Jeg er så fortvilet :'(

[Anonym bruker]

Jeg er 9+4 i dag med en mann jeg virkelig trodde ting ville vare med. Men så valgte han å gå og ønsket abort da han synes det ble for mye press. Jeg har et barn fra før og er i rettsaker med bf der ang. barnefordeling. Nå vil bf til nurket i magen virkelig at jeg skal beholde, men også at vi skal bli sammen igjene.

 

Jeg ønsker ikke bli sammen igjen tror jeg og heller ikke abort, men er redd hva retten vil mene om jeg sitter med to barn med forskjellige fedre. Førstefødte er jo viktigst.. Jeg er redd for alt en abort kan medføre og jeg har følt alle forandringene fra dag en, men hva om jeg ikke vil kunne gi barnet hva det trenger? Hva når jeg skal treffe en mann senere og jeg har to med to forskjellige?

 

Jeg har så mange tanker og er så redd for alt føler jeg.. Råd og tips mottas med stoooor takk..

[2 hjertegull :)]

Førstefødte er jo viktigst?!? Seriøst? Den synes jeg var stygg!

 

Han som er far til den du har i magen.. Han gikk fra deg da du ble gravid, om jeg skjønte rett.. Men nå vil han bli sammen igjen, og det vil ikke du.. Selv om du trodde ting skulle vare med han.

 

Du er 9+4, det vil si at du har vist om dette i ca 5 uker. I løpet av de fem ukene har bf gått fra deg og nå ytret ønske om å bli sammen igjen. Slik jeg ser det har han fått sjokk! Og trengt tid på å fordøye det hele. Når han har fått tenkt seg om ønsker han å starte familie med deg. Når du da tenker på at du faktisk trodde dette kunne vare mellom dere, hvorfor ikke gi det er forsøk da? Nå som han har fått områdd seg litt, og faktisk vil...?

Syns ikke du skal ta abort om du ikke vil. Alle har vi bagasje, noen i form av barn med flere menn, andre har andre ting igjen.

 

Jeg ønsker ikke å uttale meg ang barnefordelingssaken..

 

Lykke til..

[Anonym bruker]

Takker for svar. Nå er det litt mer rundt situasjonen enn nevnt her. Har ikke noe med barnet å gjøre hvorfor han gikk. Det er mye negativt i lufta, kall det giftige piler som blir skutt inn i forholdet vårt. Det ble for mye for ham, mye press. Jeg er bare redd for hva som skjer ved det ene valget eller det andre.

Jeg ønsker virkelig ikke abort, men føler det kanskje er det mest riktige ovenfor dette barnet med tanke på situasjonen. Men igjen er jeg allerede blitt glad i det og har i fem uker forberedt meg på å bli mamma igjen og gleder meg..

Vet jeg vil slite mye etter en eventuell abort. Tanken gjør meg uvel..

 

HI

[Huldretussa ' en av hver sort']

Ønsker du ikke abort, så gjØr du det ikke. Du skal ikke fØle seg presset verken av bf. omstendighetene eller noe annet! Blir heller ikke rettferdig (ovenfor hverken deg eller 1.mann) at du skal ta abort fordi du allerede har et barn?! Sikkert sta å få småsØsken selv om situasjonen ikke er ideell? Du klarer dette om du er instilt på det, og har du et stØttende nettverk hadde det vært flott! Men det med at du ikke tØrr satse på bf til spiren forstår jeg ikke helt.. Du trodde det skulle være "den rette", og så vil ikke du gi det en sjanse til? For slik jeg forstår det er det noe/ noen utenfor som sender "giftige piler"?

[Anonym bruker]

Ja vært så mye som har skjedd at det har drept forholdet litt, vi har hatt det tøft og i stedet for å bli tettere har vi trukket oss fra hverandre. Begge har grunner til det selv om det selvsagt er det dummeste vi kunne latt skje. I tillegg har ikke jeg vist mest kjærlighet og omsorg fordi jeg ikke er så kjærlig etter jeg ble gravid, vet ikke hvorfor. bare føles ikke like naturlig, som om jeg lukker meg alene med barnet ubevisst. Følelsene føles bare ikke like sterke som før. Har ikke særlig støttende nettverk, flere mener abort.

[LØVEN1]

Behold barnet om du ikke ønsker abort. Det vi frykter pleier ikke å bli slik vi er redde for, og hva så om du har 2 barn med 2 ulike fedre? Det virker jo som om barnefaren til spiren i magen vil stille opp nå fremover for barnet, uavhengig av om dere er sammen eller ei?

[Mamma til tre gullunger]

Jeg oppfordrer deg til å IKKE ta abort. Gjør du det, vil du angre resten av livet. Og når det gjelder barnefaren til babyen, så ville jeg ha prøvd å satse på forholdet. Hva har du å tape? Alle forhold må det jobbes med og jeg tror at alle forhold på et tidspunkt har det tøft. Men det er viktig med kommunikasjon. Søk hjelp. Ikke gi opp. Og det er bedre å ha gjort det du kan for forholdet enn å bare gi opp når det blir for tøft. Funker det ikke etter å ha gitt bf et sjangse,

så har du i alle fall prøvd. Det er verre å ikke prøve, synes nå jeg.

[Lilleengle]

Nå ble jeg veldig trist på dine vegner. Er i en lignende situasjon selv, så jeg vet ikke om jeg kan gi deg så gode råd.

 

Synes ihvertfall at du skal gi det en siste sjans med bf til barnet i magen. Hva har du å tape?

[Anonym bruker]

Jeg har ikke noe å tape nei, mer å tape om valget faller på abort..

Men du lilleengle.. Hvis du er i lignende situasjon, hva er ditt valg?

[mama73 m/tre søte små]

Kjære deg...

 

Dette hørtes ikke enkelt ut.

MEN:

1. ønsker du ikke abort, tar du ikke abort. Det er flere som har barn med forskjellige menn. Ingen ideel situasjon så klart, men absolutt håndterbart. Hvis du i tillegg får hjelp fra bf, så kommer dette til å gå strålende. Ikke bry deg om hva andre tenker og tror. Her vil helt sikkert "tiden lege alle sår".

2. Det er sikkert mye rundt forholdet til bf som ikke kommer frem her, som gjør at du er usikker mtp å satse på han. Jeg råder deg til å gå i familieterapi, slik at dere får løsnet opp i noen tråder. Kanskje dere kommer på glid igjen? Hvis ikke så har du i hvert fall prøvd, og dere kan i det minste snakke om hvordan dere rent praktisk skal løse dette.

 

Masse lykke til, og husk å være løsningsfokusert!! ;-)

[mamma3333]

ikke enekelt, men ta ikke abort viss du ikke er 100% sikker, du må leve med dette resten av ditt liv.......nå vet ikke jeg hva de giftige pilene er, men om han har vert borte i fem uker så kan det jo bare komme av et sjokk.............ta en prat, et råd fra meg er å gå til en famileterapaut, å få hjelp til å snakke, ønsker deg og pappaen lykke til jeg:)