Alenemødre, og dere som har bodd alene med barn, se hit litt?:)

[Anonym bruker]

Jeg vurderer å gå fra samboer. Da vil jeg og vår datter flytte i leilighet, og jeg vil ha den daglige omsorgen. Dette har vi pratet om tidligere.

 

Jeg har aldri bodd alene, og dette gjør meg veldig nervøs.

Hvordan vil det være å ha lille alene hele tiden? Tenke på alt av regninger alene, og rett og slett bare være ensom hver kveld?

Jeg er så nervøs for at jeg ikke vil klare det.

 

Hvordan vil det være i begynnelsen? Noen som har noe positivt å komme med? Alle erfaringer er selvfølgelig ønskelig!

[LoveDove]

Jeg har aldri gjort det, men jeg har vært barnet, så kanskje jeg har noe konstruktivt å bidra med? Mamma stresset mye med regninger, og det var nok det vanskeligste.

 

Hun var derimot veldig flink til å gjøre det beste ut av situasjonen, og jeg hadde alltid det jeg trengte. I tillegg var hun flink til å finne på ting vi to kunne gjøre sammen, uten at det trengte å koste noe. Ikke vær redd for å sende barnet til vennepar med barn, besteforeldre eller lignende, for det er viktig at du ikke glemmer å være sosial med andre voksne. Vi dro ofte på ferier med venner av mamma som hadde barn, og de ble som ekstrasøsken for meg. I tillegg dro jeg ofte på ferie med besteforeldrene mine alene, og det var fint for mamma også. dette gjorde vi allerede da jeg var to år, og jeg elsket det.

 

Balansen mellom å ha kvalitetstid dere to og å tørre å være for seg selv uten barnet tror jeg er helt avgjørende. Det er viktig å tenke gjennom at oppvekst og livssituasjon er en helt annen enn det er i par, men at det ikke trenger å være noe dårligere av den grunn. Jeg og mamma er som erteris i dag, og kan snakke om alt sammen. Jeg har også et fantastisk forhold til pappa. Jeg har ikke hatt en perfekt oppvekst, men det har egentlig ingenting med mine foreldres brudd å gjøre. Dette klarer du helt strålende, bare du innstiller deg på at ting blir annerledes enn du hadde tenkt deg. Masse lykke til og god klem til deg.

[Anonym bruker]

Jeg har aldri gjort det, men jeg har vært barnet, så kanskje jeg har noe konstruktivt å bidra med? Mamma stresset mye med regninger, og det var nok det vanskeligste.

 

Hun var derimot veldig flink til å gjøre det beste ut av situasjonen, og jeg hadde alltid det jeg trengte. I tillegg var hun flink til å finne på ting vi to kunne gjøre sammen, uten at det trengte å koste noe. Ikke vær redd for å sende barnet til vennepar med barn, besteforeldre eller lignende, for det er viktig at du ikke glemmer å være sosial med andre voksne. Vi dro ofte på ferier med venner av mamma som hadde barn, og de ble som ekstrasøsken for meg. I tillegg dro jeg ofte på ferie med besteforeldrene mine alene, og det var fint for mamma også. dette gjorde vi allerede da jeg var to år, og jeg elsket det.

 

Balansen mellom å ha kvalitetstid dere to og å tørre å være for seg selv uten barnet tror jeg er helt avgjørende. Det er viktig å tenke gjennom at oppvekst og livssituasjon er en helt annen enn det er i par, men at det ikke trenger å være noe dårligere av den grunn. Jeg og mamma er som erteris i dag, og kan snakke om alt sammen. Jeg har også et fantastisk forhold til pappa. Jeg har ikke hatt en perfekt oppvekst, men det har egentlig ingenting med mine foreldres brudd å gjøre. Dette klarer du helt strålende, bare du innstiller deg på at ting blir annerledes enn du hadde tenkt deg. Masse lykke til og god klem til deg.

 

Tusen takk for svar:)

Mitt største mareritt er å slite enda mer økonomisk enn det vi gjør nå. Jeg tror ikke det er mulig å ha det så mye værre.

Men nå vet ikke jeg hvor mye jeg kommer til å få utbetalt.

Håper inderlig at man klarer seg bra.

HI

[LoveDove]

Hvordan er det du skal bo da? Kjøpe? Leie? Og hvor stor plass? Der det er hjerterom er det husrom, vet du.

[Anonym bruker]

Hvordan er det du skal bo da? Kjøpe? Leie? Og hvor stor plass? Der det er hjerterom er det husrom, vet du.

 

Jeg skal leie.

Må ha minimum 60 kvm, og to soverom.

HI

[Anonym bruker]

Dytt

[Lille- MO]

Det vil nok bli ganske tøft og uvant den første tiden, men etterthvert vil du helt sikkert lære å trives i eget selskap økonomisk sett, så får du dobbel barnetrygd i allefall. Og kan evnt søke om bostøtte.

Jeg er alene, og skal studere fra høsten av, da vil jeg motta overgangsstønad + forhåpentligvis utdanningsstønad. Det er ikke mye å rutte med, men skal alltids få det til å gå rundt

Dersom du er utdannet og har en greit betalt jobb er jo det kjempefint! Hvis ikke, så er det nok lurt å benytte seg av muligheten til å utdanne seg nå.

Og bruk det nettverket du har av venner og familie. Du trenger ikke å bli ensom selv om du flytter for deg selv.

Det går bra å være alene Og hvis du skaffer deg en oversikt over hva du har av regninger i mnd og hva du får inn så trenger det ikke å bli noe stress. Velg avtalegiro og lag deg en sparekonto om det blir muligheter for det.

[Lille- MO]

og selvsagt skal du ha barnebidrag.

[SuperGlad]

hmmmm, ganske mye negativt å si om det egentlig Jeg sitter alene med økonomien som kan være tøft til tider. Sitter generelt alene hver kveld. Må ta vare på barna selv om jeg er syk osv osv osv.

 

MEN jeg er alene med to barn på 4,5 og snart 6 år. og jeg ELSKER det!!!!!!! Vi er en rar liten familie som stortrives sammen

[Anonym bruker]

Jeg synes det går veldig greit å være alene. Syntes det virket skummelt først å skulle være bare meg og klare alt alene, men det har egentlig gått riktig så bra. Ungene var 1 og 3 da vi flyttet ut av huset vårt og inn i en rekkehusleilighet. Nå er de straks 3 og 6 og jeg har fått meg kjæreste og kjøpt meg et hus - helt på egenhånd! - føles veldig bra og livet smiler

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Jeg syns også det er ganske greit å være alene. Har blitt flinkere med penger etter at jeg ble alene med barn. Prioriterer bedre også. Selvfølgelig var det vanskelig i begynnelsen og ganske ensomt. Men etter en stund kom vi inn i en naturlig rutine som gjorde hverdagen lettere.

 

Et lite tips er at føler du deg ensom eller rastløs om kvelden, så bruk det til å fikse og ordne med ting hjemme. Jeg smårydder når jeg blir rastløs. Bruker da energien på det, istedenfor å sitte og sture.

 

Uansett hva som skjer HI, lykke til. Det ordner seg alltid.

[Anonym bruker]

Jeg har vært alene med 1 barn i 6år nå,de første 4årene hadde jeg ikke jobb,leide leilighet til 5500kr,strømutgifter,tlf,bhg,,mat,buss, hadde utgifter på tilsammen ca 13500 i mnd.

hadde tilsammen med os,barnetrygd,barnebidrag,bostøtte 16000kr i mnd.

Jeg synes vi hadde det supert,dro på ferie,handlet klær,sko og andre ting vi trengte,hadde ordentlig middag hver dag,ute å spiste 1 gang i mnd.

til mindre du har å rutte med,jo mer klarer mann å spare,er min erfaring.samt handle 1 gang pr uke,skrive middagsmeny for hele uka,bruke rester dagen etter,og handle på rema 1000.

 

i dag har jeg fast jobb,har egen leilighet og faste utgifter på ca 14500 + mat,klær,reiser,sparer mellom 2 og 10000 hver mnd,avhenger av hva vi trenger av klær og sko og annet nødvendig utstyr,og om vi drar på ferie.

 

På 6 år har jeg hatt en date,og det angrer jeg på,savner avbsolutt ikke noen mann og dele kvelder med,mye kvalitetstid med ungen min.og vi har alltid hatt det bedre økonomiskt etter at vi ble alene.Jeg trakk 38 % skatt da jeg hadde minst inntekt 16000 totalt,men gleden fikk jeg i juni året etter med utbetalinger på mellom 30 og 50tusen det er fint i ferien

 

dette kan du søke om

-overgansstønad ( om du ikke har 100%jobb)

-bostøtte ( om du tjener under 250tusen)

-dobbel barnetrygd

-barnebidrag

-barnetilsyn(om du har jobb,får du dekt 64% av bhg/sfo regning)

-du skatter i skattekl 2

[Anonym bruker]

Jeg ble alene med gutten min da han var 2,5. Vi bodde alene i ca. 2 år før jeg fikk samboer igjen.

For å berolige deg med en gang: Det går bra! Men det er også krevende, du er alene om alt: Henting, levering, handling, husarbeid - ingen andre fikser noe. Jeg syns det var viktig å ha rutiner på ting. Handlet f.eks. mat en gang i uka, en dag jeg kunne gå litt tidligere fra jobb og handle før jeg hentet barnet. Jobbet fullt.

Men det gikk bra!

Men du er ganske bundet. Anbefaler deg en fast og forutsigbar samværsavtale, slik at du kan legge planer på barnefrie dager/helger. Her var det ustabile avtaler, og jeg husker jeg syntes det var slitsomt å alltid måtte finne barnevakt/sjekke om faren kunne ha gutten - det må være mye bedre å vite sikkert at neste onsdag, eller neste helg, har jeg barnefri, da kan jeg legge planer.

 

Anbefaler også å sette deg godt inn i den økonomiske situasjonen du vil få. Det er jobb nok å være alenemor, om ikke man skal slite med det økonomiske på toppen. Finn ut alt hva du vil ha av inntekter (jobbinntekt, barnetrygd, barnebidrag, stønad til barnetilsyn/evt. andre stønader), og sett opp et budsjett. Du får en pekepinn om utgifter på www.sifo.no. Og ut fra dette se f.eks. hvor store boligutgifter du har råd til. Jeg trodde først jeg ikke ville ha råd til bil, men det klarte jeg etter en liten stund å få til likevel. Det lettet hverdagen min veldig (men det kommer jo an på hvordan du bor i forhold til barnehage/jobb/butikk osv.)

 

Lykke til!