Flere med "problembarn"? Han er så sint.......

[Anonym bruker]

Har en sønn på 4,5 år med unormalt sinnet. Jeg sitter med verdens dårligste samvittighet, er det jeg som har gjort han slik? Er det jeg som blir for sint i oppdragelsen, er jeg for agressiv når jeg fysisk kler av han klærne, å lemper han opp i senga, for så å må ta tak i han å lempe han i senga 3 sekunder etterpå??? Han blir sint, så sint at han mister all kontroll. Han hyler, vræler, han slår, sparker og kaster ting. I kveld har jeg gått fra å holde han fast for å få han rolig, til å måtte gå ut av rommet for jeg selv ble redd for at jeg skulle tilte. For han hyler, hyler og atter hyler. det går igjennom marg og bein å det er ren tortur. Når han begynte med denne adferden for noen år siden fikk jeg som råd av venner og på div forum at kjærlighet, kjærlighet og atter kjærlighet er det som trengs. Gutten har fått kjærlighet opp etter ørene. Det hjalp fint lite. Han er generelt en go gutt, fantastisk "bøllefrø", kosete, blid, sosial, utadvendt, livlig og aktiv. MEN, så blir han sint, når det ikke blir på hans måte. å gi han konsekvenser på handlinger ( hvis det ene, så skjer det andre) det går ikke. han skjønner det ikke. Gjør han noe han ikke har lov til, å skal bli "straffet " for det, slik som i ettermiddag da han kastet en leke på et annet barn, så eksploderte han for at han fikk beskjed om å sitte i sofaen en stund. Tok han da rett hjem, og han fortsatte hjemme. Hylte å vrælte da jeg kledde av han, han var skitete så jeg måtte dusje han, å han fortsatte å hyle og kastet shampoflasker etter meg. Jeg "tvangstørket han" og la han. Jeg var utslitt. La meg ned sammen meg han å gråt.

Jeg har allerede kontaktet PPT, skal til utredning og jeg håper ( å det er veldig trist å si) at det forhåpentligvis er det min måte å være forelder som må finjusteres. Heller det enn å få beskjed om at han har en diagnose.

Spm mitt er om det er noen andre som opplever en hverdag som min, eller kjenner til noen som gjør det og hva hjelper deres ble? jeg føler meg mutters alene. Er alene med han og hans søster som er ett par år eldre.Hennes oppførsel kan ikke sammenlignes engang. er jeg virkelig helt alene?

[Anonym bruker]

Du er IKKE alene, og jeg forstår så inderlig godt frustrasjonen din. Har selv en gutt på samme alder som høres veldig lik ut som din. Kunne faktisk skrevet dette innlegget selv. Han er også til uredning, og jeg mistenker ADHD eller Asperger, men vi vet ikke om det går mot diagnose ennå. Jeg har gjort alt etter boka, men ingenting nytter. Han forstår heller ikke hverken konsekvens eller belønning, og de fleste forsøk på å følge pedagogiske råd gjør ting bare verre. Har egentlig ikke så mange tips, men jeg tror det blir veldig bra å få PPT inn, og utrede ham. Om ikke annet kan du få veiledning direkte rettet mot DITT barn og deg selv. Ta gjerne en titt innom Bokstavbarna-forumet. Der er det mange med erfaring og råd som er godt vant med slik adferd. Lykke, lykke til!

[Anonym bruker]

Jeg har også et barn likt ditt hi. Han har asperger syndrom. Utredningen og tiden etterpå var en påkjenning. Han var jo uten tvil et vanskelig barn, så jeg håpet på hjelp, men i det lengste håpet jeg de skulle si "du må bare blablabla, så blir alt bra". Dessverre gjorde de ikke det.. Vi gjorde alt bare bra, og det var ikke vår feil at han var slik..

 

For oss har det blitt bedre. Da han runnet seks år begynte ting å bli betydelig lettere. Men det er fortsatt mye styr altså.. Godt at du er i kontakt med ppt allerede.

[Anonym bruker]

Hm, jeg svarte deg men det kan se ut som det forsvant..

Iallefall ville jeg si at jeg har ei jente på syv som var prikk lik, og henne feiler det ingenting annet enn jernvilje og temperament!

Så det trenger ikke bety diagnoser av noe slag, heller ikke at det er noe i veien med væremåten din, noen er ganske enkelt født med et vanskeligere temperament.

Men ååååh, jeg vet hvor slitsomt det er når det står på!!