Dere som har barn med en diagnose...

[Anonym bruker]

Hvor tidlig merket dere at ikke alt var som det skulle? Når dere tenker tilbake,kunne dere sett tegn allerede når de at babyer?

[Anonym bruker]

min 16 mnd gamle sønn har diagnosen "kronisk mellomørebetennelse". dvs at han har væske i øret. han skal få lagt inn dren, så da blir det nok bra

merket det de siste mnd pga han har så mye øreverk. har din unge noen diagnose hi??

[Myrsnipa-med1blå&2rosa]

Hehehe, min ble født med rare ører og ble født med øregangsartesi. Helt frisk i toppen. Så så ikke etter noen tegn...

[Anonym bruker]

Her har 5 åringen asperger, mildt. Det ble tatt tak i da han var halvannet til to år, altså da han begynte i barnehage. Vi hadde slitt med diverse før det, men ikke skjønt hva det var og hvorfor. Når vi fikk profesjonell hjelp så vi selvfølgelig tilbake på mange tegn allerede fra nyfødt.

 

Hva er det du mistenker på ditt barn da?

[Anonym bruker]

#4, kan du fortelle litt om hvorfor det ble tatt tak i, hva slags tegn viste han på AS?

 

Hilsen ikke-HI.

[Anonym bruker]

#4, kan du fortelle litt om hvorfor det ble tatt tak i, hva slags tegn viste han på AS?

 

Hilsen ikke-HI.

 

Vel.. kan nevne noe. For det første evnet han ikke å se på hverken de ansatte eller ungene. Han lekte alene og nektet å forholde seg til de andre barna. Han hadde nesten ikke språk, og da det utviklet seg så var det fortsatt langt unna normalen.

 

Han evnet ikke å forstå endringer i rutinene. Da reagerte han med sutring/gråting og var meget utilpass. Når de snakket til han så var det liksom som å snakke til veggen, han viste ikke at han forsto dem. Så så de at han likevel hadde fått det med seg når han ved en senere anledning uttrykte ting fra den nevnte situasjonen.

 

Så det dreide seg i hovedsak om det sosiale og kommunikasjon. Dette var når som sagt rundt halvannet til tre års alder. Fra da av så var vi kommet så langt at han hadde spesialpedagog i barnehagen. Da ble ting mer forutsigbart og trygt og han lærte seg sakte men sikkert å takle problemsituasjonene sine. Lenge brukte de f.eks visuell behandling, de hadde tavle med bilder. Veldig nyttig!!

 

Nå er han snart fem år og har det veldig godt. Men ved nye situasjoner så sliter vi.

[Anonym bruker]

Har en gutt med autisme og ADD.

 

Da han var to år så uttrykket jeg bekymring for språket hans, som var ikke eksisterende. Trodde han hørte dårlig.

 

Da han var fire og vi hadde utelukket at det var hørsel og syn, ble han sendt videre til utredning. Da var vi sikre på at han ikke bare var sent ute.

 

Det var vi som tok kontakt med PPT og BUP.

[Anonym bruker]

Merket ingenting før i 4 årsalderen. Hun har diagnosen nikkelalergi og venstrehendt.

[Anonym bruker]

Mitt barn har diagnosen Juvenil polyartritt, barneleddgikt. Vi merket ganske tidlig ved 6 mnd alder at han ikke fulgte vanlig utvikkling og at alt var vondt.

[Anonym bruker]

Hey! Jeg er venstrehendt! Får man noe tilskudd eller støtte for det? Jeg har hatt dette siden jeg kunne holde i en blyant!

[AnonymeAnine]

# 8 og # 10: Har dere ingen respekt? Om dere ikke har respekt så burde en god oppdragelse stoppe dere fra sånne ting.

[MissZanta]

Har en gutt med kronisk alvorlig astma, allergi, eksem og ADHD.

Han er født 8 ukers prematur så tegnene har vært der siden han ble født

[Mandalas]

Har en gutt med mild autisme. Han har alltid vært krevende og litt etter i utviklingen, samt hatt mange fikse ideer for seg. Men det var først da han ble fem år at vi tok kontakt med bup fordi vi forsto at noe virkelig ikke stemte.

[Anonym bruker]

har en jente med hjertefeil.. oppdaget det da hjertet sviktet da hun var 10 dager gammel.

[Anonym bruker]

Dysmeli, så det jo med en gang barnet var født.

[❤lille stjerne❤]

Min har refluks. Nå i ettertid ser vi tegnene helt fra starten, men det skulle ta 3 år før vi fikk diagnose på det. Hun hadde som sagt tegn omtrent fra fødselen. Spiste veldig ofte og lite av gangen, urolig og sov kun noen minutter av gangen, våknet gjerne med et brøl. Hun hatet å bli lagt ned, særlig på ryggen. Fikk helt dilla når vi skulle på trilletur, bare skrik helt til vi begynte med sportsvogna ved 4-5 mnd, da ble alt bedre fordi hun kunne sitte opp.

Grunnen til at det tok ekstra lang tid før vi fikk hjelp og diagnose var dels fordi hun hele tiden la på seg godt og utviklet seg normalt, og vi maste ikke så mye på legen da vi ikke skjønte helt at hun (og vi) slet mer enn det som er vanlig med søvn og spising.

[Anonym bruker]

Min eldste har ADHD, Tourette's og dysleksi i sterk grad(gjelder alle diagnosene). Og mulig noe innen autismespekteret, men det vil han ikke selv teste ut.

 

Om jeg tenker tilbake, så var det at han var så stiv i kroppen som baby. Ekstremt stiv. Helt fra fødselen. Han lå aldri som den lille søte "potetsekken" de fleste babyer gjør i dine armer. Han bare balanserte på armene, på en måte. Kan ikke forklare det annerledes enn at du vet når du har en hvilende barn i armene og når du har en spent barn der.

 

Snilleste babyen du kan tenke deg. Enkel og bare god.

 

Og han var treg med mye, som å snu seg rundt og alt det der. Over 5 måneder, og tregere der enn alle på barselguppa.

 

Han gikk når han var 10 måneder, og faktisk så sprang han da han var 11 måneder. Da overtok han alt på barselgruppa, og var den mest uredde og den ungen som utforsket hva som var bak de andre dørene til det rommet vi var i. De andre barna hang på sin mors kne, litt smånervøse, og turde ikke ta kontakt med de andre voksne i gruppa.

 

Men jeg tenkte bare stolt at barnet mitt viste det han kunne

 

Da han var 4 år, begynte barnehagen å reagere. De ba oss om at PPT måtte på banen. Ja, greit, sa jeg. Merket at det begynte å bli slit hjemme også. udefinerbart, men det var der.

 

Han ble testet på PPT da han var 5 år. Usikkert, men ingen diagnose, var svaret der. Og jeg ble litt presset av de som kjente ungen til å teste igjen(ikke skolen) da han var 6 år. Fikk da diagnosen ADHD i alvorlig grad. Og Tourette's, men fordi der er diverse diagnosekrav så fikk han dessverre ikke Tourette's-diagnosen den gangen. Manglet de verbale ticsene de liker å ha med, selv om det er en nesten ubetydelig og liten del av vanskene ved Tourette's. De kan merkes, men de er faktisk ikke de som lager mest vansker.

 

Og så begynte skolen å merke at han ikke lærte løkkeskrift, og heller ikke klarte å lese dette. Joda, det viser seg at han kan ikke skrive. Eller kan skrive som han snakker, men ikke noe er rett. Og komma og punktum finnes ikke, annet enn der han tror og føler det trengs. En stil han skrev, så la han bare inn alt det der til slutt og ba læreren plassere dem der de trengtes... sier sitt.

 

Tror ikke jeg skal si mer nå.