Sammværsproblemer

[Anonym bruker]

Uff dette er bare vondt og trist. Samoboer har akuratt fått kontakt igjen med sine barn etter at vi gikk til rettsak. Etter mye om og men endte det i et forlik der han får se barna gjevnlig. Dette er ikke veldig lenge siden og nå er første konflikt igang. Tilitten til mor er ikke stor fra vår side da hun har en historikk i å trenere sammvær og manipulere ungene.

 

Nå skulle de ha vært her i vinterferien men mor hevdet at en av ungene var syke, så da passe det ikke. Nå kan det selvfølgelig hende at ungene var syke, for sånnt kan jo skje... men vi sitter jo å tror vårt når all historikk tilsier at dette er sånn hun er.

 

Så da sitter vi her med søsken som er lei seg forde de ikke får se sine storesøsken og en pappa som er helt knust. Hva gjør man med sånnt da?? Finnes det i heletatt en god løsning på sånne problemer??? Har så lyst til å ringe fastlegen til ungene og høre hva som feiler de. På en syk måte håper jeg de faksik er syke slik at dette ikke er noen manipulering fra mor sin side...

[Anonym bruker]

Først av alt: Du som stemor skal ikke gjøre noe som helst. Om noen skal ta dette opp med mor, fastlegen eller fanden og hans oldemor så er det barnets far, ikke du.

 

Dere burde kanskje, med tanke på historikken, skåne søsken for dette med å ikke fortelle så mye om når barnet skal komme slik at de ikke bygger opp forventningene for så å bli skuffet. Barna deres trenger ikke å bli en del av denne konflikten!

 

Far kan innkalle mor til ny mekling om dette viser seg å bli et problem igjen. Han kan også kontakte advokat slik at det kan bli iverksatt dagsbøter når mor tilbakeholder barnet fra samvær.

 

Men igjen: Det er far som må gjøre dette. Ikke du.

[helene0: jan09+jun11]

Ungene kunne jo vært syke hos dere også, om de ikke var så syke at de ikke kunne kjøre en biltur...

 

Det er jo utrolig viktig med samvær med begge foreldre også i situasjoner som ikke er helt normalen (som når man er syk etc).

 

Uansett, som hun sier over her, det er pappan som må ta dette videre. Men, det er jo helt greit at u forhører deg

[Anonym bruker]

Men, det er jo helt greit at u forhører deg

 

Stemor kan ikke forhøre seg. Hun har ikke foreldreansvar og da kommer taushetsplikten inn.

Det er far som må ta tak i dette.

[helene0: jan09+jun11]

Jeg mente hun kunne forhøre seg her (ikke til noen som har med saksbehandlign etc å gjøre), hun er jo anonym og oppgir ingen opplysninger som gjør at dette kan spores til hvem det gjelder.

[Anonym bruker]

Først av alt: Du som stemor skal ikke gjøre noe som helst. Om noen skal ta dette opp med mor, fastlegen eller fanden og hans oldemor så er det barnets far, ikke du.

 

Dere burde kanskje, med tanke på historikken, skåne søsken for dette med å ikke fortelle så mye om når barnet skal komme slik at de ikke bygger opp forventningene for så å bli skuffet. Barna deres trenger ikke å bli en del av denne konflikten!

 

Far kan innkalle mor til ny mekling om dette viser seg å bli et problem igjen. Han kan også kontakte advokat slik at det kan bli iverksatt dagsbøter når mor tilbakeholder barnet fra samvær.

 

Men igjen: Det er far som må gjøre dette. Ikke du.

 

Hi her

 

Trenger da ikke kappe hodet av meg fordi jeg bryr meg... har ikke tenkt å gå aktivt inn å gjøre noe som helst. Men vi som fammile må finne en løsning på dette som fungere... og jeg må støtte min mann som nå trodde ting hadde ordnet seg. Er jo heller ikke sikkert at dette er noe som kommer til å bli et problem heller... men når man er brennt så mange ganger tidligere er det vannskelig og ikke tro det værste

[Gjest tilda med to små <3]

Sånn er det dessverre her, om man prøver å bry seg er det feil, og om en ikke bryr seg er det feil det og...

 

Jeg anbefaler dere å skrive ned alle avtaler som ikke blir holdt, og spare på kommunikasjon i forbindelse med avtaler om samvær og i forbindelse med samvær som blir spolert.

Dersom det blir et vedvarende problem har dere da dokumentasjon på det som har skjedd.

 

Og så du har det helt klart ... de som har svart deg surt her er bare "vrang-kjærringer", jeg klarte helt fint å forstå at du bare vil backe opp din mann, og at du bare spurte her for å finne ut hva han som far kan gjøre og hvordan dere som familie skal håndtere problemer som dukker opp ;-)

 

Lykke til videre!

[Anonym bruker]

Ei jeg kjenner, måtte springe til legen hver gang ungen var syk og det skulle være samvær. For ellers ble far helt psyko. De slet så enormt. De har vel vært i retten 2-3 ganger i løpet av årene, og alltid er det faren som har stått for starten på det.

 

Og for henne var ingenting lett, for der var det far og samværsforelder som var gal. Hun måtte rett og slett kunne bevise sykdom hos barnet, for at de skulle få fred. For ellers dukket han helt gal opp på døra, og skydde ingen midler. Heldigvis er dette barnet snart myndig, så da er det stopp på all den syke krigen. Og han har tapt, for barnet ser jo hva som har foregått. Barn er ikke dumme, altså.

 

Du skriver jo bare her på din manns vegne, og så klart ser du hans side og vil støtte. Det skulle bare mangle. Men man må faktisk bare leve med at enkelte foreldre(som mor i ditt tilfelle) bare er gal..... Har dere kommet frem til noe form for dagbøter i forhold til samvær i den forliksavtalen? Dere skulle kanskje fått med akkurat slike tilfeller der, selv om jeg vet det er vanskelig å tenke alle situasjoner når man skal gjøre avtaler.

 

Hvor gamle er barna det gjelder? Om de er i skolealder, så har da søren meg ikke en forkjølelse noe å si. Og om ene barnet er sykt, så kan vel det andre være på samvær? Her er det mor som styrer det som hun vil, og lyver til dere...... Eneste jeg kan forstå, er at det er spysyken ungen er syk av. DA kan man forstå at større barn trenger å holde seg der de er til det er over.

 

Så nå vil jeg også ta med at min søster OG mannen hennes har tre barn fra første klasse og nedover. Gjett hvor de har vært de siste 14 dagene på dagtid, etter første uka alle lå langflate i det huset av sykdom? Jo, hos besteforeldrene. For foreldrene måtte på jobb igjen. Og sånn er det for de fleste. Og da å nekte en forelder som vil, evner og kan ha barna selv ved sykdom, samvær..... Går det an???

 

Jeg er selv alene, og har en far som ikke gidder til mine barn. Men her er det evnen jeg virkelig setter spørsmålstegn ved, og ikke min konflikt med far. Jeg driter i hva jeg føler for han, og hva han lager for problemer for meg. Det er barnas forhold til far som teller. Men her er evnen til normal omsorg av en sånn art, at alt utenom korte samvær med friske barn er uaktuelt. Jeg har mine grunner, og ingen av dem bunner i mine konflikter med far. Mer hans families uttrykk for sin bekymring utfra det de har sett og følt de har måttet si til meg.....

[Anonym bruker]

Hi igjen her

 

#8 Selvfølgelig ser jeg det fra hans side... men må sammtidig si at jeg var spennt på hvilke beskyldninger som ville komme opp under rettsaken fra mor sin side... Jeg har jo tenkt mitt. Hva kan han ha gjort som har gjort mor så sinnt at hun nekter han noen kontakt med sine egne barn??? men der kom det ingenting annet en at "jeg vil ikke" fra mor sin side. Ikke en gang en dårlig beskyldning... kun "jeg vil ikke"... og hun er vist vannt med å få det som hun vil. Men uansett... hva hun vil eller ikke vil gir jeg egntlig blanke i... det er ungene som lider og det er vondt å se på.

 

En annen ting er at er ungene faktisk syke så selvfølgelig så skal de få være hjemme hos mamma om de vil det. Vi er da ikke slemme heller... men det er bare at når tilitten er så til de grader fraværende så er det vannsklig å tro at de faktisk er syke. Desverre er reiseveien såpass lang at jeg kan skjønne at ungene ikke orker og dra selvom de ikke er så alvorlig syke. Avstanden gjør også sitt til at vi ikke kan stille opp om ungene blir syke (Er det noe alvolig vil vi jo komme, men kan ikke avlaste mor med de "normale" sykdommene)

 

Vi prøver å ungå å sette ungene i en possisjon der de føler de på noen måte svikter mor, noe som ser ut til å koste samvær

Barna er store så de vil huske hva som foregikk. De vil snart legge to og to sammen og jeg er også redd dette vil slå hardt tilbake på mor om noen av de kommer i en "opprørsk" periode i tenårene.