Enda en lørdagskveld alene...

[Anonym bruker]

...og nå føler jeg meg virkelig ensom og alene, mens samboern er på fest/fylla/på by`n... I utg.pkt er det greit en gang innimellom, men nå har det blitt ofte...og jeg sitter gravid hjemme.

 

Skal forklare litt: Er i et ganske ferskt samboerforhold. Er fryktelig gla i han, og han i meg, følelsene våre tviler jeg ikke på. Hvis ikke hadde han aldri fått lov til å flytte inn til meg og barna mine. Hadde vært aleine i nesten 5 år etter samlivsbrudd, da jeg traff han, og vi ble stormende forelsket i hverandre. Han er like gammel som meg ( 33 år ).Han har ingen barn. Han flyttet inn for noen mnd siden, og vi bestemte oss fort for å få barn. Så ingen grunn til å vente, blir jo ikke yngre heller lissom... Og spira satt på første forsøk. Han gleder seg veldig til å bli pappa.

 

Har barna annenhver uke, og de helgene barna ikke har vært her, har det ofte hendt at vi har vært på fest, eller tatt oss en tur på byen med gode venner. Og vi har stort sett gjort det sammen. Nå er jo ikke det aktuelt for meg lenger, og jeg forventa helt ærlig at han kanskje roet dette ned selv. Litt "sympati" har man da med sin gravide samboer?? Men forventer heller ikke at han skal sitte hjemme hos meg hele tida heller, må jo få dra ut innimellom med "gutta" osv...

 

Det er nå ca 8 uker siden vi fant ut at vi ventet bar, og hver frihelg har han vært på byen på lørdagen...

 

Må jo si at jeg føler hverdagen har kommet veldig over oss nå. I ukedagene er han stort sett bare veldig trøtt og sliten, fredagen likeså. Sovner ofte på sofaen og kryper i seng etterhvert... Sexlivet er også så som så....flere uker siden sist. Han er jo alltid trøtt, sliten, har vondt en plass osv. Og når man blir avvist så orker man ikke prøve ettehvert...man gir opp... nærhet er det så som så med. prøver jeg å sette meg i armkroken hans, får jeg ofte høre "ikke sitt sånn, det gjør vondt...eller " åh, jeg er så mett, ikke ta handa oppå magen",,,,osv... Da gir man opp det etterhvert også. Skal sies at han tar initiativ til sex, og jeg merker jo at han har lyst! Jeg klarte jo å bli gravid... Men uker mellom hver gang er aaaaltfor lite....

 

Oppsummering: jeg savner nærhet og sex, anerkjenning av at jeg faktisk er gravid, og å slippe å sitte alene på lørdagskveldene, som er den dagen i uka han kanskje ikke sovner på soffan tidlig på kvelden.... At han skulle ut idag var ikke planlagt, bare ble sånn, og da blir det kort varsel for meg å eventuelt finne på noe...

 

Jeg er nok litt hormonell, men det ble for mye for meg nå idag, kan ikke huske sist jeg har følt meg så aleine...mens tårene triller. Det er nok en kombinasjon av at andre ting ikke helt på stell, og så ble dette bare dråpen som fikk begeret til å flyte over...

 

Må ta en prat med han i morra, om alt sammen...for sånn vil ikke jeg ha det...

 

Noen som har hatt det sånn? hvor ofte ville dere godtatt at deres mann/samboer var på fest/fylla? Og hvordan ville dere ordlagt dere hvis dere skulle tatt opp dette selv? Og er det feil av meg å håpe på litt "kvalitets-kjæreste-tid" med en ikke-stuptrøtt samboer, istedet for at han drar på byen?

 

Langt og rotete sikkert, men fikk da ut litt frustrasjon her...og setter pris på dere som eventuelt har en mening om dette....

[Anonym bruker]

Man er faktisk to om å lage barn og selv om mannen ikke trenger å "holde lanke" med den gravide samboeren 24 timer i døgnet så er det jævlig råttent gjort å la henne sitte ensom hjemme på en lørdagskveld (uansett om hun er gravid eller ikke).

 

Det er ikke rettferdig at den ene kan leve som før, mens den andre må legge om store deler av livet sitt. Klart at mannen skal ta hensyn til den gravide og klart at han skal tilbringe kvalitetstid sammen med henne. Hun trenger ham langt mer enn "fyllekompisene" på byen gjør. Han trenger nok henne også, han må bare minnes på om det

[Lillyin]

Off det er ikke greit når man føler seg ensom! Sannsynligvis har det ikke falt ham inn engang, menn kan være litt sånn iblandt. Derfor ville jeg tatt det opp litt forsiktig, med utgangspunkt i dine følelser. Slik som du beskrev det her i forumet var helt supert synes jeg selv ville jeg ikke godtatt å bli "forlatt" mer enn en gang i måneden, men der er jo alle forhold veldig forskjellige. Det handler om hva du selv føler blir for mye. Uansett, lykke til! Det går nok fint bare du får fortalt ham om det

[LillaGorilla♥♥]

Jeg vedder penger på at han om 9 mnd fremdeles flyr på byen, mens du sitter hjemme ensom og alene med nyfødt baby, mens du skriver et nytt innlegg om dette på denne siden.

 

Dessverre.

[Anonym bruker]

Takk for svar

 

Selv synes jeg også at begge to må snu litt på livene sine, ikke bare jeg som er gravid. Og godt å se at jeg ikke er den eneste som mener dette. Jeg synes som sagt at det er helt greit å ta seg en tur innimellom, det har man bare godt av. Kan som sagt ikke "holde lanke" hele tida. # 2 og Lillyin skrev mye fornuftig.

 

Men Lilleva, er du ikke litt vel negativ? Har selv sett kompiser som har vært ungkarer, vært masse på byen, som plutselig skal bli pappa...de har brukt litt tid på å "av-venne" seg ungkarslivet, men har blitt supre pappaer!!

 

Forsvarer ikke samboerns oppførsel nå i det siste, og ikke i kveld, mulig han ikke tenker over det i det hele tatt. Det burde han selvfølgelig gjøre. Men nå må jeg rett og slett si ifra til han hva jeg mener om saken. For sånn som jeg har hatt det ikveld, er ikke mye morsomt.

 

Jeg vet han kommer til å bli en super pappa.

 

Tar gjerne imot flere synspunkter jeg...

 

HI

[LillaGorilla♥♥]

Poenget er vet at jeg har lest ørten identiske tråder her inne før- som har endt med det jeg skisserer.

Og jeg har sett det samme i praksis hos venninner.

 

Jeg forventer faktisk av en voksen mann at han skjønner sånn helt av seg selv uten å måtte bli fortalt det. Det er hvertfall sånn jeg er vant til å ha det.

 

Når det er sagt kan det fint hende at han endrer seg, men han gjør nok ikke det før du setter foten ned og sier hvordan det får deg til å føle. Som vordende far må han vise seg oppgaven verdig.

[Gjest Lykkeliggift_]

Det er en ting jeg ikke skjønner. Hvorfor kan du ikke være med på byen når du er gravid? Man må ikke drikke selv om man er på byen og har det sosialt og morsomt. Jeg hadde blitt med samboeren min ut og tilbrakt den siste "alenetiden" med ham før barnet kommer. Så neste gang han går ut på byen, blir du med. Hvis han ikke vil ha deg med, da er det noe annet galt.

[Anonym bruker]

Jeg mener du bør ta en prat med ham om dine ønsker. Du bør likevel ikke kreve at han gjør det du mener. Dere er jo voksne!

Men dere er forskjellige, du har barn fra før, - dette er noe helt nytt for ham.

Han ser neppe noe poeng i at han må endre livet over natta, babyen er pitteliten og vanskelig å få et forhold til enda. Greit for deg, dette har du gjort før. Du vet det er en liten hjerteknuser i magen, kanskje du allerede har begynt å stryke på magen? Startet et forhold til barnet?

Det blir litt vel ego hvis du mener han skal sitte hjemme med deg i medlidenhet fordi du ikke kan drikke. Hva med å være med på forfesten?

 

Hva med å forhandle deg fram til en god deal i din favør til etter fødselen;)

[Anonym bruker]

Hvis du har sett det du sier Lilleva, så stemmer sikkert det. Er noen år siden jeg "hang" her inne selv, og er liksom litt tilbake her nå som jeg venter barn nr 3. Synd at noen opplever det du sier, håper da virkelig ikke det skjer meg!!

 

Og til det å skulle være med selv...vel...formen er overhodet ikke bra om dagen, orker ikke bruke den lille energien jeg har på å dra på byen (kvalme, oppkast (som heldigvis har begynt å gi seg), lavt blodtrykk....).

 

Og det frister ikke å være blant mange fulle mennesker altså... er nok ikke typen til å dra på fest og på byen som edru mens alle andre drikker...beklager...Jeg vet jeg kunne vært med hvis jeg ville, ikkeno problem.

 

HI

[LillaGorilla♥♥]

Jeg ville fortalt ham i klare ordelag hvordan dette får deg til å føle, og at du trenger ham litt ekstra nå, spesielt siden du er dårlig.

Og ikke minst det at du forventer at han legger bylivet på hylla en periode når babyen kommer.

 

Så får det være opp til ham hvordan han stiller seg til dette. Er han en skikkelig mann, prioriterer han familien sin fremfor fylla.

[Anonym bruker]

Jeg kommer ikke til å "kreve" noe, han er som sagt voksen, og burde skjønne dette selv... Men jeg skal si akkurat hva jeg føler og mener, og forklare hvorfor jeg ble så lei meg spes ikveld. Det burde han ta til seg, akkurat som du sier Lilleva, er 100 % enig i alt du skrev nå rett istad.

 

Han trenger nok litt tid på omstilling, men er jo grenser på hvor lang tid han trenger... Jeg har allerede begynt å stryke på magen ja, selv om magen ikke er spes stor ennå ( 13 uker nå, jeg får seeent mage, må nok vente på kulen litt enda ja...)

 

Fikk akkurat mld av kompisen han er ute sammen med, som er minst like god venn med meg, som beklaget at han la beslag på min kjære ikveld... Så samboern min har muligens hatt LITT dårlig samvittighet ja, og sagt det til kompisen...

 

HI

[nasse nøffen]

hei=) dette høres akkurat ut som min samboer... jeg hadde en datter fra før, vi møtte hverandre i fylla ( jeg var ei skikkelig byjente annenhver helg og noen ganger hver helg om mamma stilte opp) . vi ble kjærester da, å fortsatte annenhver helg festen. Jeg tok ut spiralen, og ble gravid på første forsøk=) da hadde vi vært sammen i knappe 3 mnd... å han var en skikkelig feste feste gutt altså..

 

han lovet meg, at etter ungen var født skulle han roe seg ned + slutte røyke... å gjett hva: han sluttet feste og sluttet røyke=) han ble helt anti by (desverre) nå får jeg han knapt ut 1 g i året. han har virkelig fått smaken på familielivet... så NEI, alle bryter ikke løftene siden,

 

til dette følelse -sex styret, er det som å høre han her da også... han er skikkelig dårlig på å vise følelser, han sier jeg bare må forstå at han elsker meg... ellers hadde han ikke vært her som han sier...

 

jeg valgte også være hjemme når han festet frem til fødsel. jeg nøt tiden alene,,, koset meg hjemme=)

 

dette går sikkert bra=) lykke til