Har dere felles økonomi?

[MolleBolle]

Jeg lurer på hvordan dere andre har det.

Vi har ikke felles økonomi.

Han eier hus, betaler lånet på det alene (jeg vil kjøpe meg inn, det vil ikke han)

Jeg betaler strøm og mesteparten av mat.

 

Jeg vet jo jeg kommer veldig dårlig ut av det her.

Jeg har prøvd å foreslå at vi kan ha en felles konto til å handle matvarer, men det vil ikke han.

[bobbelfru]

Jeg mener at når man bor sammen, og har barn sammen skal man dele på penger og utgifter. Synes det er en uting at den ene parten skal spinke og spare mens den andre har godt med penger.

[Anonym bruker]

Ja. Jeg kommer dårligst ut. Jeg tener litt mer enn han, har ikke bidragsplikt, ikke samværsutgifter.

 

Dvs jeg har ikke særkullsbarn og burde ikke ha samværsutgifter ;-)

[NormaJean]

HI, her gjør du en kjempedårlig deal. Enten får han la deg kjøpe halve huset (helst i går) Ellers så får dere dele 50-50 på absolutt alle utgifter utenom huslånet/kommunaleutgifter/forsikring og så får du investere dine penger i en leilighet. Akkurat nå så bare "gir" du han masse penger, det er latterlig.

 

Dette må du ordne opp i ganske raskt, du kaster bort en haug med penger.

 

Si at enten så blir det ordnings på dette med bolig, hvis ikke så er det greit for deg, men at da skal man ta vare på hver eneste kvittering, hver eneste "felles" regning, og absolutt ALLE utgifter skal deles likt på begge. Og at han fra nå av får bidra mer.

[Anonym bruker]

Vi har ikke felles økonomi nå, eller på en måte har vi det. Vi deler på alle utgiftene (eller han betaler på snøskuterlånet alene!). Bilen betalete han med noe skadeforsikringspenger han fikk (så det er hanns bil, men den har han ikke noe lån på). Vi har forskjellig bank enda.

 

Men den dagen vi skal kjøpe oss hus, da skal vi ha samme bank, og felles økonomi.

[AAnonym86]

Hvor lenge har dere vært sammen? Litt rart at du ikke får kjøpe deg inn, og ja, du kommer veldig dårlig ut av dette hvis det en gang skulle bli slutt :/

 

Jeg og samboer har kjøpt hus, overtar 15. mars. Per i dag bor vi i min leilighet, denne har jeg betalt på og han har ikke kjøpt seg inn kun pga av at vi likevel skulle kjøpe sammen. Vi kommer i hvert fall til å ha en felles konto for alle utgifter, der vi setter av en fast sum hver mnd som dekker huslån, alle typer forsikringer, kommunale avgifter, årsavgift, strøm osv... Det er bare å regne ut årlige utgifter, dele på 12, så er det "problemet løst" de pengene som er igjen gjør vi akkurat det vi vil med setter av litt til sparing, ferier osv. Vi har ikke noe deling av matutgifter, den som handler mat handler mat, den som fyller bensin fyller bensin, følger ikke med på hvem som bruker hva. Men nå er jeg utrolig heldig som har en samboer med den innstillingen at "pengene blir brukt uansett, hvem som betaler hva (eller mest) spiller ingen rolle. Han tjener mest, og akkurat nå er jeg uten jobb pga flytting til ny by, og han betaler all mat, bensin osv uten å bry seg om det. Men alle faste utgifter som går til bolig osv deles 50/50. Vi står også oppført med 50% hver på huset. Til tross for at vi deler alt og kan dokumentere at vi eier 50/50 ved et evt brudd kommer vi til å ordne samboerkontrakt. Vi har det veldig bra sammen, men ingen vet hvor vi er om 5-10 år, og om den ene plutselig krever å få alt av verdier.... Du burde få er bedre ordning på dette, tenk på deg selv og framtida, man vet aldri hva som skjer. Og hvis han skulle dø, da kommer familien hans og krever sitt og du står på bar bakke likevel....? Tenk deg godt om

[Anonym bruker]

Selvfølgelig har vi felles økonomi, vi har jo valgt hverandre og en felles fremtid så vi eier alt i sammen. Alt vi bygger oss opp av verdier i vårt samliv er vårt begges.

 

Om han ikke vi la deg kjøpe deg inn i huset må du sette av et likt beløp som ha betaler på huset på en privat sparekonto i ditt navn. Så må dere dele alle andre utgifter likt. Han må betale halvparten av mat, strøm, forsikring osv osv.

 

Hvis det blir slutt en dag vil dere jo ha "spist opp" dine penger mens hans er investert i et hun som kanskje er nedbetalt og hatt verdistigning. Han vil ha formue og du vil ikke ha noenting!

 

Sånn går det ikke an å leve.

 

Om han er en gjerrigknark som skal spare (i nedbetaling av hus) bare til seg selv uten at du får eieandel må du spare tilsvarende på bok så ingen av dere står på bar bakke om det blir slutt. Dere skal begge ha like stor formue når dere evt går ut av forholdet.

 

Om han har særkullsbarn er det ting å ta hensyn til når det kommer til arv osv, så kanskje det er like greit dere bygger dere opp hver deres formue siden det tydeligvis allerede nå er vanskelig å komme til enighet om en rettferdig deling?

[MolleBolle]

Vi skrev også en samboerkontrakt da jeg flyttet inn, at han eier og betaler på huset 100%.

 

Han klarte også å si til meg at jeg måtte ikke tro han skulle betale for noe mer for ungen enn meg. (utstyr og div vi trenger til barnet kommer) Jeg har heller aldri nevnt at han skal det.

[AAnonym86]

Huff, vet ikke hva jeg skal si altså !! :/ skulle ikke vært lov å være så gjerrig :S men er enig i at du burde sette av en like stor sum som han betaler på huset på en sparekonto i eget navn. Kjempegodt forslag ! og be han om å bidra 50/50 på resten, det er sånn det burde være...

[MolleBolle]

Vi har vert sammen 1,5 år, han kjøpte huset en mnd etter vi ble sammen.

Vi har ingen barn fra før

[MolleBolle]

Ja, nå går jo mesteparten av min lønn til å handle faktisk (utrolig mye penger som går ut hver mnd)

[☆☆☆]

Vi har felles økonomi men personlig økonomisk frihet i form av at vi disponerer våre egne kontoer selv. Fellesutgifter betales felles og personlige utgifter hver for oss. Siden jeg har mer penger disponibelt er eg jeg som betaler når felleskontoen er skrapet. I tillegg har mye babyutstyr kommet fra min konto. Helt greit, siden jeg fremdeles har mer å legge av. Det som går til sparekonto skal brukes på felles bolig etterhvert, så jeg regner det ikke som mine penger...

[Anonym bruker]

Åh, jeg gremmes her jeg sitter!

 

Hvordan kan kvinner i 2012 finne seg i slik behandling?

 

Han skal selvfølgelig betale halvparten av alle løpende utgifter, ogsÅ mat. Om han pÅpeker at du da bor gratis svarer du ganske enkelt at du er villig til Å kjøpe deg inn i huset og være med pÅ nedbetaling og verdiøkning sÅ du ogsÅ fÅr del av formuen som bygger seg opp. NÅr han nekter deg det fÅr han heller betale huset selv og la deg spare deg opp din egen formue pÅ konto.

 

Noe annet finner du deg rett og slett ikke i, du kan ikke mene at du skal overkjøres pÅ denne mÅten økonomisk.

 

NÅr han finner ut at han vil bytte deg ut om 4 År stÅr du helt pÅ bar bakke og har ikke til depositum pÅ en leilighet engang mens han har betalt ned pÅ lÅnet og fÅtt verdistigningen pÅ huset. Hvor er rettferdigheten i det?

[Anonym bruker]

vi har felles økonomi. deler på pengene og utgiftene.

begge får bruke like mye penger hver. vi har en konto som utgiftene blir trekt fra. begge setter inn like mye penger inn der.

mat betaler jeg og mannen betaler bensin som det går en del av.

 

tenker at har man barn sammen, og bor sammen burde man dele på det som kommer inn like mye som det som skal ut.

gjør alt så mye lettere for oss..

 

 

vi trives med og ha det slik.

[Anonym bruker]

D er jo ikke rettferdig at du betaler mat og sånt, som bare forsvinner, mens han betaler ned på sitt eget lån, og sitter med et hus som stiger i verdi. Du må ikke godta å bli utnyttet sånn. Sett ned foten!

 

Vi får lønn og annet inn på en konto, herfra videreføres en sum til mat, bensin, klær og annet, som vi begge har kort til, og en sum til en sparekonto.

Det som står igjen på lønnskonto dekker regninger og huslån og diverse utgifter.

Dette fungerer strålende, men her i huset er alt vårt. Ingen har "egne " penger, men vi er begge fornuftige og bruker ikke noen store summer unødvendig.et

[Anonym bruker]

Jeg sier som de andre. Dette er ren idioti.

 

Om han betaler f.eks 9000 kr på lånet setter du av dette på egen konto og så deler dere på resten etter inntekt.

Om han ikke går med på dette må du nesten revurdere hele forholdet.

[Anonym bruker]

Felles økonomi på felles konto. Vi har en konto hvor begge lønningene kommer inn. Begge står oppført på lånet, på huset og på bilen. Begge betaler på alt siden vi får alt inn på samme konto og setter en viss sum inn på regningskonto

[**venter**]

Vi har helt ut felles økonomi, og har hatt det siden vi kjøpte hus sammen. Vi har (enda) ikke barn. Jeg er enda student, og mottar kun stipend. Har tilbyd meg å jobbe mer, men han sier jeg ikke skal det:) Jeg betaler litt mat og sånt innimellom, egen telefonregning og ting til meg selv, mens han betaler de store regningene, lån osv. Trenger jeg mer penger setter han over til meg. Vi har samboerkontrakt som sier vi eier nesten halve boligen hver (han har seks prosent mer enn meg, han betalte innskuddet når vi tok opp lån), og vi arver hverandre. Sånn syntes jeg det er rett og rimelig egentlig. Vel, jeg lever på hans goder akkurat nå, men vi venter barn sammen og vil leve resten av livet sammen, så i det store og det hele vil det gjevne seg ut. Husarbeid deler vi:)

[Ikkenonick]

Hos oss kommer alle penger inn på min konto, og han tjener noe mer enn meg. Jeg eier huset, han eier bilen.

Så dersom ting ikke skulle fungere i lengden her så er det han som er på bar bakke, og har betalt en masse for noe han ikke eier. Dog anser jeg meg selv som folkelig og ordentlig nok til at jeg regner med vi skal kunne få til en minnelig løsning om vi en dag skulle havne i en situasjon hvor det er nødvendig.

 

Min mann har aldri krevd å få eierskap på huset vi har, og kommer heller ikke til å gjøre det. Selv om vi er gift er huset særeie, siden det er arv jeg tok med meg inn i ekteskapet.

 

All annen økonomi er felels, og vi betaler de regningene som kommer med de pengene som finnes på konto, vi har ikke "mine" og "dine" penger, kun "våre.