Mamma, ikke trene nå...

[Anonym bruker]

http://www.dn.no/dnaktiv/article2343909.ece

 

Vet jeg ikke kan si så mye om akkurat hvordan denne familien fungerer og hvordan Magnus (2) har det ut fra artikkelen, men jeg synes det generelt er trist og fælt når foreldre ikke prioriterer å være med barna sine. Det er i alle fall det jeg har lyst til og alltid prioriterer fordi det er det jeg føler sterkt for.

 

Denne ekstreme treningstrenden som har "rammet" store deler av befolkningen, spesielt gjerne DN-lesere, er ikke bare sunn akkurat. Folk er forskjellige, og jeg er ikke akkurat den sprekeste, men jeg synes at en supermamma og superpappa er de som prioriterer barna sine fremfor slike egotripper. Det er få år man har småbarn og de årene kommer aldri tilbake.

[Gjest Lykkeliggift_]

Ehm... at pappa er med gutten når mamma trener - hva er galt med det? Mange fedre som spiller i eliteserien for håndball og fotball, har 200 reisedøgn i året som fiskere eller i nordsjøen, som advokater, forretningsmenn osv. Og DET er greit. Men når mor er borte og far er hjemme med barna, nei, da er mor egoistisk og selvsentrert. Og noen som beskyldte LYSBAKKEN for at likestillingen går for tregt?? Ja ja...

[Iselilja]

"Supermamma" og "superpappa"... Jaja

[Anonym bruker]

Det er ganske ille når det går på bekostning av barna! Jeg har ei bekjent. Hun er alenemor 100 %, eller barnet på 7 er hos faren kanskje et par ganger i året. Hun trener nesten hver dag og jobber som instruktør på kveldstid. Barnet er da med på trening hver dag etter skolen og må leke i barneparkeringen på senteret. De drar rett etter skole og er hjemme sent. Jeg kjenner jeg blir litt irritert altså. Jeg er for å trene, men uansett hobby så skal det ikke gå utover barnas fritid eller tid med barna!

[Anonym bruker]

De trener jo omtrent like mye begge foreldrene, så det er IKKE bare mors prioritering jeg sikter til. Det refereres til mye hjelp fra besteforeldre, søsken og nabojenta. Jeg er helt enig med deg i likestillingsprinsippet, men det var ikke jeg som satte overskriften på artikkelen. Den burde DN revurdere faktisk. Det er jeg enig i.

 

Stort sett er det vel gjerne menn som får seg til å prioritere slike strikte treningsregimer fremfor familielivet. Jeg og min bror kan nesten ikke "huske" min mor i oppveksten pga. hennes karriere, og jeg ser at det er et stort tap for spesielt henne i dag. Det er noe med å finne en balanse og det er noe som heter trenngsnarkomani.

[Anonym bruker]

#5 er HI som svar til #2. Ikke så mye her inne akkurat.

[Anonym bruker]

Ehm... at pappa er med gutten når mamma trener - hva er galt med det? Mange fedre som spiller i eliteserien for håndball og fotball, har 200 reisedøgn i året som fiskere eller i nordsjøen, som advokater, forretningsmenn osv. Og DET er greit. Men når mor er borte og far er hjemme med barna, nei, da er mor egoistisk og selvsentrert. Og noen som beskyldte LYSBAKKEN for at likestillingen går for tregt?? Ja ja...

 

Nå var vel pappaen med på landslaget i ishockey (eller noe sånt) og trener også 5-6 dager i uka står det. Familien trår til som barnepassere.

 

Men det jeg reagerer mest på er at hun skriver at om lørdagene da har de virklig familiekosetid. Da svømmer hun mens pappaen er med gutten. Etterpå parkeres barnet i SATS sin barnepassavdeling.

 

Skikkelig familiekos dette !

[Mia_73]

15 timer med trening i uka er mer enn 2 timer hver eneste dag. I tillegg til full jobb. Jeg synes det høres veldig mye ut og litt spesielt iom for moren er trening ikke jobb, men tross alt hobby. Virker som hun er rett og slett er treningsnarkoman og som med alle andre avhengigheter ser jeg det kritisk.

 

En supermamma (og pappa) er en som setter barna først. Dette par her er en supersprek mamma, men ingen supermamma.

 

Hun sier selv at hun ser sitt eget barn iblant 5 timer fra mandag til fredag. Kvalitetstid eller ei, det er for lite for en 2åring.