Abort..

[Anonym bruker]

http://skaperkraft.no/2012/02/fire-myter-om-abort/

 

Skumm igjenneom dette.

Abort er vel ett av mange tema de fleste har sine meninger om. Hva mener dere?

 

Jeg føler mye av dette er tankevekkende. Jeg er mot abort, men samtidig litt for. Mener at dette er noe kvinner må få velge selv.

[Anonym bruker]

jeg er som regel imot abort, men hvis det er noen spesielle situasjoner er det en annen sak

[Anonym bruker]

"Jeg er mot abort, men samtidig litt for. Mener at dette er noe kvinner må få velge selv."

 

Ehh.... med andre ord så har du verken tatt standpunkt eller har noen meninger om dette tema

[Anonym bruker]

"Jeg er mot abort, men samtidig litt for. Mener at dette er noe kvinner må få velge selv."

 

Ehh.... med andre ord så har du verken tatt standpunkt eller har noen meninger om dette tema

Hehe, ja egentlig.. Eller jeg har mange meninger men kanskje ikke et bestemt standpungt..

[Gråsonen]

"I dag vet man at fosteret allerede i uke 10 kan føle smerte".

Skulle gjerne sett referanse® på den påstanden.

[Cat.68]

"I dag vet man at fosteret allerede i uke 10 kan føle smerte".

Skulle gjerne sett referanse® på den påstanden.

 

Ja jeg også

[Cat.68]

Jeg kan allerede slå ihjel første punkt om at de kan kjenne smerte fra uke 10..... Dette leste jeg på legeforeningen.no sine sider tidligere og har spart på dette. Dessverre fant jeg ikke igjenn linken, men det står jo forfatter referanser i teksten så man kan jo søke på det om man vil få bekreftet det jeg sier. Der stod det ihvertfall ;

 

** Nyfødte barn føler smerte like mye som eldre barn, og voksne.Hos fostret er smertebaner og kortikale/subkortikale smertesentre som er ansvarlig for formidling av smerteopplevelsen allerede velutvikklet fra uke 20, og det nevrokjemiske systemet som vi vet korrelerer med smerteledning er intakt og funksjonell ( Anand & Hickey, 1987). Det er sannsynlig at fostret kan føle smerte fra uke 20 og har sikker smertefølelse fra uke 26 ( Glover & Fisk, 1999). Av: Solfrid Steinnes, fagutvikklingssykepleier Ved Nyfødt Intensiv Avdelingen, Oslo Universitets sykehuse, Kirkeveien og Stefan Kutzsche redaktør Paidos.**

Endret 2. mars 2012 av Cat.68

[Anonym bruker]

Ikke alltid verden er svart/hvitt. Jeg ble gravid med spiral (prevensjonsmiddel man verken kan tulle, glemme eller tukle med) og var da allerede fulltidsalenemor til 2 uten avlastning. Faren til nr 3 sa med en gang at det gadd han ikke å være med på, ba om å ikke stå oppført som far (akkurat det hadde jeg driti i), og at han verken ville ha kontakt med meg eller ungen hvis jeg beholdt, kun betale bidrag. Jeg har kronisk sykdom fra før, og har skjønt etterhvert at jeg ikke kunne gi den nye babyen verdig oppvekst og samtidig følge opp de 2 jeg allerede hadde på den måten de fortjente.

 

Jeg hadde null nettverk, familie langt av gårde og venner som jeg hadde mest kontakt med på internett sa ALLE at det var dårlig ide å beholde, og ingen tilbød å støtte meg, alle sa jeg var dum som ble gravid. Og jeg som gledet meg til å bli mor til å begynne med! Flere i min omgangskrets visste om at jeg skulle ta hjemmeabort, og hvilken dag det skulle skje. Ingen tilbød meg å passe barna mine noen timer mens jeg gikk gjennom det verste eller handle for oss. Da jeg spurte to stk om de kunne være med meg den kvelden siden jeg var helt knust, fikk jeg til svar at det kunne de dessverre ikke siden de hadde andre planer. Så jeg måtte droppe smertestillende, og dra blødende og forvirret på butikken for å handle mat. På sykehuset måtte jeg lyve så det rant at jeg skulle ha noen der mens aborten foregikk, siden det var et krav for hjemmeabort at den aborterende ikke var alene. Måtte lyve om det siden jeg ikke hadde klart å skaffe barnevakt for å gjennomføre abort på sykehuset.

 

Hadde jeg blitt gravid nå, med min nydelige samboer og hans støttende familie som tok imot mine barn som egne barnebarn/onkelbarn, så hadde jeg uten tvil beholdt. Men enkelte ganger ER man alene og har faktisk ikke så mye valg.

[Anonym bruker]

Jeg for abortloven, slik den er i dag. Og at hver enkelt får ta sine valg, uten at andre har noen rett til å dømme.

 

Men jeg vet ikke om jeg selv ville tatt abort(har aldri vært i den valgsituasjonen, så derfor vet jeg ikke), og jeg reserverte meg mot å være med på aborter i min praksistid på gynekologisk avdeling. Men jeg hadde likevel ikke negative tanker om de som valgte abort. Det handlet mer om hva jeg ikke ville utsette meg selv for.