Unaturlig å la babyer gråte

[Gjest isimagen]

Vil dele denne interessante artikkelen om spedbarn og gråt med dere: http://www.dagbladet.no/2012/02/28/kultur/debatt/kronikk/babygrat/oppvekst/20440289/

[Nille 76]

Bra artikkel, men man trenger ikke være Einstein for å skjønne dette. Såklart man ikke lar babyer gråte! Enhver god mamma eller pappa bør greie å skjønne dette selv. Forkastelig at folk fortsatt benytter seg av skrikekurer for å ta vare på sine egne behov foran babyens!

[cheni]

Er så enig i dette!!! Prøvde skrikekur med jenta mi som er 16 år nå, og alt inni meg sa at dette er feil! Fy f...., jeg angrer! Nei, kos og trøst når de trenger det, så kommer de gode søvnvanene naturlig!!!

[Gjest isimagen]

Helt enig, men jeg tror ikke det handler om hvor god man er som mamma eller pappa. Jeg tror det ligger litt i kulturen vår at vi blir blinde for hva som egentlig er riktig å gjøre fordi vi får høre fra helsesøster, fra blader, familie og andre at barnet bør kunne sove natten igjennom osv.

 

Det har bare blitt sånn over tid, men det betyr ikke at det er riktig eller at vi ikke trenger er ordentlig vekker.

 

Litt på samme måte er det med hvordan svært mange foreldre snakker til (de eldre) barna sine. Nedlatende på en måte vi aldri ville snakket til venninnen eller mannen vår. Det gjøres ikke bevisst og man mener ikke å være nedlatende - men vi bruker ord og setninger som vitner om at vi ikke respekterer barna på lik linje som voksne.

[Eli8]

Har nettopp nattavvent babyen vår med trøst og kos og byssing og det gikk heeelt fint Etter to dager sov han i sin seng hele natten uten mat

[Februarmamma 2011 og 14?]

Selv om jeg også har praktisert samsovin, pupping i søvn og er grundleggende enig i det som skrives, så syns jeg artikkelforfatteren godt kunne skille på babyer/barn i forskjellige aldre. Det finnes vel ingen som anbefaler Ferber-metoden på barn under 1 år? Forskjellige "snille" varianter anbefales fra 6 mån. Og mange prøver jo disse fra ca 3 mnd fordi en trur det må innføres strengere rutiner da. Fra 8 mnd alder merket jeg tydelig en "vilje"-gråt, som er noe helt annet og til å holde ut for mammahjertet. Allikevel, her i huset er vi happy så lenge alle får sove. Og det gjør vi fremdeles best i sammen (1 år nå). Men vi gleder oss selvvsagt til den dagen da minsten er såpass trygg alene at han kan sove på eget rom. Hvordan vi skal få til det uten et visst misnøye er et mysterium for meg.

[Eli8]

Selv om jeg også har praktisert samsovin, pupping i søvn og er grundleggende enig i det som skrives, så syns jeg artikkelforfatteren godt kunne skille på babyer/barn i forskjellige aldre. Det finnes vel ingen som anbefaler Ferber-metoden på barn under 1 år? Forskjellige "snille" varianter anbefales fra 6 mån. Og mange prøver jo disse fra ca 3 mnd fordi en trur det må innføres strengere rutiner da. Fra 8 mnd alder merket jeg tydelig en "vilje"-gråt, som er noe helt annet og til å holde ut for mammahjertet. Allikevel, her i huset er vi happy så lenge alle får sove. Og det gjør vi fremdeles best i sammen (1 år nå). Men vi gleder oss selvvsagt til den dagen da minsten er såpass trygg alene at han kan sove på eget rom. Hvordan vi skal få til det uten et visst misnøye er et mysterium for meg.

 

Helsesøstre og andre anbefaler Ferber fra ca 6 mnd!

[Anonym bruker]

Selv om jeg også har praktisert samsovin, pupping i søvn og er grundleggende enig i det som skrives, så syns jeg artikkelforfatteren godt kunne skille på babyer/barn i forskjellige aldre. Det finnes vel ingen som anbefaler Ferber-metoden på barn under 1 år? Forskjellige "snille" varianter anbefales fra 6 mån. Og mange prøver jo disse fra ca 3 mnd fordi en trur det må innføres strengere rutiner da. Fra 8 mnd alder merket jeg tydelig en "vilje"-gråt, som er noe helt annet og til å holde ut for mammahjertet. Allikevel, her i huset er vi happy så lenge alle får sove. Og det gjør vi fremdeles best i sammen (1 år nå). Men vi gleder oss selvvsagt til den dagen da minsten er såpass trygg alene at han kan sove på eget rom. Hvordan vi skal få til det uten et visst misnøye er et mysterium for meg.

 

Helsesøstre og andre anbefaler Ferber fra ca 6 mnd!

 

Da bør "helsesøster og andre" sette seg på skolebenken igjen for t.o.m Ferber anbefaler ikke Ferber lengre!

å la barn gråte seg i søvn er en gammeldags tanke som er utgått på dato. Nærhetsprinsippet gjelder og det har heldigvis de aller fleste skjønt :-)

[Anonym bruker]

Helsesøstre og andre anbefaler Ferber fra ca 6 mnd!

 

Mine helsesøstre og barneleger anbefaler ikke ferber. Det sluttet de med for noen år siden for å si det sånn. Barnemishandling er ikke lenger "på moten" som det var for noen år siden.

[Anonym bruker]

Men jeg lurer på en ting.. Hvor små babyer er det snakk om? Hva er lenge uten trøst? Hva er trøst? Må det være kroppskontakt, eller holder det med stemmen?

 

Bare så det er sagt, så har jeg samsovet med alle mine 3 unger, de har aldri måttet gråte alene i et minutt en gang før de var 6 mnd og veldig lite etter det også. Men jeg synes artikkelen er litt lite konkret, jeg.. Når min eldste var 10 mnd (er dette liten baby?) foretok jeg en "skrikekur" der hun var alene inne på rommet i maks 1 minutt, og så kom jeg inn, trøstet, koste og roet henne ned igjen. (er dette lenge uten trøst)

 

Hun nektet å sove når jeg var i rommet, og for å være helt ærlig, 2 mnd med å gå å legge seg kl 19.00 var lenge nok for meg. Hver gang jeg trodde hun sov og skulle liste meg ut, sprat hun opp som en rakett, og satte i med hyling. Etter 2 kvelder med "skrikekuren" min, roet hun seg i sengen, sovnet etter 5 minutter med babling. Hun møtte meg, våken og opplagt med et stort smil om munnen hver morgen, har vært trygg og god i barnehagen og er absolutt i stand til å se at ting ordner seg.. Har jeg påført henne hjerneskade??

[Pix]

Nei, ikke i det hele tatt! Du har lært henne å finne roen selv:)

[Eli8]

Helsesøstre og andre anbefaler Ferber fra ca 6 mnd!

 

Mine helsesøstre og barneleger anbefaler ikke ferber. Det sluttet de med for noen år siden for å si det sånn. Barnemishandling er ikke lenger "på moten" som det var for noen år siden.

 

Alle på min helsestasjon anbefaler den. Men hørte jo ikke på de

[Anonym bruker]

De som anbefaler ferber når en baby bare er 6 mnd er ikke helt oppegående. Jeg vil strekke det så langt å si det er ganske forferdelig... babyer som er 6 mnd er jo bittesmå og de trenger all den trøst og kos de kan få. blir så glad at de fleste forstår det. Vi er voksne som har valgt å få barn og så skal vi la de ligge å grine fordi vi vil ha litt ro eller hvile.. Nei det er for meg helt unaturlig. Om man som voksen må bli litt sliten i en periode i livet så må man jaggu klare det og iallefall når barnet er 6 mnd til langt over året. Hverken helsesøster eller leger vet hvorfor barnet griner og da tar man det opp å gir det trøst og trygghet. En liten baby skal ikke ligge alene å grine.Håper den artikkelen når ut til flest mulig!!!

[Anonym bruker]

Jeg skjønner at man ikke skal la spedbarn ligge å gråte alene. Men jeg synes også at det har tatt helt av med tanken på at barn ikke skal gråte alene. De fleste som jeg har lest om som prøver på en eller annen som oftest supersoft variant av skrikekur, har jo prøvd alt som finnes av andre metoder for å få barnet til å sove først. Og ja det er naturlig med nærhet, men det skal vel ikke være nødvendig å ha ungen klistret til kroppen konstant hele det første året?

Når man så gjør et lite grep som innebærer å forlate tassen inne på rommet i 30-60 sekunder, som resulterer i en blid og fornøyd unge, så kan jeg ikke helt se hvor hjerneskaden skal komme inn i bildet....

Ferber i sin opprinnelige form er helt ut, heldigvis!! Men det er ikke nødvendig å halshugge stakkars utslitte mødre som bare vil at ungen skal sove litt..

[meli]

Alt med måte...

[Anonym bruker]

Man må vel ikke nødvendigvis ta babyen opp av senga? Her hjelper det noen ganger å bare stryke hun over hodet. Det er kos og nærhet det også. Mens andre ganger trenger hun gjerne å tas opp. Kanskje hun har luft i magen eller noe.

[Matrosen og Meg:)]

Men jeg lurer på en ting.. Hvor små babyer er det snakk om? Hva er lenge uten trøst? Hva er trøst? Må det være kroppskontakt, eller holder det med stemmen?

 

Bare så det er sagt, så har jeg samsovet med alle mine 3 unger, de har aldri måttet gråte alene i et minutt en gang før de var 6 mnd og veldig lite etter det også. Men jeg synes artikkelen er litt lite konkret, jeg.. Når min eldste var 10 mnd (er dette liten baby?) foretok jeg en "skrikekur" der hun var alene inne på rommet i maks 1 minutt, og så kom jeg inn, trøstet, koste og roet henne ned igjen. (er dette lenge uten trøst)

 

Hun nektet å sove når jeg var i rommet, og for å være helt ærlig, 2 mnd med å gå å legge seg kl 19.00 var lenge nok for meg. Hver gang jeg trodde hun sov og skulle liste meg ut, sprat hun opp som en rakett, og satte i med hyling. Etter 2 kvelder med "skrikekuren" min, roet hun seg i sengen, sovnet etter 5 minutter med babling. Hun møtte meg, våken og opplagt med et stort smil om munnen hver morgen, har vært trygg og god i barnehagen og er absolutt i stand til å se at ting ordner seg.. Har jeg påført henne hjerneskade??

 

Jeg synes dette høres helt normalt ut, og uten å skade barnet på noen som helst måte. Når gutten min var 4 mnd gammel, så var jeg totalt utslitt, han ville ikke sove noen andre steder enn i armene mine, etter utallige netter sovende sittene i lenestolen i stua måtte noe gjøres, men jeg ville på ingen måte la ungen ligge å skrike. Søsteren min gjorde dette med sønnen sin, og jeg orket nesten aldri å besøke dem, for det gjorde vondt helt innerst inne i hjertet. Men som sagt, noe måtte gjøres. Tre dager, hvor jeg gikk inn etter 30 sek, tok han opp, roet han ned og la han ned igjen. så igjen, og igjen og igjen. Det kunne ta meg to timer på det lengste, og da sov han knapt 20 min før han var sulten igjen. Men etter tre dager var det over, la han i senga og lå å skravlet til han sovnet. dette gjør han fremdeles. Vil ikke tro jeg har skadet han med å gjøre dette, han sover nå mye bedre enn før, bare jeg hostet så våknet han, og siden han sov på meg hele tiden, var det vanskelig å gi han ordentlig søvn. Nå er han en blid og utvilt gutt hver gang han våkner, og jeg har aldri angret, selv om det var tøft disse tre dagene. Nå er ikke mor utslitt lenger heller, og jeg har muligheten til å få gjort noe annet også!

[Anonym bruker]

I alle disse diskusjonene er det en ting som galant oversees av alle anti-skrikekur forkjempere - hva er bivirkningene av for lite søvn for et lite barn over tid? For det er jo ofte det som er valgene - enten skrikekur eller ingen søvn... Små barn trenger mye hvile og søvn og konsekvensene av lengre perioder med for lite søvn i den viktige fasen der hjernen utvikles kan også være alvorlige...

Det er ikke uten grunn at søvndeprivasjon brukes som torturmetode, og hvordan kan man som forelder fungere over tid med minimalt med søvn??? Hold ut og sov på dagtid sier alle, det de som selv sliter med søvn hos barn og seg selv ofte vet er at det er slettes ikke så enkelt.. Med for lite søvn oppfører kroppen seg som om man har promille og man kan føle seg fysisk uvel samtidig som man mentalt "ikke henger med"... Det er uhørt og drikke og ta seg av barn, men helt ok å gå rundt i ørska pga søvnmangel? Hvordan skal man klare å stimulere og ta vare på et lite barn i en sånn tilstand?

 

Alle barn er forskjellige og hver foreldre/foreldrepar må finne en måte å takle dette på som passer dem og deres familie..

Jeg er for en mild skrikekur om det hjelper for å gi barnet ro til å sove alene i egen seng.. Jeg har en på 3,5 og en på 8 mnd. Med nr 1 gjennomførte vi en såkalt skrikekur da han var ca 8 mnd gammel pga han hadde flere lange (altså timesvis) oppvåkninger på natten og sov for lite totalt og ble grinete og uopplagt på dagtid.. Det tok 3 kvelder, vi gikk inn hvert 5.min og roet ham og la han ned i senga - første kveld tok det 1 t og 30 min, 2. kveld tok det 45 min og tredje kveld 15 min. Etter dette har det aldri vært problem å legge han og han finner fint roen alene i sengen både ved innsovinger og oppvåkninger på natta..

Vi håpte jo vi skulle unngå dette med nummer 2, men han er nok samme "type" og klarer ikke finne roen i senga på egen hånd så vi er nå i gang med en kur på han også.. Første kveld tok det 40 min og han sov HELE natta, 2.kveld er i kveld så da får vi se.. Jeg kjenner babyen min og vet hva som er "sint og trøtt" gråt og "jeg har vondt" gråt, og den gråten som kommer når jeg legger ham er så absolutt et uttrykk for at han er kjempetrøtt men ikke klarer å finne roen.....

 

Ingenting i hele verden kan overbevise meg om at det er verre med noen kvelder med litt gråting enn det er med månedsvis med for lite søvn, (og de siste ukene har det vært snakk om å sitte våken i flere timer pluss hyppige oppvåkninger i den perioden barnet har sovet.. ) Jeg har båret og jeg har bysset og jeg har sunget og jeg har gitt mat, ingenting fungerte og jeg angrer overhodet ikke på den metoden jeg har valgt.....

[Anonym bruker]

Jeg skjønner at man ikke skal la spedbarn ligge å gråte alene. Men jeg synes også at det har tatt helt av med tanken på at barn ikke skal gråte alene. De fleste som jeg har lest om som prøver på en eller annen som oftest supersoft variant av skrikekur, har jo prøvd alt som finnes av andre metoder for å få barnet til å sove først. Og ja det er naturlig med nærhet, men det skal vel ikke være nødvendig å ha ungen klistret til kroppen konstant hele det første året?

Når man så gjør et lite grep som innebærer å forlate tassen inne på rommet i 30-60 sekunder, som resulterer i en blid og fornøyd unge, så kan jeg ikke helt se hvor hjerneskaden skal komme inn i bildet....

Ferber i sin opprinnelige form er helt ut, heldigvis!! Men det er ikke nødvendig å halshugge stakkars utslitte mødre som bare vil at ungen skal sove litt..

 

Som resulterer i en blid og fornøyd unge? Du er på bærtur. Ungen er hverken blid eller fornøyd. Den hyler og mor og far gir f. Det er stas.

[Anonym bruker]

Jeg skjønner at man ikke skal la spedbarn ligge å gråte alene. Men jeg synes også at det har tatt helt av med tanken på at barn ikke skal gråte alene. De fleste som jeg har lest om som prøver på en eller annen som oftest supersoft variant av skrikekur, har jo prøvd alt som finnes av andre metoder for å få barnet til å sove først. Og ja det er naturlig med nærhet, men det skal vel ikke være nødvendig å ha ungen klistret til kroppen konstant hele det første året?

Når man så gjør et lite grep som innebærer å forlate tassen inne på rommet i 30-60 sekunder, som resulterer i en blid og fornøyd unge, så kan jeg ikke helt se hvor hjerneskaden skal komme inn i bildet....

Ferber i sin opprinnelige form er helt ut, heldigvis!! Men det er ikke nødvendig å halshugge stakkars utslitte mødre som bare vil at ungen skal sove litt..

 

Som resulterer i en blid og fornøyd unge? Du er på bærtur. Ungen er hverken blid eller fornøyd. Den hyler og mor og far gir f. Det er stas.

 

Mine barn har blitt veldig mye mer blid og fornøyd etter at de fikk sove om natten, ja... At de har tatt skade av å skrike i 60 sekunder alene inne på rommet når de var 10 mnd gamle nekter jeg å tro! De er i dag sunne, friske og trygge unger som gir grei beskjed når de er misfornøyd og som sover godt hele natten.

[Anonym bruker]

Man lar ikke spedbarn ligge å gråte!! Selvfølgelig ikke, det burde være en selvfølge i dag. Men å lese denne artikkelen som et bevis på at ingen barn burde gråte alene noen gang uansett hvor lenge det er snakk om og alderen på barnet er særdeles unyansert.

[Anonym bruker]

Jeg tror også at det er ganske lurt å lære babyen å sove etter hvert for alles del.. Det står i artikkelen at vi får ikke barn for ¨å sove bedre, men jeg trenger i hvert fall mer enn 1 time sammenhengende søvn om gangen for å fungere. Jeg har 2 andre barn å ta meg av, som ikke har godt av en skrikende mor som er heeeelt utslitt av søvnmangel.

[Anonym bruker]

Eg er og overraska over at mange ikkje synes det er forskjell på spedbarn og babyar opp mot året. Meiner de verkeleg at ein skal reagere på eit augneblink sjølv om ein kan skilje mellan ulike typar gråt? Verden er ikkje så svart-kvit!

[Mrs. Bouquet]

Er så enig i dette!!! Prøvde skrikekur med jenta mi som er 16 år nå, og alt inni meg sa at dette er feil! Fy f...., jeg angrer! Nei, kos og trøst når de trenger det, så kommer de gode søvnvanene naturlig!!!

 

 

16 år var litt tidlig. Jeg skal vente til mine er 18 år.

[Anonym bruker]

Er så enig i dette!!! Prøvde skrikekur med jenta mi som er 16 år nå, og alt inni meg sa at dette er feil! Fy f...., jeg angrer! Nei, kos og trøst når de trenger det, så kommer de gode søvnvanene naturlig!!!

 

 

16 år var litt tidlig. Jeg skal vente til mine er 18 år.

 

Fniis!!