor slanker seg? Dette fordi kroppsfett lagrer miljøgifter som går over i morsmelk? Visste du at en kan bli ekstremt sulten av å amme?

 

Visste du at barnløse damer som synes det må være greit å få beskjed om å trene kanskje IKKE synes det når de er oppe og ammer 5-6 ganger hver natt og så vidt har overskudd til å ta seg av babyen sin? Eller at trening faktisk ikke gir energi når en har søvnunderskudd over flere måneder.

 

Jeg er veldig glad for at mannen min er glad i meg og derfor synes det er ok at jeg akkurat nå prioriterer barnas og familiens behov fremfor mitt eget behov for å få kroppen tilbake. Nå begynner det å bli mer tid og mulighet for det, og det er bra. Det er også bra at han ikke maste om slanking, men lar meg ordne opp i det selv. Vi har ikke hatt babyer som sov mye, og derfor måtte dagene legges opp etter deres behov og ikke etter mine.

Snakker da ikke om slanking heller, ingen av oss som slanker oss eller tenker noe på det. Trening er på en måte noe man føler seg vel med, å føler seg bedre av, ingen av oss som er noen nazister på det akkurat:)

 

Som sagt, det er forskjell på babyer, å det hørtes ikke hun som om hun hadde en baby lengere, så vet ikke hvor mye den sover eller hva overskuddet hennes er. å vet ikke hvordan vår baby kommer til å bli eller hvordan vårt overskudd kommer til å være. Men jeg snakket da heller ikke om å stresse min samboer heller, dette er noe hun finner ut selv, å hun er så slank at det skal da gå virkelig langt før jeg sier noe, er da ikke helt fanatisk heller må du vite:)

Bare noe vi har sagt til hverandre så vet vi iallefall hvor grensene går, å sånt.

[Anonym bruker]

Du er jo utrolig flink som gjør alt det da, så all kred til deg. Men jeg er mann så jeg kan heller forklare våres tenkemåte, for ser det er mange som dømmer mannen din hardt, noe jeg synes er unødvendig.

Både meg og min samboer liker å trene, er noe vi setter pris på...hun er gravid nå, men trener fortsatt for egen velværes skyld. Hun har også gitt meg lov til å si ifra etter fødsel om hun bør komme seg på trening. For der er vi gutter litt feige, vi vet ikke hva vi kan eller bør si for vi er redde for at dere skal bli lei dere.

 

Vi har høyt tak hjemme hoss oss når det gjelder det, og vi kan godta begge to hvis den andre sier noe sånt. Man sier det ikke for å være ekkel, å din mann vet sikkert ikke helt hva han skal si for ikke gjøre deg vondt. Så han sier nåkk ikke det for å gjøre deg vondt men vet ikke bedre måter å si det(altså det om trening).

 

For sorry her altså jenter, men jeg vil at min kjærest skal være veltrent og flott, og hun vil det samme om meg, det er noe vi er enig om og går begge veier, og det synes jeg er fint i ett forhold, uten at vi trenger å være treningsnarkomane eller noe.

Men da kan jo heller du si at hvis han sitter hjemme med barnet så kan du trene, eller at han rydder opp? Er jo ikke nå verre enn det, er jo ett forhold og da hjelper man hverandre og gir å tar litt:)

å han hørtes da ikke så ille ut som kar han da, så ikke ta til deg all dritten alle andre sier om han for synes dette var en liten ting og sikkert mye ett kommunikasjonsproblem.

 

 

Tror dere kommer til å få dere en vekker når dere har fått barn jeg. Det finnes faser i livet der å holde seg slank og lekker for andre blir nedprioritert med god grunn. Visste du for eksempel at det ikke er bra for babyen om en ammende mor slanker seg? Dette fordi kroppsfett lagrer miljøgifter som går over i morsmelk? Visste du at en kan bli ekstremt sulten av å amme?

 

Visste du at barnløse damer som synes det må være greit å få beskjed om å trene kanskje IKKE synes det når de er oppe og ammer 5-6 ganger hver natt og så vidt har overskudd til å ta seg av babyen sin? Eller at trening faktisk ikke gir energi når en har søvnunderskudd over flere måneder.

 

Jeg er veldig glad for at mannen min er glad i meg og derfor synes det er ok at jeg akkurat nå prioriterer barnas og familiens behov fremfor mitt eget behov for å få kroppen tilbake. Nå begynner det å bli mer tid og mulighet for det, og det er bra. Det er også bra at han ikke maste om slanking, men lar meg ordne opp i det selv. Vi har ikke hatt babyer som sov mye, og derfor måtte dagene legges opp etter deres behov og ikke etter mine.

Snakker da ikke om slanking heller, ingen av oss som slanker oss eller tenker noe på det. Trening er på en måte noe man føler seg vel med, å føler seg bedre av, ingen av oss som er noen nazister på det akkurat:)

 

Som sagt, det er forskjell på babyer, å det hørtes ikke hun som om hun hadde en baby lengere, så vet ikke hvor mye den sover eller hva overskuddet hennes er. å vet ikke hvordan vår baby kommer til å bli eller hvordan vårt overskudd kommer til å være. Men jeg snakket da heller ikke om å stresse min samboer heller, dette er noe hun finner ut selv, å hun er så slank at det skal da gå virkelig langt før jeg sier noe, er da ikke helt fanatisk heller må du vite:)

Bare noe vi har sagt til hverandre så vet vi iallefall hvor grensene går, å sånt.

 

Så du skal mase på dama di etter fødsel om hun ikke klarer å bli kvitt babykiloene fort nok? Lurer på om det virkelig går an å være så overfladisk. "Jeg vil at min kjære skal være veltrent og flott". Javel. Hvis din kjære hadde måttet begynne på medisiner som gjorde at hun la på seg, eller endret utseende så hun ikke var så flott lenger, hva da? For å si det sånn, er overhode ikke overrasket over slike standpunkter. Da jeg var singel møtte jeg nesten bare på menn som utelukkende fokuserte på utseende. At dama deres hadde bitchete tendenser hadde ingenting å si så lenge hun var blond, slank og flott å vise frem. Jeg som var seriøs, ikke-fnisete og hadde helt alminnelig utseende, var overhode ikke populær. Heldigvis fant jeg til slutt en som elsker meg for den jeg er, og ikke for hvor mye sminke jeg bruker og hvor mye jeg trener.

 

Bare det at du skriver at HI i tråden ikke har baby lenger, og derfor må ha overskudd for å trene for å behage mannen sin, sier sitt. Du leste kanskje ikke at hun jobber, studerer, har barn og gjør husarbeid - alt på samme tid?

[khm]

Du er jo utrolig flink som gjør alt det da, så all kred til deg. Men jeg er mann så jeg kan heller forklare våres tenkemåte, for ser det er mange som dømmer mannen din hardt, noe jeg synes er unødvendig.

Både meg og min samboer liker å trene, er noe vi setter pris på...hun er gravid nå, men trener fortsatt for egen velværes skyld. Hun har også gitt meg lov til å si ifra etter fødsel om hun bør komme seg på trening. For der er vi gutter litt feige, vi vet ikke hva vi kan eller bør si for vi er redde for at dere skal bli lei dere.

 

Vi har høyt tak hjemme hoss oss når det gjelder det, og vi kan godta begge to hvis den andre sier noe sånt. Man sier det ikke for å være ekkel, å din mann vet sikkert ikke helt hva han skal si for ikke gjøre deg vondt. Så han sier nåkk ikke det for å gjøre deg vondt men vet ikke bedre måter å si det(altså det om trening).

 

For sorry her altså jenter, men jeg vil at min kjærest skal være veltrent og flott, og hun vil det samme om meg, det er noe vi er enig om og går begge veier, og det synes jeg er fint i ett forhold, uten at vi trenger å være treningsnarkomane eller noe.

Men da kan jo heller du si at hvis han sitter hjemme med barnet så kan du trene, eller at han rydder opp? Er jo ikke nå verre enn det, er jo ett forhold og da hjelper man hverandre og gir å tar litt:)

å han hørtes da ikke så ille ut som kar han da, så ikke ta til deg all dritten alle andre sier om han for synes dette var en liten ting og sikkert mye ett kommunikasjonsproblem.

 

 

Tror dere kommer til å få dere en vekker når dere har fått barn jeg. Det finnes faser i livet der å holde seg slank og lekker for andre blir nedprioritert med god grunn. Visste du for eksempel at det ikke er bra for babyen om en ammende mor slanker seg? Dette fordi kroppsfett lagrer miljøgifter som går over i morsmelk? Visste du at en kan bli ekstremt sulten av å amme?

 

Visste du at barnløse damer som synes det må være greit å få beskjed om å trene kanskje IKKE synes det når de er oppe og ammer 5-6 ganger hver natt og så vidt har overskudd til å ta seg av babyen sin? Eller at trening faktisk ikke gir energi når en har søvnunderskudd over flere måneder.

 

Jeg er veldig glad for at mannen min er glad i meg og derfor synes det er ok at jeg akkurat nå prioriterer barnas og familiens behov fremfor mitt eget behov for å få kroppen tilbake. Nå begynner det å bli mer tid og mulighet for det, og det er bra. Det er også bra at han ikke maste om slanking, men lar meg ordne opp i det selv. Vi har ikke hatt babyer som sov mye, og derfor måtte dagene legges opp etter deres behov og ikke etter mine.

Snakker da ikke om slanking heller, ingen av oss som slanker oss eller tenker noe på det. Trening er på en måte noe man føler seg vel med, å føler seg bedre av, ingen av oss som er noen nazister på det akkurat:)

 

Som sagt, det er forskjell på babyer, å det hørtes ikke hun som om hun hadde en baby lengere, så vet ikke hvor mye den sover eller hva overskuddet hennes er. å vet ikke hvordan vår baby kommer til å bli eller hvordan vårt overskudd kommer til å være. Men jeg snakket da heller ikke om å stresse min samboer heller, dette er noe hun finner ut selv, å hun er så slank at det skal da gå virkelig langt før jeg sier noe, er da ikke helt fanatisk heller må du vite:)

Bare noe vi har sagt til hverandre så vet vi iallefall hvor grensene går, å sånt.

 

Så du skal mase på dama di etter fødsel om hun ikke klarer å bli kvitt babykiloene fort nok? Lurer på om det virkelig går an å være så overfladisk. "Jeg vil at min kjære skal være veltrent og flott". Javel. Hvis din kjære hadde måttet begynne på medisiner som gjorde at hun la på seg, eller endret utseende så hun ikke var så flott lenger, hva da? For å si det sånn, er overhode ikke overrasket over slike standpunkter. Da jeg var singel møtte jeg nesten bare på menn som utelukkende fokuserte på utseende. At dama deres hadde bitchete tendenser hadde ingenting å si så lenge hun var blond, slank og flott å vise frem. Jeg som var seriøs, ikke-fnisete og hadde helt alminnelig utseende, var overhode ikke populær. Heldigvis fant jeg til slutt en som elsker meg for den jeg er, og ikke for hvor mye sminke jeg bruker og hvor mye jeg trener.

 

Bare det at du skriver at HI i tråden ikke har baby lenger, og derfor må ha overskudd for å trene for å behage mannen sin, sier sitt. Du leste kanskje ikke at hun jobber, studerer, har barn og gjør husarbeid - alt på samme tid?

oi så nærtakende noen er her da, syntes jeg skreiv litt fra begge synspunkter her da, å veldig sint på meg som mann? Hvorfor da? Da er isåfall samboern min også overfladisk å da, siden jeg da tydligvis skrev at hun vil at jeg også skal trene og holde meg iform. Hva er galt idet? Snakker ikke om sixpack eller modellkropp, men at man holder seg iform å kan gå lange turer og kose seg. å skreiv jo idet du svarte på at jeg skal ikke mase, skal mye til for at hun har behov for det. Så lurer på hvor du fikk ifra at jeg skal mase på henne etter fødsel for å bli kvitt babykilo.

 

Jeg og min samboer er ærlige å prater om alt. Vi vil jo bare se bra ut for hverandre uten press eller stress, å sånn har vi det. Da blir man kalt utseende fiksert å overflatisk. Ehm, sorry men da tar du deg for nær av ting for dette handler ikke om det. Jeg ble forelsket i min over nettet, og vi er sammen 2,5 år etterpå...da blei vi kjent på grunnlag av hvordan vi er, utseende va flott det, men ikke det viktigste, så ikke sleng ut beskyldninge om ting du ikke vet.

 

å forresten, mannen hennes har da å jobb, baby, og rydder hjemme...tror du det bare er hun som gjør det? Hun skrev da at han gjor det og!

Endret 5. mars 2012 av khm

[Anonym bruker]

Du er jo utrolig flink som gjør alt det da, så all kred til deg. Men jeg er mann så jeg kan heller forklare våres tenkemåte, for ser det er mange som dømmer mannen din hardt, noe jeg synes er unødvendig.

Både meg og min samboer liker å trene, er noe vi setter pris på...hun er gravid nå, men trener fortsatt for egen velværes skyld. Hun har også gitt meg lov til å si ifra etter fødsel om hun bør komme seg på trening. For der er vi gutter litt feige, vi vet ikke hva vi kan eller bør si for vi er redde for at dere skal bli lei dere.

 

Vi har høyt tak hjemme hoss oss når det gjelder det, og vi kan godta begge to hvis den andre sier noe sånt. Man sier det ikke for å være ekkel, å din mann vet sikkert ikke helt hva han skal si for ikke gjøre deg vondt. Så han sier nåkk ikke det for å gjøre deg vondt men vet ikke bedre måter å si det(altså det om trening).

 

For sorry her altså jenter, men jeg vil at min kjærest skal være veltrent og flott, og hun vil det samme om meg, det er noe vi er enig om og går begge veier, og det synes jeg er fint i ett forhold, uten at vi trenger å være treningsnarkomane eller noe.

Men da kan jo heller du si at hvis han sitter hjemme med barnet så kan du trene, eller at han rydder opp? Er jo ikke nå verre enn det, er jo ett forhold og da hjelper man hverandre og gir å tar litt:)

å han hørtes da ikke så ille ut som kar han da, så ikke ta til deg all dritten alle andre sier om han for synes dette var en liten ting og sikkert mye ett kommunikasjonsproblem.

 

 

Tror dere kommer til å få dere en vekker når dere har fått barn jeg. Det finnes faser i livet der å holde seg slank og lekker for andre blir nedprioritert med god grunn. Visste du for eksempel at det ikke er bra for babyen om en ammende mor slanker seg? Dette fordi kroppsfett lagrer miljøgifter som går over i morsmelk? Visste du at en kan bli ekstremt sulten av å amme?

 

Visste du at barnløse damer som synes det må være greit å få beskjed om å trene kanskje IKKE synes det når de er oppe og ammer 5-6 ganger hver natt og så vidt har overskudd til å ta seg av babyen sin? Eller at trening faktisk ikke gir energi når en har søvnunderskudd over flere måneder.

 

Jeg er veldig glad for at mannen min er glad i meg og derfor synes det er ok at jeg akkurat nå prioriterer barnas og familiens behov fremfor mitt eget behov for å få kroppen tilbake. Nå begynner det å bli mer tid og mulighet for det, og det er bra. Det er også bra at han ikke maste om slanking, men lar meg ordne opp i det selv. Vi har ikke hatt babyer som sov mye, og derfor måtte dagene legges opp etter deres behov og ikke etter mine.

Snakker da ikke om slanking heller, ingen av oss som slanker oss eller tenker noe på det. Trening er på en måte noe man føler seg vel med, å føler seg bedre av, ingen av oss som er noen nazister på det akkurat:)

 

Som sagt, det er forskjell på babyer, å det hørtes ikke hun som om hun hadde en baby lengere, så vet ikke hvor mye den sover eller hva overskuddet hennes er. å vet ikke hvordan vår baby kommer til å bli eller hvordan vårt overskudd kommer til å være. Men jeg snakket da heller ikke om å stresse min samboer heller, dette er noe hun finner ut selv, å hun er så slank at det skal da gå virkelig langt før jeg sier noe, er da ikke helt fanatisk heller må du vite:)

Bare noe vi har sagt til hverandre så vet vi iallefall hvor grensene går, å sånt.

 

Så du skal mase på dama di etter fødsel om hun ikke klarer å bli kvitt babykiloene fort nok? Lurer på om det virkelig går an å være så overfladisk. "Jeg vil at min kjære skal være veltrent og flott". Javel. Hvis din kjære hadde måttet begynne på medisiner som gjorde at hun la på seg, eller endret utseende så hun ikke var så flott lenger, hva da? For å si det sånn, er overhode ikke overrasket over slike standpunkter. Da jeg var singel møtte jeg nesten bare på menn som utelukkende fokuserte på utseende. At dama deres hadde bitchete tendenser hadde ingenting å si så lenge hun var blond, slank og flott å vise frem. Jeg som var seriøs, ikke-fnisete og hadde helt alminnelig utseende, var overhode ikke populær. Heldigvis fant jeg til slutt en som elsker meg for den jeg er, og ikke for hvor mye sminke jeg bruker og hvor mye jeg trener.

 

Bare det at du skriver at HI i tråden ikke har baby lenger, og derfor må ha overskudd for å trene for å behage mannen sin, sier sitt. Du leste kanskje ikke at hun jobber, studerer, har barn og gjør husarbeid - alt på samme tid?

oi så nærtakende noen er her da, syntes jeg skreiv litt fra begge synspunkter her da, å veldig sint på meg som mann? Hvorfor da? Da er isåfall samboern min også overfladisk å da, siden jeg da tydligvis skrev at hun vil at jeg også skal trene og holde meg iform. Hva er galt idet? Snakker ikke om sixpack eller modellkropp, men at man holder seg iform å kan gå lange turer og kose seg. å skreiv jo idet du svarte på at jeg skal ikke mase, skal mye til for at hun har behov for det. Så lurer på hvor du fikk ifra at jeg skal mase på henne etter fødsel for å bli kvitt babykilo.

 

Jeg og min samboer er ærlige å prater om alt. Vi vil jo bare se bra ut for hverandre uten press eller stress, å sånn har vi det. Da blir man kalt utseende fiksert å overflatisk. Ehm, sorry men da tar du deg for nær av ting for dette handler ikke om det. Jeg ble forelsket i min over nettet, og vi er sammen 2,5 år etterpå...da blei vi kjent på grunnlag av hvordan vi er, utseende va flott det, men ikke det viktigste, så ikke sleng ut beskyldninge om ting du ikke vet.

 

å forresten, mannen hennes har da å jobb, baby, og rydder hjemme...tror du det bare er hun som gjør det? Hun skrev da at han gjor det og!

 

Hun studerer i tillegg. Og hun maser vel ikke på ham at han skal rydde mer, trene mer, jobbe mer osv, slik han gjør? At kvinnens kropp trenger ca 1 år, noen ganger mer, etter svangerskap, fødsel og amming og diverse for å komme i sjakk, er noe du bør vite før dere får barn. Dama di kommer ikke til å ha like mye overskudd til trening de første månedene etter fødselen. Har man hatt ekstra tøft svangerskap og fødsel, kan det hende at det tar enda lenger tid.

[Anonym bruker]

khm : Registrerer at i alløe tråder du svarer på så bruker du deg selv og ditt liv som en rettesnor for hvordan andre skal leve sine liv, hvordan de skal være og hvordan de skal oppføre seg.

 

Jeg vil foreslå at du utvider horisonten litt for da vil du kanskje kunne forstå at andre er ikke alltod som deg og som din familie og kanskje da vil du ha en evne til å kunne sette deg inn i andres situasjoner.

 

Ditt liv er ikke så veldig interessant for andre og ditt liv vil aldri være et utgangspunkt for hvordan andre skal leve, og organisere, sine liv.

[Anonym bruker]

Her er det HAN som trykker deg ned, ikke du og dine tanker. Tørr vedde på at du har fått de tankene dine pga hans kjekkling om alt. Og er det virkerlig bare du som skal rydde hos dere? Er vel hans og barnet sitt rot også?! Det betyr at han har like stort ansvar for å holde det ryddig hos dere.

Du er mamma, har 100% jobb og 100% studie, kan ikke forvente tid til alt vet du, har du muligheter til å sette av en time to dager i uka, så kan du jo ta litt trim da, og se det som en bra ting for nå, og tenke litt kosthold i tillegg, så holder du deg jo litt aktiv, frem til du kan sette av tid til trim igjen. Men husk, du skal ikke trimme og slanke deg for mannen din sin del, dette er noe du kun skal gjøre for din egen del, siden han tydeligvis ikke eier sosiale antenner!

[Anonym bruker]

Hun er 1 år, så ikke baby lengre, men forsatt lille babyen min Søvn, nei det er et fremmedord. Snill dag og natten lang, en skravlehøne som bare prater og prater - natten også!!! Sovner selv fint, men våkner 1000 ganger bare for å sjekke at vi er her. Men det er nå en annen sak, og går seg til etterhvert med mye målrettet arbeid. Ikke alle barn sover hele natten sånn uten videre.

 

Til mannen som får så mye kritikk her inne. Jeg er enig med deg. Mannen min hadde nok vært helt enig med deg også. Jeg har lyst til å trene, kjempe lyst. Savner å bare digge meg selv, ta sol, løpe meg en tur, være instruktør igjen, MEN det er ikke lengre mine behov som er viktigst, det er hennes. Jeg har lagt alt mitt til side for å ivareta henne på best mulig måte, og begynner å innse nå at jeg må ut av denne bobla og dyrke meg selv litt også. Jeg er ikke en god mor dersom jeg ikke tar vare på seg også.

 

Det er kanskje derfor jeg blir så lei meg når mannen kritiserer, fordi jeg føler jeg har gjort det som kreves av meg for å være en god mor, og frem til nå ikke hatt overskudd eller tid til å prioritere meg selv... Det er nok med studier, jobb og barn. Men mer tid, Det kommer vel en gang det også?......

 

HI

[khm]

khm : Registrerer at i alløe tråder du svarer på så bruker du deg selv og ditt liv som en rettesnor for hvordan andre skal leve sine liv, hvordan de skal være og hvordan de skal oppføre seg.

 

Jeg vil foreslå at du utvider horisonten litt for da vil du kanskje kunne forstå at andre er ikke alltod som deg og som din familie og kanskje da vil du ha en evne til å kunne sette deg inn i andres situasjoner.

 

Ditt liv er ikke så veldig interessant for andre og ditt liv vil aldri være et utgangspunkt for hvordan andre skal leve, og organisere, sine liv.

Har da ikke sagt hvordan andre skal leve sitt liv, men skriver om hvordan mine erfaringer er, og om at jeg synes kjærest her ble feil behandlet.

Skal jeg skrive om ting jeg ikke vet mener du? Eller om ting jeg ikke har erfaring om? Skriver ikke mange inn her å vil ha råd til ting...var iallefall det jeg oppfattet HI som. Kan gjerne rådgi og komme med min mening, så kan hun gjøre hva hun vil med den. Jeg kan iallefall ikke si noe om ting jeg ikke vet, for det blir bare gjetning.

Tydligvis negativt å ha en profil her, for da blir man rakket ned på for det man skriver...mens de som går som anonym kan være så spydige de bare vil her. Feigt vil jeg nå kalle det

 

Jeg står iallefall for mine meninger å de er hva livet har gitt meg. Da skriver jeg, så får alle si hva de mener eller ikke mener, jeg vil iallefall bidra med noe konstruktivt.

Kan da være anonym jeg også, men da foretrekker jeg heller og står for det jeg sier...så lærer jeg litt om andres erfaringer her inne og noe jeg synes er viktig...fordet om jeg ikke vet noe om livet dems, eller at jeg tar utgangspunkt for hvordan jeg skal organisere mitt liv etter det, men blir aldri for gammel hund til å lære noe nytt!

[Gjest yrild]

Høres ut som om du har vanvittig mye å gjøre hvis du studerer og jobber 100 % i tillegg til å ha en aktiv liten ett åring. Kanskje det rett og slett er for mye?

 

Hvis du virkelig ønsker å trene må du og mannen finne en time på kvelden to ganger i uka der han passer minstejenta og du tar deg en joggetur. F.eks at han tar seg av leggingen to ganger i uka. I tillegg kan dere avtale at dere går minst en lang tur hver helg sammen.

 

Jeg har litt over ti kilo ekstra etter dette svangerskapet (lillemor er tre mnd) og det hadde jeg etter siste svangerskap også. Jeg gikk ikke dette ned etter det første svangerskapet naturlig bare ved å amme, men måtte både tenke på hva jeg spiste og trene mer. Kroppen din er viktig. Ikke at du må være tynn, men at du må være sunn og frisk slik at du har kraft for deg selv, din mann og dine barn i mange år til.

 

Pass også på at du bare tar en porsjon av maten og aldri spiser opp rester etter barnet ditt (he he... dette er noen av mine feller i hverdagen...).

 

Er glad for at min mann ikke maser på meg, men samtidig vil jeg jo være atraktiv for ham og ikke en blobb... ;-)

 

Lykke til!