Er gravid men... Hjelp!

[Anonym bruker]

Jeg har et barn på 3 år som jeg forguder over alt på jord. Jeg og barnefar har gjort det slutt for 4 måneder siden. Vi forsøkte i 2 år på å få barn nr 2. Fikk aldri noe positiv test. Tok til og med kikhullsoperasjon for å se om jeg hadde tette eggledere. Men alt var ok..

Har akkurat begynt på p-piller og har hatt sex 1 (!) gang sist måned og jeg er nå gravid. Og det er ikke med faren til min 3 åring.

Jeg har forferdelig vanskelig for å ta abort nå etter jeg har fått barn selv...

Og det er hvertfall klart nå at det ikke er meg det er noe "galt" med.. Jeg er tydeligvis fruktbar til 1000!

 

Har fortalt det til han som eventuelt da blir barnefar, og han sier såklart at det beste er å ta abort, men at det er opp til meg.. Noe som gjør det enda vanskeligere.

 

Jeg har fast jobb, stort hus, og alle muligheter for å klare dette.. Men likevel...

 

Noen tips/råd over hva jeg bør tenke på?

[Anonym bruker]

Jeg hadde nok tatt abort. Ville ikke frivillig blitt alenemor til en aktiv 3 åring + en baby.

 

Nå har vi selv to barn, med 4 års mellomrom, og jeg synes faktisk det å få nr to var en mye større overgang enn å få førstemann. De har veldig ulike behov, siden det er 4 år mellom dem - og ofte føler jeg at jeg ikke strekker til. Konflikter dem imellom er det også mye av, siden lillebror bare er plagsom (nå er minste 4 år og eldste 8)

 

Sikkert mange som svarer motsatt av meg her, men dette er det jeg føler.

[mamma til Håvard]

Du skriver at det vil være vanskelig for deg å ta abort, da blir nok ikke de følelsene mindre etter abort, det er et valg du må leve med resten av livet!

 

Hva vil være best for et eventuelt barn? Har du mulighet til å ta deg av det og barnet du allerede har? Snakk med dine foreldre/gode venner/andre som kan støtte deg - for det første bør du ikke være alene i denne tankeprosessen, og dessuten er det nyttig å finne ut hvilken støtte du kan få av de som er rundt deg. Finnes også muligheter for f.eks avlastningshjem en helg i mnd el.l.?

 

Og hvor gammel er du? Har du god tid til å finne en ny partner og prøve igjen?

 

Men det er selvsagt kun ditt valg, lykke til :-)

[Anonym bruker]

Slik som jeg ser det har jeg alle muligheter i verden for å klare dette.. Jeg har en veldig snill 3 åring, og hjelpsomme besteforeldre.

Det som egentlig er det største tankekorset for min del er hva andre syns om meg dersom jeg velger å beholde barnet. Det er fryktelig tåpelig å tenke på det egentlig...

 

Er bare 23 år, så har jo god tid til å vente.

 

Kan jo også være godt mulig at det er en fremtid sammen for meg og faren til barnet i magen, men det er så tidlig og usikkert. Og vil ikke være i noe forhold så kort tid etter et brudd.

 

Jeg har fortalt det til 3 av mine venninner, og alle har ulike tanker om det..

 

Tusen takk for svarene jeg får!

[Anonym bruker]

Jeg regner med du vil finne deg en livsledsager etterhvert, som også vil ha egne barn.

Da vil du få tre barn med tre ulike fedre...

 

JEG hadde valgt det bort.

[Anonym bruker]

Jeg hadde tatt abort. Jeg er gift, men jeg skal ta abort i morgen selvom jeg ikke hadde blitt alenemamma. Dette pga. at vi akkurat har fått barn og vil ikke ha et til enda