Har du vært med å mobbe noen?

[Anonym bruker]

Og hva tenker du om det i dag?

 

Synes det virker som om mange bagatelliserer mobbing i ettertid. Folk som var mobbere på skolen, og som nå har antimobbe-statuser på Facebook osv. Selvfølgelig kjempefint hvis de virkelig har konfrontert seg sev med det, men jeg synes det virker som de ikke ser at det angår dem selv. De ser på det de selv har vært med på som mer uskyldig, de gjemmer seg bak at det var andre som var verre osv. Har også opplevd at folk har forsvart mobbing med at de ikke likte offeret.

[Anonym bruker]

jaa, på ungdomskolen.. *skjemmest*

Så i ettertid hvor slem vi var, når vi var flere elever sammen..

[Anonym bruker]

Jeg og en kollega kan vel karakteriseres som mobbere...

Dvs.. vi har en meget spesiell kollega og når vi er hjemme så "baksnakker" vi denne personen via personlige meldinger på facebook. Det er ikke ondt ment, vi bare flirer og ler litt av ting som blir skrevet på facebook, og ting som blir gjort og sagt på jobben.

Men vi oppfører oss helt normalt overfor personen på jobb, og vi sier aldri et ord på jobb om dette i tilfelle det kan høres av andre...

 

Føler meg litt som en mobber ja, men vår kollega gjør så utrolig mye merkelig at vi Må bare kommentere det oss i mellom..

[Alva♂️♂️♂️♀️]

Jeg tror de færreste med hånden på hjertet kan si at de aldri noensinne har vært med på en eller annen form for mobbing, og det gjelder antagelig deg også HI. Mobbing kan være så mangt, ikke bare å si stygge ting, eller utøve vold. Mobbing kan også være baksnakking, unngå noen, ekskludere og holde utenfor osv. Spesielt det siste er noe de aller fleste småjenter er med på ved ett eller annet tidspunkt, og ofte store jenter også....

[Gjest Jenta til Henrik]

Ja, dessverre..

 

Da jeg gikk på videregående hadde jeg en litt eldre kjæreste. Han var utro mot meg med ei som jobba i en butikk rett bortenfor skolen min. Og hva gjorde vi, jeg og mine venninner? Joda, vi var stadig vekk innom butikken hennes for å "liksom" handle. Men vi gikk bare og snakket ekstra høyt om han og "denne dama han hadde pult. Hun var visst dritdårlig i senga"... bla bla..

 

I know, jævlig barnslig.. Men jeg var 17 år da, til mitt forsvar.. hehe

[Anonym bruker]

Ja, som 11-årig. Er ikke stolt av det i dag. Jeg veit at hun jenta det gjelder sikkert husker det like godt som jeg. Heldigvis slutta vi med det, og i årene på ungdomsskolen var hun del av et fellesskap og helt godtatt.

[Magia]

Har sikkert vært med på det. Satte hvertfall aldri foten ned når andre mobbet.

 

Har snakket med noen av de som var mobbeofre i ettertid, og har da kommet inn på mobbingen. Samtlige har sagt at jeg alltid var snill, men jeg vet ikke. Man kunne jo gjort noe for å stoppe mobbingen? Man blir vel litt medskyldig om man ikke gjør det?

[Anonym bruker]

Jeg deffinerer ikke alt stygt man hjør mot andre som mobbing men jeg hadde en lærer på videregående som var kraftig etter meg. Om det kan kalles mobbing vet jeg ikke men jeg brukte tid på å oppnå en possisjon der jeg fikk makt over ham og ved å snakke med andre og argumentere sørget jeg for at ham måtte ta et år permisjon uten lønn for å gjennomføre studier som han ellers ville fått betalt av arbeidsgiver.

Ellers kan jeg ikke huske at jeg har mobbet noen.

[lille sprelle]

Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg aldri har mobbet/ertet noen.

[Gjest Antarctica]

Jeg deffinerer ikke alt stygt man hjør mot andre som mobbing men jeg hadde en lærer på videregående som var kraftig etter meg. Om det kan kalles mobbing vet jeg ikke men jeg brukte tid på å oppnå en possisjon der jeg fikk makt over ham og ved å snakke med andre og argumentere sørget jeg for at ham måtte ta et år permisjon uten lønn for å gjennomføre studier som han ellers ville fått betalt av arbeidsgiver.

Ellers kan jeg ikke huske at jeg har mobbet noen.

 

Vet ikke om det du gjorde kan kalles mobbing, eller om det han gjorde var mobbing; men det beviser jo nok en gang at den man tror ikke har makt, plutselig kan få det, og den som hadde makt en gang kan miste den. Der kom du til en makt som ga deg mulighet til ikke å være raus mot læreren. Hadde dere hatt et ok forhold, ville ikke dette ha skjedd, tipper jeg.

[Anonym bruker]

Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg aldri har mobbet/ertet noen.

 

Aldri ekskuldert, baksnakket, ledd av (kke med, men av), himlet med øynene til noen osv.

 

Jeg tror at den som sier at den aldri har ertet er den som lyver.

[Anonym bruker]

Jeg deffinerer ikke alt stygt man hjør mot andre som mobbing men jeg hadde en lærer på videregående som var kraftig etter meg. Om det kan kalles mobbing vet jeg ikke men jeg brukte tid på å oppnå en possisjon der jeg fikk makt over ham og ved å snakke med andre og argumentere sørget jeg for at ham måtte ta et år permisjon uten lønn for å gjennomføre studier som han ellers ville fått betalt av arbeidsgiver.

Ellers kan jeg ikke huske at jeg har mobbet noen.

 

Det høres jo helt sykt ut! Helt klart alvorlig mobbing.

 

Da har du med smålig vilje gått inn for å ødelegge livet hans, uten at du noen gang har snakket med ham om hvordan du opplevde det.

Mange ganger er de som syter over at andre er "ute etter å ta dem" de som selv har store problemer, og ikke evner å motta saklig og konstruktiv kritikk uten å se på det som vondt ment og personlig.

Jeg vet ikke hva som var tilfellet her, men reaksjonen din i forhold til hva du mener han gjorde står ikke i forhold til "forbrytelsen".

[Anonym bruker]

Når jeg tenker meg om så husker jeg at som barn så kunne vi, en liten gjeng, finne på å "være slem" med ett utpekt offer. Da var vi slemme altså. Neste dag var det noen andre. Jeg var og offeret noen ganger. Men jeg tror foreldrene våre tok tak i det. Vi fikk ikke lov mer. Men noen av disse ungene fortsatte jeg å krangle med opp igjennom skoletida. Ja, jeg sier krangle fordi jeg mener vi var like ille mot hverandre og da var jeg ikke ute etter å være slem, bare få dem til å gi seg med sitt. De prøvde vel det samme mot meg. Andre venner av oss har i ettertid sagt at det var mobbing, men jeg mener ikke det var mobbing. Men krangling.

 

Mobbing er et veldig stort begrep. Man må bruke det med omhu mener nå jeg. Det er ikke alt som er mobbing. Himling med øynene osv. Vi trenger ikke være glad i alle og enhver til evig tid. Men det betyr ikke at man systematisk prøver å bryte ned en person fordi man ikke liker dem.

[Gjest Mentha & Junior]

Har aldri bevisst mobbet eller plaget noen, men jeg er helt sikker på at det er folk som har følt på at jeg ikke har likt dem i form av at jeg har ekskludert de fra mitt selskap på en eller annen måte. Var selv mobbeoffer på skolen da jeg var liten, og det sitter i, så jeg gjør mitt beste for å inkludere alle, selv om det er *noen* jeg bare ikke takler. Og ja, jeg har baksnakket folk, men det og prøver jeg å gjøre til noe positivt (hhv framsnakking som var så populært i fjor, det synes jeg var en fin tanke, om enn ikke så underholdende ), eller i det minste bare å forholde meg nøytral når noen baksnakker andre. Er dessverre ikke så flink til å si ifra bestandig.

 

Vil ikke si at jeg er noen fantastisk person som aldri gjør noe galt (så langt der i fra!), men jeg vet hvor vondt det er å bli plaget, baksnakket og mobbet, så jeg gjør mitt beste for å unngå det i hverdagen.

[Anonym bruker]

Jeg og en kollega kan vel karakteriseres som mobbere...

Dvs.. vi har en meget spesiell kollega og når vi er hjemme så "baksnakker" vi denne personen via personlige meldinger på facebook. Det er ikke ondt ment, vi bare flirer og ler litt av ting som blir skrevet på facebook, og ting som blir gjort og sagt på jobben.

Men vi oppfører oss helt normalt overfor personen på jobb, og vi sier aldri et ord på jobb om dette i tilfelle det kan høres av andre...

 

Føler meg litt som en mobber ja, men vår kollega gjør så utrolig mye merkelig at vi Må bare kommentere det oss i mellom..

 

Så lenge ingen av dere er i en ledende stilling, så vil nok dette passere... Men hvordan hadde du følt det om noen gjorde det samme mot deg?

[Anonym bruker]

Definisjon:

Det norske arbeidstilsynet legger følgende til grunn: Det er mobbing når en person gjentatte ganger og over tid utsettes for negative handlinger. Dette kan dreie seg om trakassering, plaging, utfrysing, sårende erting o.l. Det er typisk for situasjonen at offeret ikke er i stand til å forsvare seg.

[Anonym bruker]

Definisjon:

Det norske arbeidstilsynet legger følgende til grunn: Det er mobbing når en person gjentatte ganger og over tid utsettes for negative handlinger. Dette kan dreie seg om trakassering, plaging, utfrysing, sårende erting o.l. Det er typisk for situasjonen at offeret ikke er i stand til å forsvare seg.

 

Spørsmålet blir da: Hvorfor kan ikke offeret forsvaret seg? Mye mobbing som foregår i arbeidslivet er såkalt skjult mobbing. årsaken til at forsvar er vanskelig er gjerne nettopp en følge av mobbingen; den som reagerer blir av mobberen anklagd for å ikke forstå humor eller være paranoid. Dersom mobbing tas opp med overordnet, så er det heller ikke uvanlig at det skjer gjengjeldelse /sanksjoner mot den som varsler:

 

Fra en avhandling ved UiB om varsling og b.l.a. mobbing:

"Utfordring II ved varsling: Subtile utstøtelsesmekanismer: Mobbing, trakassering, tap av goder, usynliggjøring,

marginalisering, sykeliggjøring, stille spørsmål ved

motiver/kompetanse, mot-granskninger for å fjerne

fokus fra det kritikkverdige forholdet det er varslet om."

[Anonym bruker]

Har aldri bevisst mobbet eller plaget noen, men jeg er helt sikker på at det er folk som har følt på at jeg ikke har likt dem i form av at jeg har ekskludert de fra mitt selskap på en eller annen måte. Var selv mobbeoffer på skolen da jeg var liten, og det sitter i, så jeg gjør mitt beste for å inkludere alle, selv om det er *noen* jeg bare ikke takler. Og ja, jeg har baksnakket folk, men det og prøver jeg å gjøre til noe positivt (hhv framsnakking som var så populært i fjor, det synes jeg var en fin tanke, om enn ikke så underholdende ), eller i det minste bare å forholde meg nøytral når noen baksnakker andre. Er dessverre ikke så flink til å si ifra bestandig.

 

Vil ikke si at jeg er noen fantastisk person som aldri gjør noe galt (så langt der i fra!), men jeg vet hvor vondt det er å bli plaget, baksnakket og mobbet, så jeg gjør mitt beste for å unngå det i hverdagen.

 

Dette skulle jeg kunnet skrive.... Så samme fra meg.

 

 

 

Og ellers: å klare som offer å ta problemet høyt opp, er umulig i dag. Hvordan forsvare seg når man ikke har meningsfeller? Alene mot flere, er en umulighet for voksne(med voksne problemer). Og hvordan da forvente at barn skal klare det?

 

Skolene har så flott politikk, på papiret..... Antimobbing og alt som er. Men de vet faktisk ikke en dritt om hva de skal gjøre i praksis. Og det er praksisen som teller for mobbeofrene. Jeg har bare hat mot skolen i dag, for jeg har barn som har blitt mobbet i åresvis. Og skolen har bare flottet seg med "antimobbekampanjer" som om det gjør noen forskjell når det bare er på papiret.

 

Her inne hører man mange voksne som ikke orker mer av arbeidsplassen sin, pga psyken og litt plageproblemer på jobb. Men likevel forventer vi at våre barn bare skal tåle til mobberen ikke gidder mer! Og dette er alvor. Tenk over din egen arbeidsdag, om der var en eller flere som virkelig var ute etter å ta deg som best de kunne! Hvem ville ha måttet gi seg i retten? Jo, den som ødela ditt liv på jobb. Hvorfor skal man da i alle dager godta at en barnemobber får fortsette på samme skole???

[Anonym bruker]

Jeg ble ekstremt mye mobbet når jeg var yngre, fordi vi var "fattige". Vi hadde lite, og mora mi var ikke den som var mest engasjert. Jeg måtte også bruke briller til jeg var gammel nok til å få linser, noe som var ekstra gøy for mobberne. Det verste er at jeg slett ikke var lett å kue, det virker som om dette trigget dem enda mer. De SKULLE ta meg, selv om jeg sto i mot og ikke begynte å gråte/løpe vekk osv.

 

Husker spesielt en gang, da ble jeg presset inn på toalettet i et friminutt, og minst 20 stykker sto der og kastet vann på meg og kalte meg alt mulig. Dette må ha vært mellom 3 og 7 klasse, husker ikke nøyaktig lenger. Sånne episoder setter seg godt i hodet, og den dag i dag takler jeg ikke å se andre bli mobbet.

[bitthen]

Her inne har jeg nok mobbet..... Har i "virkelige liv", baksnakket en del men skjelden mobbet noen direkte - har nok gått bak ryggen på folk og snakket dritt om andre.

 

Men i barne - og ungdomsårene var jeg vel nok i andre enden. Når du er vel 1 1/2 meter, har rødt hår, fregner og tannregulering så har du vel egentlig ikke de beste oddsa? Kommer også fra en familie som ikke var topp vellykket i andres øyne - jeg ser tilbake på en fantastisk familie i min barndom vel og merke. Men jeg tok meg vel aldri så veldig nær av mobbingen, og passet på å gi tilsvar så det gikk greit.

 

Da var det verre med søsteren min. En gang strippet de henne naken midt i skolegården og spyttet på henne. Får helt tårer i øynene når jeg tenker på det. Hun sliter med det hun har opplevd den dag i dag, selv om det er over 30 år siden.

 

Moren min ble også mobbet og hun har et skikkelig ræva selvbilde, sliter med angst og depresjon. Hun har fortalt en del

fæle historier

 

Dersom noen av barna mine skulle mobbe andre og jeg fikk nyss i det, da skal det bli månelyst!

[Anonym bruker]

Nei, jeg har vel egentlig aldri mobbet noen. Jeg var selv en del av "outsider"-gjengen på barne-og ungdomsskolen, så det var vel mest vi som fikk gjennomgå. Det var aldri noe veldig alvorlige greier, og jeg bryr meg ikke så mye om det den dag idag. Vi hadde et veldig godt samhold oss imellom, men vet at en av de andre sliter litt med ting som ble sagt. Hun fikk gjennomgå mer enn meg.

 

Jeg husker at jeg kunne bli uvenner med folk som egentlig var venner, og at det ble en del drittslenging da. Husker spesielt godt en episode der venninna mi og jeg var ganske slemme mot ei annen venninne. Jeg tror vi ble venner igjen etterpå, så det er vel slikt som skjer. Nå har jeg fått en jeg studerer sammen med helt i vrangstrupen. Den oppfattelse av henne deler ganske mange med meg, så jeg er ikke stolt av at det noen ganger blir litt frustrasjonsutbrudd oss imellom. Det tar vi privat, og jeg tror ikke hun merker noe til det heldigvis. Skal skjerpe meg på den fronten, for jeg er egentlig ikke sånn.

[Anonym bruker]

Jeg deffinerer ikke alt stygt man hjør mot andre som mobbing men jeg hadde en lærer på videregående som var kraftig etter meg. Om det kan kalles mobbing vet jeg ikke men jeg brukte tid på å oppnå en possisjon der jeg fikk makt over ham og ved å snakke med andre og argumentere sørget jeg for at ham måtte ta et år permisjon uten lønn for å gjennomføre studier som han ellers ville fått betalt av arbeidsgiver.

Ellers kan jeg ikke huske at jeg har mobbet noen.

 

Det høres jo helt sykt ut! Helt klart alvorlig mobbing.

 

Da har du med smålig vilje gått inn for å ødelegge livet hans, uten at du noen gang har snakket med ham om hvordan du opplevde det.

Mange ganger er de som syter over at andre er "ute etter å ta dem" de som selv har store problemer, og ikke evner å motta saklig og konstruktiv kritikk uten å se på det som vondt ment og personlig.

Jeg vet ikke hva som var tilfellet her, men reaksjonen din i forhold til hva du mener han gjorde står ikke i forhold til "forbrytelsen".

 

For det første hadde jeg fortalt ham hvordan jeg oppfattet oppførselen hans. Det hadde også 10 andre elever gjort.

For det andre var det å ta permisjon noe han selv valgte. Jeg sørget bare for at han måtte greie seg uten lønn.

 

Du har helt rett i at hans min handling ikke står i forhold til hans "forbrytelse" . Hva han gjorde var mye værre.

[Gjest Antarctica]

Jeg deffinerer ikke alt stygt man hjør mot andre som mobbing men jeg hadde en lærer på videregående som var kraftig etter meg. Om det kan kalles mobbing vet jeg ikke men jeg brukte tid på å oppnå en possisjon der jeg fikk makt over ham og ved å snakke med andre og argumentere sørget jeg for at ham måtte ta et år permisjon uten lønn for å gjennomføre studier som han ellers ville fått betalt av arbeidsgiver.

Ellers kan jeg ikke huske at jeg har mobbet noen.

 

Det høres jo helt sykt ut! Helt klart alvorlig mobbing.

 

Da har du med smålig vilje gått inn for å ødelegge livet hans, uten at du noen gang har snakket med ham om hvordan du opplevde det.

Mange ganger er de som syter over at andre er "ute etter å ta dem" de som selv har store problemer, og ikke evner å motta saklig og konstruktiv kritikk uten å se på det som vondt ment og personlig.

Jeg vet ikke hva som var tilfellet her, men reaksjonen din i forhold til hva du mener han gjorde står ikke i forhold til "forbrytelsen".

 

Kan vel ikke si at livet hans ble "ødelagt" selv om han måtte gjøre som de fleste andre og ta studielån til utdannelsen sin...

[Anonym bruker]

Definisjon:

Det norske arbeidstilsynet legger følgende til grunn: Det er mobbing når en person gjentatte ganger og over tid utsettes for negative handlinger. Dette kan dreie seg om trakassering, plaging, utfrysing, sårende erting o.l. Det er typisk for situasjonen at offeret ikke er i stand til å forsvare seg.

 

Spørsmålet blir da: Hvorfor kan ikke offeret forsvaret seg? Mye mobbing som foregår i arbeidslivet er såkalt skjult mobbing. årsaken til at forsvar er vanskelig er gjerne nettopp en følge av mobbingen; den som reagerer blir av mobberen anklagd for å ikke forstå humor eller være paranoid. Dersom mobbing tas opp med overordnet, så er det heller ikke uvanlig at det skjer gjengjeldelse /sanksjoner mot den som varsler:

 

Fra en avhandling ved UiB om varsling og b.l.a. mobbing:

"Utfordring II ved varsling: Subtile utstøtelsesmekanismer: Mobbing, trakassering, tap av goder, usynliggjøring,

marginalisering, sykeliggjøring, stille spørsmål ved

motiver/kompetanse, mot-granskninger for å fjerne

fokus fra det kritikkverdige forholdet det er varslet om."

 

Offeret kan være ute av stand til å forsvare seg av flere grunner. Hvis noen går og snakker skitt om deg på bygda, at du har hatt sex med halve bygda, selv om ingenting av det stemmer - hvordan skal man forsvare seg da? Fortelle at neida, det er ikke sant bla bla bla... Hva hjelper det hvis hele bygda allerede har benyttet seg av jungeltelegrafen og stemplet deg som felleshore? Et stempel som følger deg helt til du flytter?