Anonym bruker Skrevet 5. mars 2012 #1 Skrevet 5. mars 2012 Hei. har hatt et fint svangerskap opp til uke 30, bortsett fra endel angst som jeg sliter med. Etter uke 30 forandret alt seg. Fysisk så stivner lysken helt hvis jeg sitter, ligger eller går for mye (da blir det jo ikke så mye igjen lol). Halebeinet verker konstant hele tiden, og sliter med smerter i korsryggen. Ellers går det greit. Psykisk så går det totalt opp og ned hele tiden. Får sterk angst noen dager og bruker ikke medisiner nå i svangerskapet. Føler forstanden er på vei å bikke noen dager. Er som å gå og bite tennene sammen. Er nå i uke 36+5, og har det veldig tungt. ønsker ikke å klage heller, da jeg elsker å være gravid, og babyen min er svært etterlengtet. Noen der ute som kan relatere til disse plagene, har noen gode råd eller erfaringer? Vil halebeinsplagene og lyskesmertene og ryggen gi seg gradvis etter fødsel? hvor lang tid må jeg regne med i så fall? Angsten fører også med seg endel tankekjør. Er usikker på om det er lurt for psyken å amme, da jeg fortsatt ikke kan ta medisinen min ved amming, samtidig som amming er noe jeg ønsker for babyen sin del. For ikke å snakke om mye press og stigma om jeg velger å gi mme. Noen som har synspunkter. Jeg trenger råd )) Virker som at jeg tross alt har kun noen få uker igjen, så går tiden saktere og saktere. Hjelper ikke at jeg går hjemme mye, og at mannen jobber overtid hvar kveld.. Er så sliten nå.. Hjelp
Noja Skrevet 6. mars 2012 #2 Skrevet 6. mars 2012 (endret) Kjenner meg kjempemye igjen i det du sier. Har vært plaget med angst og delvis depresjon i mange år, og har kuttet medisinen i graviditeten. Det kjennes ofte ut som jeg er på nippet til å miste forstanden, men det går heldigvis over etterhvert, og etter en nedtur kommer det heldigvis en opptur. Jeg har flere ganger vært på nippet til å starte på medisinen igjen til tross for graviditeten, men har klart å holdt meg. Det er knallhardt, men satser på at det er verdt det. Jeg har ikke som mål å amme, da jeg ikke vet hvordan dagene etter fødsel blir. Jeg blir muligenså starte på medisin så fort som mulig. I starten av graviditeten tenkte jeg på amming som en selvfølge, men etter gode samtaler med jordmor ang min psyke har jeg i samarbeid med henne blitt enig om at det er mye viktigere at babyen har en frisk mor som kan stille opp enn å få brystmelk. Endret 6. mars 2012 av Noja
Fru.Vestavind Skrevet 6. mars 2012 #3 Skrevet 6. mars 2012 Kan ikkje så mykje om angst og den biten. Men det at du har stivna sånn til i lysken kan ein kanskje få gjort noko med. Eg vil anbefale deg å ta det opp med legen og få henvisning til kiropraktor, fysoioterapaut eller liknande, som kan gjere noko for å hjelpe. Då å gå med mykje verk er tungt. Så håpar der er noko som kan gjerast for å hjelpe deg:) God betring, det er ikkje mange vekene igjen no...
mamma snart til 3:) Skrevet 7. mars 2012 #4 Skrevet 7. mars 2012 Kjenner meg så abselutt igjen i det du skriver.. Er tom for energi. Føles ut som jeg går i ei boble.. Er enda 3 uker til termin. Prøver å holde fokus på d positive å alt spm er bra, men plutselig får jeg skikkelig andpustenhet.. Skikkelig ubehagelig! Har funnet mye hjelp i meditasjon jeg da.. Har du prøvd d??
Camillok Skrevet 7. mars 2012 #5 Skrevet 7. mars 2012 Har jobbet innen psykiatrien, jeg synes absolutt du skal begynne med medisiner og gi mme. Som hun over sier, barnet er bedre tjent med frisk mor tenker at når du tenker på å starte, så bør du det. Mange som lar være å amme av langt dårligere grunner. Hvis du føler deg opplagt til det kan du jo amme litt i starten, da overføres jo en del viktige antistoffer. Men husk! Barn greier seg helt fint på ren mme også lykke til
meili Skrevet 8. mars 2012 #6 Skrevet 8. mars 2012 Huff vil bare sende deg masse gode tanker og klemmer:)Synd at du sliter sånn..
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå