Årsaker til utroskap?

[AAnonym86]

Leser litt her inne av ren nysgjerrighet, og det er svært mange som skriver at de har vært utro, mannen er utro osv... Utrolig trist !

 

Lurer litt på hvorfor folk er utro? Skjønner at det er individuelle årsaker, men er noen årsak vanligere enn andre? Mangel på sex i forholdet? Pga spenningen? Pga man har mistet følelser?

 

Jeg ville aldri vært utro mot samboeren, og han er veldig imot utroskap. Vi er enige i at dersom følelser skulle bli borte en gang i fremtiden, så går vi heller fra hverandre enn å være utro. Hvis han møter ei ny dame så blir jeg mindre såret om han dumper meg før han innleder noe fysisk med henne, enn om jeg finner ut at han er utro. Så jeg kan ærlig talt ikke skjønne at "følelser som har blitt borte" kan være grunn til å være utro...

 

Noen som har erfaringer med dette ?

[Anonym bruker]

Etter min mening, er den eneste årsaken til utroskap at man har lav moral og er en drittsekk/drittkjerring. Sorry harde ord, men INGEN grunn til utroskap er god nok. Får man for lite sex, så prater man om det og prøver å gjøre noe med det, er man ikke glad lenger i samboeren, så går man. Det finnes INGEN tilfeller der utroskap er den beste løsningen.

[malingus]

Etter min mening, er den eneste årsaken til utroskap at man har lav moral og er en drittsekk/drittkjerring. Sorry harde ord, men INGEN grunn til utroskap er god nok. Får man for lite sex, så prater man om det og prøver å gjøre noe med det, er man ikke glad lenger i samboeren, så går man. Det finnes INGEN tilfeller der utroskap er den beste løsningen.

 

Usch...det samme gamle igjen... "alle er vel som meg, og JEG ville aldri gjort og sskulle andri finne på å...for JEG har så höy moral og synes det er såååå lett å prate om ting"

Jiiises christ!

Tror sjelden utroskap er det beste lösningen på noe. Men noen ganger klarer man ikke å ta de beslutnigene man burde og gjöre de rette tingene.

Det er veldig mange grunner til at folk er utro.

Ikke dermed sagt at grunenne er "gode" eller at det er greit.

Men å kalle noen som er utro for "ei drittkjerring" hjelper så lite, og vitner bare om hovmod og umodenhet.

Mye bedre å si "jeg synes det er en respektlös ting å gjöre" eller noe i den dur.

 

Nei Hi, denne diskusjonen har värt oppe så mange ganger.

Folk er for låst i sine meninger til engang å kunne före en vettig diskusjon, så tror ikke det er noen vits.

Folk ser det å forklare som det samme som å unnskylde, og da funker det liksom ikke.

[Anonym bruker]

Etter min mening, er den eneste årsaken til utroskap at man har lav moral og er en drittsekk/drittkjerring. Sorry harde ord, men INGEN grunn til utroskap er god nok. Får man for lite sex, så prater man om det og prøver å gjøre noe med det, er man ikke glad lenger i samboeren, så går man. Det finnes INGEN tilfeller der utroskap er den beste løsningen.

 

Usch...det samme gamle igjen... "alle er vel som meg, og JEG ville aldri gjort og sskulle andri finne på å...for JEG har så höy moral og synes det er såååå lett å prate om ting"

Jiiises christ!

Tror sjelden utroskap er det beste lösningen på noe. Men noen ganger klarer man ikke å ta de beslutnigene man burde og gjöre de rette tingene.

Det er veldig mange grunner til at folk er utro.

Ikke dermed sagt at grunenne er "gode" eller at det er greit.

Men å kalle noen som er utro for "ei drittkjerring" hjelper så lite, og vitner bare om hovmod og umodenhet.

Mye bedre å si "jeg synes det er en respektlös ting å gjöre" eller noe i den dur.

 

Nei Hi, denne diskusjonen har värt oppe så mange ganger.

Folk er for låst i sine meninger til engang å kunne före en vettig diskusjon, så tror ikke det er noen vits.

Folk ser det å forklare som det samme som å unnskylde, og da funker det liksom ikke.

 

Det vitner mer om umodenhet når man bagatelliserer utroskap. Jeg har vært gjennom det selv, og det er noe av det mest grusomme man kan oppleve. Jeg er ikke "låst", men det finnes ingen FORNUFTIG forklaring på utroskap, bortsett fra det at man driter fullstendig i partneren sin når det foregår. Du elsker ikke en som du vil så vondt at du velger å ofre forholdet for et tilfeldig knull. Selv om mange påstår det motsatte.

[malingus]

Så du tror alle som er utro gjör det av ond vilje, for å skade partneren? Tror du man driter i partneren selv om man er utro?

Du har värt utro selv, siden du vet så mye om åRSAKENE til utroskap? Pröv bare å forstå at ikke alle mennesker har den samme selvkontrollen som du (tydeligvis) har, til enhver tid. Forstå at enkelte kan bruke sex som noe destruktivt, for å pröve å tilfredstille grunnleggende behov hos seg selv so man ikke vet åssen man skal få dekt på andre måter. Dette kan skje mens man er i et forhold, og dermed er man utro.

Og en annen sak; det er tydelig at din mann var utro mot deg, siden du forteller om hvor grusomt det er. Og det er det sikkert. Men ikke alle av oss har opplevd utroskap fra partneren, og vet ikke da HVOR grusomt det er for den som opplever det. Det er så tydelig for deg hvor jävelig utroskap er fordi du har värt med om det.

 

Saken er at det finnes massevis av fornuftige forklaringer på utroskap -kanskje bare ikke DU finner forklaringene fornuftige?

Men selv om noe har en fornuftig forklaring, så betyr det ikke at det er rett å gjöre! Ser du forskjellen?

Pröver ikke å bagatellisere utroskap, men å nyansere bilde av de som er utro.

 

Visst kan man elske den man er utro mot!

Hvordan kan du si noe annet?

[Anonym bruker]

Utroskap er ufint og respektløst uansett hvordan man vrir og vender på det, det er min mening. Men, jeg er også av den oppfatning at det er stor forskjell på hvordan utroskapet foregår. Litt forskjell på en engangsafære i fylla man knapt husker og som man forteller om selv kontra utroskap mange ganger, over tid, flere partnere, planlagt og holdt skult for partneren for så å nekte når man blir konfrontert om det. Kanskje hadde jeg greid å tilgi det første, den andre versonen er selvopplevd og ingen mann i verden er verdt å tilgi for det.

å bare så dere vet, vi hadde helt tiden sex så det var ikke det at jeg mislikte og nektet han det.

[Anonym bruker]

Jeg har alltid sagt og ment at utroskap er det verste man kan utsette partneren sin for og tenkt at hvis noen var utro mot meg så hadde forholdet vært over. Det finnes ingen unnskyldninger som er gode nok til å gjøre et utroskap greit i mine øyne.

 

Likevel har jeg vært utro mot min mann. Jeg kan ikke unnskylde det, men jeg kan forklare hva som førte meg til det. Mannen min var i en periode svært dårlig. Han slet med en del allergier som de fortsatt ikke kan forklare og var nær døden ved flere anledninger. Da det roet seg var deler av forholdet vårt litt skakkjørt etter flere slitsomme mnd. Mannen min var mye sliten og orket ikke gjøre noe. Han ville fortsatt ha sex når han hadde overskudd til det, men da hadde sjelden jeg overskudd til det. Så fikk jeg oppmerksomhet fra en annen mann som jeg først ikke oppfattet som flørting, men det endte med at vi hadde sex en gang.

 

I ettertid var jeg helt kvalm over det jeg hadde gjort og har vært klar på at jeg aldri kommer til å gjøre det igjen. Det ga meg ingen ting annet enn dårlig samvittighet og en følelse av å være skitten. Mannen min vet om det og vi jobber oss gjennom ting, og selv om den prosessen er uendelig lang og vanskelig så føler jeg at forholdet til slutt blir bedre enn det var før alt sammen

[Anonym bruker]

Når man er sammen i mange år, er ikke alt helt rosenrødt hele tiden. I perioder føler man seg oversett, får kansje mer oppmerksomhet andre steder. Og når ting er tungt og vanskelig hjemme er det ikke alltid så lett å holde på viljestyrken - alle har vel tenkt at de skulle gitt F*** i alt en eller annen gang?

Kansje man har en periode med en del krangling.. hvor lett er det å snakke med hverandre da?

 

Jeg forsvarer ikke utroskap. Men jeg kan forstå enkelte perioder i forholdet som kan føre til det.

 

Anonym poster: 963e6b82cfa6b586d7fd53ceb95ab092

[2barns mor]

Egentlig må jeg si at det er mer fornuftig å diskutere slike ting på dette forumet enn alt det som ligger på Anonymt.

 

Jeg har hele tiden sagt at hvis min mann var utro mot meg, så var det rett ut på dagen, å jeg vil aldri tilgi noe slikt. Men.... så ble jeg fortalt at min mann VAR utro mot meg.... Livet ble ødelagt på tre sekunder... hele vår verden som vi hadde bygd opp, falt ned som en tung stein.

 

Mannen ble ikke kastet ut, men vi prøver å jobbe oss gjennom det, dag for dag. Det går i berg-og-dalbaner, å ingen vet hvordan framtiden blir.

 

Jeg har mine meninger om utroskap fremdeles, men dømmer ikke andre for deres. Moralens voktere er det nok av der ute. Unner virkelig ingen å gå igjennom en slik prosess som det jeg er i, for det er for jævlig - rett og slett.

[Anonym bruker]

Mannen min har ikke vært utro fysisk, men han har de siste 2 årene (siden jeg ble gravid) hatt "forhold og nettsex" med flere damer over facebook. Jugd til meg og brutt stortsett alle løfter.

 

Siden vi har en datter og jeg elsker henne over alt i verden så klarer jeg ikke å gå, bare er trist hele tiden over at han føler jeg fortjener så lite som han gir meg. Han var helt fantastisk kjæreste helt til jeg ble gravid (som det var han som ville at jeg skulle bli)

 

Han har såret og skuffet meg på så mange nivåer at jeg klarer ikke forklare det. Å knulle noen full på fest er en ting, men 2 år med "forhold" på nett er mye å svelge det også. Han har fortalt ei av damene at hun er den perfekte kvinne, så tydeligvis er ikke jeg bra nok. Men han har ALDRI fortalt meg at det er noe han er misfornøyd med ved forholdet eller meg. Selv om jeg har spurt.

 

De siste 2 årene har vært et innvendig helvete for min del, han later jo fortsatt som ingenting har skjedd. Snakker aldri med meg om noe sånt, vi har ikke sex, jeg er ikke forelsket eller kåt på han. Vi tar sjeldent på hverandre og holder hverandre enda sjeldnere i hånda.

 

Det er tortur(!) å ha det sånn hjemme. Hadde det ikke vært for datteren hadde jeg dratt for lenge siden. UANSETT. Jeg har funnet ut at en kamerat er betatt av meg, og etter noen samtaler har jeg rett å slett fått litt sommefugler i magen. Og det er så DEILIG etter 2 år i et kjærlighetsløst forhold. Jeg har ikke gjort noe fysisk med han, men hadde jeg og han møtt hverandre på fest etc. så hadde det nok gått til helvete med forholdet mitt. Han får meg til å føle meg bra igjen.. Å holde seg unna han, men daglig velge dette forholdet foran er forferdelig. Men jeg skal ikke være utro. PGA datteren min.

 

Anonym poster: 3a500033090b7b1228f1651879da3503