Hva synes dere om dugnad? Stiller dere ofte opp?

[Gjest Lykkeliggift_]

Nå er ikke vår sønn gammel nok til at det er snakk om dugnader enda...

 

Men det er strengt tatt noe jeg gruer meg til... Med en rygg som ikke virker spesielt godt, og en psyke som er værre, så ser jeg for meg at dugnader blir et marerittt. Kommer vel ærlig talt til å prøve å slippe unna...

 

Du trenger da ikke å utføre tunge oppgaver når du har vondt i ryggen? Du kan bake en kake eller lage pizza til dugnadsfolket, selge lodd for å tjene penger osv osv... Ikke alle dugnadsoppgaver innebærer bæring og sjauing av kjempetunge ting

[Anonym bruker]

De fleste som arrangerer dugnader er da ikke helt borte vekk. Noen yter mer, andre yter mindre. Vi stiller og bidrar, det vi kan, og ingen har noensinne uttrykt annet enn aksept, og støtte.

 

Hilsen MS syk og handicappet

[Gjest Lykkeliggift_]

JA til dugnad! Skulle berre mangle. VI gjer det for borna våre! Hadde sonen min i ein privat SFO ein gong, og der betalte dei "rike" seg ut av dugnadane. FY SKAM SEG! Har fire born og stiller gjerne opp på dugnad!

 

Da min datter var 1 år og jeg var 100% alene med 2 stk, uten familie, venner eller noe annet som kunne passe dem, i nærheten, betalte jeg heller 300 kroner for å slippe, enn 120 kr timen for barnevakt som jeg i tilfelle måtte jobbe flere dager for å finne. Man er overhode ikke effektiv på en dugnad hvis man har en 1 åring med seg dit. Så nei, ikke bare rike som betaler, folk har sine grunner. Og alenemora som måtte stille mer TO voksne? Hvordan i h... er det mulig å kreve noe sånt? Er man alene, så er man det. Man kan ikke klone seg selv eller tigge venner og bekjente om å stille opp for barnet ditt.

[Gjest Antarctica]

Kan ikke ta med småunger på maling, beising og snekring av ute-apparatene i bhg. Det er en sikkerhetsrisiko.

[Gjest Lykkeliggift_]

De fleste som arrangerer dugnader er da ikke helt borte vekk. Noen yter mer, andre yter mindre. Vi stiller og bidrar, det vi kan, og ingen har noensinne uttrykt annet enn aksept, og støtte.

 

Hilsen MS syk og handicappet

 

Det som irriterte meg noen ganger, er dugnader som ble arrangert sent på kvelden. Da kunne jeg ikke ta ungene med, men måtte rett og slett betale meg ut av det. Man tar ikke med seg to bittesmå unger fra kl 20 til kl 22 for å dra på dugnad altså...Heldigvis er folk som driver idrettsklubbene som ungene mine er med i, mer oppegående og arrangerer dugnad slik at ungene kan være med, eller at man kan få oppgaver man kan ta hjemme (papirarbeid, baking av kake etc)

[Bondejenta]

Eg har vore åleinemor og tok med barnet på dugnad. Ein treng ikkje måle og sånn, men gjere andre ting om borna er med. Mange barn er med på dugnad. Gøy det! Dessuten har eg no ein mann som alltid er på jobb, så eg må ta med alle barna på dugnad.

[Anonym bruker]

Eg har vore åleinemor og tok med barnet på dugnad. Ein treng ikkje måle og sånn, men gjere andre ting om borna er med. Mange barn er med på dugnad. Gøy det! Dessuten har eg no ein mann som alltid er på jobb, så eg må ta med alle barna på dugnad.

 

Javel, men ikke alle er supermødre som du, som kan passe 1- og 2-åringer, og beise, snekre, vaske osv samtidig. Jeg har, siste jeg sjekket, kun 2 øyer og 2 armer.

[Gjest Antarctica]

Jeg syns det er en sikkerhetsrisiko at andre snekrer også jeg, selv om jeg muligens kunne gjøre en annen oppgave. Ungene i den alderen vimser over alt og har ikke noe på en "byggeplass" å gjøre. Kunne ha gått mange malingsspann på den måten.

 

Jeg har vært på dugnad med en unge på 9 måneder en gang, han satt på armen min i samfulle 2 timer mens jeg solgte kaker i kafeen på SFO. Var omtrent lam i armen da jeg gikk og la meg, det gjør jeg aldri igjen!

[Bondejenta]

Eg er ikkje supermor! Laaangt derifrå! Ein får gjere oppgåver som høver i den situasjonen ein er i :-)

[Anonym bruker]

Jeg synes det er helt ok med dugnad, det er ikke noe jeg gleder meg til men det er som oftest nokså greit når man kommer igang.. Det som irriterer mest er egentlig alle de som ikke gidder å møte opp, når 32 foreldre er innkalt til dugnad og 10 stk møter blir det veldig mye på de få som møter og det oppleves veldig urettferdig.. Kun pga det kunne jeg tenkt meg muligheten for å betale seg ut av dugnad, da kunne de som uansett ikke gidder å delta betale så kan barnehagen bruke pengene på profesjonelle på en del av tingene og så kan de som stiller opp gjøre enklere ting som ikke krever så mye spesialkunnskap..

[Bondejenta]

Ser kva du skriv, og skjøner deg. Men eg er redd for at då blir det eit skille mellom dei som faktisk gidd å møte opp og dei som betaler seg ut. Kven skal so gjere arbeidet til slutt? Den stakkars alenemoren som ikkje kan betale seg ut?! Nei, det går berre ikkje an.

[Gjest sug lut]

Selvsagt "passer" det aldri med dugnad, men stort sett har det vært mulig å få det til, det er en veldig verdifull del av det å skulle sameksistere i en eller annen setting. I det perspektivet er det er faktisk hyggelig med dugnad, synes jeg. Enten det er i regi av skole, borettslag eller fritidsaktiviteter som korps og idrettslag. Ja, det tar tid, men det er også med på å skape samhold om et nærmiljø, og eieforhold til ting er aldri feil. Jeg hater pålagt sosialisering uten annet mål enn seg selv - type "foreldrefest" - men å få gjort noe praktisk nyttig og som bieffekt også veksle tre ord med en nabo, forelder eller andre barns storesøsken er en langt mer naturlig måte å omgås.

De av ungenes aktiviteter som er rene betalingsaktiviteter - dans, riding, kulturskole - mister en viktig dimensjon ved at foreldrene er satt helt på sidelinjen, selv om jeg ikke skal underslå at den trekvarteren hver tirsdag på en fredelig sidelinje sammen med andre zombie-foreldre, uten annet krav enn å puste fram til ungen skal kjøres hjem igjen, er gull verd.

Endret 4. mars 2012 av sug lut

[Anonym bruker]

Vi stiller opp på det vi må. Fritidsaktiviteter hadde blitt veldig dyre uten dugnad, lurer på om denne mannen har tenkt på det.

 

Men å kreve at ei enke skal stille med to personer synes jeg er drøyt. Det må være nok å yte det man klarer. Feks har man vond rygg så kan man stille med kaffi og kaker e.l. til de som jobber.

[Anonym bruker]

Ser kva du skriv, og skjøner deg. Men eg er redd for at då blir det eit skille mellom dei som faktisk gidd å møte opp og dei som betaler seg ut. Kven skal so gjere arbeidet til slutt? Den stakkars alenemoren som ikkje kan betale seg ut?! Nei, det går berre ikkje an.

 

Vel, som en stakkars alenemor med barn med spesielle behov kan jeg opplyse om at dugnader stort sett er umulige for meg å delta på. Jeg er 100% alene og barnet med spesielle behov er det ikke mulig å ta med. JEg baker gjerne en kake eller en pizza,men dugnader er og blir en uting.

[Bondejenta]

Heilt enig, då bør du sleppe dugnad :-) bak ei kake du! Det også trengs ;-)

[Gjest sug lut]

Vel, som en stakkars alenemor med barn med spesielle behov kan jeg opplyse om at dugnader stort sett er umulige for meg å delta på. Jeg er 100% alene og barnet med spesielle behov er det ikke mulig å ta med. JEg baker gjerne en kake eller en pizza,men dugnader er og blir en uting.

Det er ikke automatisk en uting fordi at du ikke er i stand til å stille opp.

[Anonym bruker]

Vel, som en stakkars alenemor med barn med spesielle behov kan jeg opplyse om at dugnader stort sett er umulige for meg å delta på. Jeg er 100% alene og barnet med spesielle behov er det ikke mulig å ta med. JEg baker gjerne en kake eller en pizza,men dugnader er og blir en uting.

Det er ikke automatisk en uting fordi at du ikke er i stand til å stille opp.

 

Nei, jeg har alltid syntes dugnader er en uting. Selv da jeg kunne stille opp. Min manglende evne til å delta har derfor ingenitng med holdningen til dugnader å gjøre.

[Gjest sug lut]

Vel, som en stakkars alenemor med barn med spesielle behov kan jeg opplyse om at dugnader stort sett er umulige for meg å delta på. Jeg er 100% alene og barnet med spesielle behov er det ikke mulig å ta med. JEg baker gjerne en kake eller en pizza,men dugnader er og blir en uting.

Det er ikke automatisk en uting fordi at du ikke er i stand til å stille opp.

 

Nei, jeg har alltid syntes dugnader er en uting. Selv da jeg kunne stille opp. Min manglende evne til å delta har derfor ingenitng med holdningen til dugnader å gjøre.

Hvem mener du da skal utføre arbeidet og betale for det, evt hvordan ser du for deg at det skal skaffes penger til drift av fx et korps? Nå er jeg skikkelig spent.

[bobbelfru]

Jeg stiller opp på dugnad, ikke det at jeg synes det er kjempe gøy men ser nytten i det. Men jeg tror at mange har prestasjonsangt når det gjelder dugnader iallefall har jeg det jeg er ikke flink til å male, skru, klippe hekk og sånne ting.

Så jeg passer på å få gjøre ting jeg kan. Jeg koster, rydder, er på kjøkkenet, vasker, lemper massa jeg kan gjøre.

[Anonym bruker]

Ser kva du skriv, og skjøner deg. Men eg er redd for at då blir det eit skille mellom dei som faktisk gidd å møte opp og dei som betaler seg ut. Kven skal so gjere arbeidet til slutt? Den stakkars alenemoren som ikkje kan betale seg ut?! Nei, det går berre ikkje an.

 

De som de som ikke stiller opp betaler for.

[Anonym bruker]

Selvsagt stiller man på dugnad! Vi raker og rydder i fjæra, vi maler og ordner i barnehagen og vi selger lodd, strikker og baker kake. Det er masse man kan gjøre selv om man er alene med barn og har vond rygg og what-not. Det trenger ikke koste mye, men det tar litt tid! Det er viljen det står på. Det å ikke bidra slik at det blir bedre for alle, er egoisme!

 

Man kan påstå at barnehagen skal leie inn profesjonelle til å male, at korpset ikke skal drive dugnat og at kommunen skal besørge rydding i fjæra. Men på bekostning av hva? Nye lekeapparater? Kutt i skoletilbudet? økt kontingent? Dugnad er noe man bare gjør, for at ungene våre skal få en badestrand uten tang og søppel, og for at det skal bli bedre for ungene i barnehagen. Stiller man ikke sender man et tydelig signal, nemlig at man driter i verden rundt seg og er lat og egiostisk. Det er min mening!

 

Det sosiale med andre foreldre er viktig for ungene, det at de voksne kjenner hverandre er en stor styrke. Da blir terskelen mindre for å ta opp ting og når ungene blir fjortisser og skal på fest, har man mer oversikt. Hvis man bare er hjemme eller omgås de man kjente fra før, taper ungene enda en gang!

 

Problemet er at folk tror at "de" skal ordne opp, at "staten" eller "kommunen" skal ta seg av ditt og datt. Hvem er "de", staten og kommunen? Det er fortsatt oss selv! Pell dere på dugnad og slutt og klag!

[lover]

Vi stiller på alt av dugnader og loddsalg.

Vi har kapasitet til det, vi liker det, vi ser nytten av det, og er aktivt med i det meste.

 

Har ingen problemer med å akseptere at andre ikke er like aktive. Det er gjerne de som er alene eller har dårlig helse som ikke er med, de som igjen gjene også har problemer medå betale seg fri. Så synest ikke det er en fair løsning.

 

Dreier seg om fellesskapsfølelse og lagånd, og tenker det er helt ok at noen yter mer :-)

 

 

[Anonym bruker]

Jeg synes dugnad er helt greit, så fremt at pengene som kommer inn faktisk går til ungene. Vi har unger på flere forskjellige aktiviteter, og f.eks kioskvakt, parkeringsvakt, koke kaffe, bake kake, selge lopper, selge julekalendere, være sjåfør osv synes jeg er helt greie dugnadsoppgaver!

Jeg synes også det er helt greit å være med å arrangere 17.mai eller avslutninger, stå på drikkestasjonen under Birken eller hjelpe til å dele ut startnummer på klubbrenn:)

 

Men jeg synes IKKE det er greit å måtte male den private barnehagen på dugnad og så oppleve at eier tar ut utbytte etterpå...., eller måtte vaske fotballgarderobene når ungene mine er så små at de ikke får lov til å bruke garderoben...... Eller at fotballen krever 7 dugnader pr BARN og ikke pr famile (noe som innbefatter at vi vil måtte stille med 3 voksne samtidig siden vi har 3 barn som spiller for samme klubb)... Eller da svømmeklubben mente vi måtte selge bokpakker til 150 kr pr pakke før jul - og solgte vi ikke alle 6 pakkene måtte vi betale resten selv!

 

Dugnad må være overkommelig og vi må føle at det faktisk bidrar til den aktiviteten barna våre er med på. Hvis dunadsinnsatsen kun bidrar i kassa til eier av barnehagen eller går kun til elitespillerne på fortballlaget, da ønsker jeg ikke å bidra!

[Anonym bruker]

Selvsagt stiller man på dugnad! Vi raker og rydder i fjæra, vi maler og ordner i barnehagen og vi selger lodd, strikker og baker kake. Det er masse man kan gjøre selv om man er alene med barn og har vond rygg og what-not. Det trenger ikke koste mye, men det tar litt tid! Det er viljen det står på. Det å ikke bidra slik at det blir bedre for alle, er egoisme!

 

Man kan påstå at barnehagen skal leie inn profesjonelle til å male, at korpset ikke skal drive dugnat og at kommunen skal besørge rydding i fjæra. Men på bekostning av hva? Nye lekeapparater? Kutt i skoletilbudet? økt kontingent? Dugnad er noe man bare gjør, for at ungene våre skal få en badestrand uten tang og søppel, og for at det skal bli bedre for ungene i barnehagen. Stiller man ikke sender man et tydelig signal, nemlig at man driter i verden rundt seg og er lat og egiostisk. Det er min mening!

 

Det sosiale med andre foreldre er viktig for ungene, det at de voksne kjenner hverandre er en stor styrke. Da blir terskelen mindre for å ta opp ting og når ungene blir fjortisser og skal på fest, har man mer oversikt. Hvis man bare er hjemme eller omgås de man kjente fra før, taper ungene enda en gang!

 

Problemet er at folk tror at "de" skal ordne opp, at "staten" eller "kommunen" skal ta seg av ditt og datt. Hvem er "de", staten og kommunen? Det er fortsatt oss selv! Pell dere på dugnad og slutt og klag!

y

 

Hva du synes om de som ikke deltar på dugnad er heldigvis veldig lite betydningsfullt

[Bondejenta]

Eg passer på å vere sosial på dugnadane Bur på ein liten plass og kjenner alle.