Det er så vondt!

[Anonym bruker]

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre mer. Barnefar og jeg kan ikke klare å være kjærester. Vi er verdens beste venner, men passer ikke som noe annet. Vi, eller han, har bestemt at vi skal bo sammen til vi finner ut av hva vi gjør videre, men som venner. Det er flott at han vil dette for å beholde vennskapet. Men jeg kan ikke leve uten han. Jeg har gjort det før. Igår fikk jeg et sammenbrudd. Jeg kan ikke klare å se han med en annen en dag, at det ikke er meg han er veldig glad i. Han er glad i meg, men ikke nok. Så jeg vet ikke hva jeg skal gjøre for å komme over han når jeg må forholde meg til han.

[mamma-student]

Jeg er i samme situasjon og prøver å unngå å treffe eksen ofte. Først var veldig tungt. Nå etter ett år..forsatt tungt, men det går. Jeg har mer tid til meg selv og sønnen. Og egentlig nå ser ikke alt så verst. Og det kommer tanke at det er han som taper. Var jeg ikke god nok? Satt han ikke pris på lille familie vår? Var frihet, venner, vet ikke hva viktigere?

Mitt råd er: slipp ham, vær sterk for deg selv og for barnet di. Kanskje dere trenger å ha litt pause fra hverandre og det skal ordne seg likevel))