Er dette trassen som har begynt å komme?

[Anonym bruker]

Min lille viljesterke jente på snart to har alltid vært blid og fornøyd. Litt krevende til tider og er ikke redd for å vise sterk vilje og har et stort temperament. Dette har jeg hittill taklet veldig fint, men nå begynner det å bli ille altså.

Hun sutrer altså for hver minste ting hun ikke får lov til og får raserianfall ute av det blå. Hvis hun ikke får viljen sin så blir hun veldig sint og kaster ting og

hyler. Tok meg selv i å tenke at morsrollen har gått fra å være fantastisk til å være bare slitsomt. (Men så satt hun seg ved siden av meg og ga meg en suss og strøk meg på kinnet, da tenkte jeg ikke det lenger)

Men uansett, er dette starten på trassen. Hun tester meg hele dagen, bare meg, ikke pappaen. Er det normalt?

Og takler jeg det riktig? Jeg prøver å forklare henne hvorfor, blir ikke sint, og prøver å overse sinnet. Noen ganger må jeg la henne rase fra seg alene, for hun blir enda mer sint når jeg kommer for å prate. Er det riktig?

[Alva♂️♂️♂️♀️]

Høres ut som det vi kaller for trassalder ja Og det er helt normalt at de begynner å trasse mot den forelderen de kjenner best og føler seg tryggest på (ofte mor). Høres også ut som du takler det bra. Forsøk å ikke bli stresset selv heller, og ikke tenkt at du gjør noe galt. Barn skal trasse. Det er sunt og viktig, og i hvertfall jeg ville vært mye mer bekymret for et barn som ikke trasser enn en som trasser mye. Trass er løsrivelse, at barnet skal lære å stå på egne ben og sette grenser for seg selv, og å sette grenser for seg selv er utrolig viktig! Trass kan være utrolig slitsomt, men dersom man klarer å ha fokus på at det faktisk er positivt med trass, finner metoder for å redusere det og ikke lar seg stresse av det, da er det ikke like slitsomt.

[Hormonella]

Hæhæhæ, dette høres så kjent ut! The troubled two's som det heter. Det er to års trassen som slår inn med full styrke. Snart så føler du at store deler av tiden prøver du å kle på en banan, pusse tenner på en banan, gi mat til en blekksprut, og prøve å få en apekatt til å sove. Og jeg kan bare love deg at det blir faktis værre... Snart så bruker de alle midler for å drøye ut leggingen, tannpussen som gikk helt fint forrige uke er nå et mareritt på 10 minutter, spise middag blir en prøvelse da det er morsommere å leke med maten, og om muligens kaste den rundt. Det er som å ha en blekksprut til bords. Og å legge seg ned på gulvet å skrike og gråte krokodilletårer blir en gjenganger hver gang man ikke får viljen sin. Jadda, så velkommen skal du være til to års trass klubben:-). Men så har du de deilige øyeblikkene hvor poden er fornøyd, og hun/han sitter å koser seg i armkroken, kaster armene rundt halsen din og vil kose, slenger bena rundt livet ditt og klamrer seg til deg av ren kjærlighet. Da er både blekkspruter, bananer, og apekatter helt ok, for de øyeblikkene sier alt:-). Og det gir seg som regel før 3 års alder. Da blir det en liten pause før en ny trassalder kommer. Vi må bare stålsette oss, være konsekvente og samkjørte, ikke gi etter på alt, men allikevel gi etter på noe. Det er jo en del av deres læring om livet. Vi må ikke glemme det:-). Lykke til med trassen!

[Heidi <3]

hehe.. dette hørtes veldig kjent ut ja har ei lita tulle på 2 1/2 og mye trass som kan romme et så lite meneske at man nesten undres hvordan slitsomt er det, men godt det bare er en periode!

[Alva♂️♂️♂️♀️]

Hæhæhæ, dette høres så kjent ut! The troubled two's som det heter. Det er to års trassen som slår inn med full styrke. Snart så føler du at store deler av tiden prøver du å kle på en banan, pusse tenner på en banan, gi mat til en blekksprut, og prøve å få en apekatt til å sove. Og jeg kan bare love deg at det blir faktis værre... Snart så bruker de alle midler for å drøye ut leggingen, tannpussen som gikk helt fint forrige uke er nå et mareritt på 10 minutter, spise middag blir en prøvelse da det er morsommere å leke med maten, og om muligens kaste den rundt. Det er som å ha en blekksprut til bords. Og å legge seg ned på gulvet å skrike og gråte krokodilletårer blir en gjenganger hver gang man ikke får viljen sin. Jadda, så velkommen skal du være til to års trass klubben:-). Men så har du de deilige øyeblikkene hvor poden er fornøyd, og hun/han sitter å koser seg i armkroken, kaster armene rundt halsen din og vil kose, slenger bena rundt livet ditt og klamrer seg til deg av ren kjærlighet. Da er både blekkspruter, bananer, og apekatter helt ok, for de øyeblikkene sier alt:-). Og det gir seg som regel før 3 års alder. Da blir det en liten pause før en ny trassalder kommer. Vi må bare stålsette oss, være konsekvente og samkjørte, ikke gi etter på alt, men allikevel gi etter på noe. Det er jo en del av deres læring om livet. Vi må ikke glemme det:-). Lykke til med trassen!

 

Hehe... Det trenger da ikke å være sååå ille da Og ikke alle barn er like trassige. Synes forøvrig 4-års trassen er den mest plagsomme. For da er barnet stort nok til å forstå mye, men liten nok til å trasse på en "barnslig" måte. Når de blir eldre er gjerne ikke anfallene så hyppige, men tyngre å håndtere.

[Anonym bruker]

Tusen tusen takk for svar! Deilig å føle at alt er normalt Må kanskje bare samkjøre med mannen og snakke om hvordan vi skal takle dette. Jeg har lett for å bli litt mer frustrert enn det han blir, da går jeg bare på et annet rom. Han er veldig flink til å avlede og få henne på andre tanker. Der er ikke jeg så god, men jeg er til gjengjeld litt mer tålmodig. Så vi må bare gjøre dette på best mulig måte og leve med at slik er det og det er sånn det kommer til å være.

HI

[Hormonella]

Så sant så sant. Og topp det hele med en mor som er over halvveis i svangerskap nr to med kort lunte, hormoner og hetetokter så får du min hverdag:-). Så deilig atte. Godt det snart er vår og sommer sier jeg... Men heller trass enn ikke, det er også sant. Heia trassen! ;-)

[Anonym bruker]

Jeg har tre barn og min yngste på halvannet år er mer trassig enn de to eldste til sammen! Det begynte for ca 2 måneder siden.

Han skriker for hver minste ting, når han ikke får viljen sin så legger han seg ned og hyyyyler, går rundt og hyyyyyler, skriker, griner og kaster ting. Klorer, lugger, biter, slår og sparker. Når han får viljen sin så er han en solstråle. Men det er så mye han ikke får lov til, så det er mest hyl og skrik her i huset.

 

Kjenner jeg er ferdig med å få barn, ja...