Når blir 2-åringen levelig å bo sammen med?

[Anonym bruker]

Har ei jente på 2.5 år som driver hele familien til vanvidd. Broren på 5 år har aldri vært sånn. Han var jo travel, men kunne sitte i ro og leke eller se litt film av og til, og han var aldri utagerende.

 

Jenta vår derimot slår, biter, kaster ting, spytter på gulvet osv. Hun kan være verdens søteste, og sjarmerer alle rundt seg. Oppfører seg bra i bhg. og blant andre, men hjemme er hun så trassig at vi blir gale! Hun ødelegger lekene til broren sin. Spytter maten på gulvet dersom hun ikke vil ha, slår når vi sier nei.

Når vi skal ut av huset skal hun alt mulig først, og er veldig vanskelig å få med seg.

 

Hun er kort oppsummert en nervepåkjenning. Hva gjør vi bortsett fra å vente til det går over? Og når går det over.

 

Er egentlig mest interessert i å vite når det går over, for vet i teorien det meste om barns utvikling og barneoppdragelse. Vi er begge pedagoger, men blir sprø av vår egen datter (noe vi ikke lar henne merke selvsagt).

[2 hjertegull :)]

Det er alltid lettere å oppdra andres barn enn sine egne

 

Jeg synes ikke man bare skal vente til det går over, for dersom utidig oppførsel ikke får konsekvenser, så går det kanskje ikke over. Men man skal også velge sine kamper med omhu, så kanskje ta en og en ting av gangen.

 

Finn på koselige ting å gjøre i lag, bare hun og en av dere. Så får hun masse positiv energi, og det er noe man kan hente fram fra minnebanken seinere.

 

Lag et type belønning system (forenklet for en 2åring), og frata goder for dårlig oppførsel.

Jeg har sett mange er imot time-out og diverse annet som f.eks "supernanny" bruker, men innse realiteten, det fungerer.

 

Har ikke egentlig så mye mer å komme med, men sender dere gode tanker, og håper dere finner en god måte å takle det på

[Gjest thricane]

Vi har ei jente på 2 år og 8 mnd. Jeg synes ting blir mye lettere parallellt med språket. Nå prater hun som en foss, og da er det veldig greit å gjøre avtaler. F eks, når hun ikke vil kle på seg får hun to valg. Enten være stor jente og kle på seg selv eller så må vi bare ta på henne klærne. Hvis hun løper til og fra maten får hun en advarsel, enten setter du deg ned og spiser eller så setter vi vekk maten. Dette har funket veldig bra her, men husk kun en advarsel, ellers blir det bare en masediskusjon. Og den må gjennomføres. Da tar det ikke lang tid før hun skjønner greia.

 

Lykke til.

[Gjest Gul stjerne]

Vår fireåring er slett ikke verst, hold ut, hold ut

[Anonym bruker]

du beskriver vår sønn!

[Anonym bruker]

I og med at dette er personlighetsstyrt er det jammen ikke godt å si

 

Har selv fire barn, yngste har nettopp fylt 3 år, hun har trasset mer alene enn de tre andre til sammen....

 

Men det er mye bedre nå enn det var altså, mye kom med språket som nevnt over her, da ble mange av hennes frustrasjoner borte siden vi kunne forstå hva hun mente.

 

Men hun er fremdeles et troll til tider, en bestemt liten dame ja.

[Anonym bruker]

Takk for svar alle sammen! Hun har vært tidlig ute med alt, så det er ikke frustrasjon over å ikke få ting til som er problemet. Hun gikk når hun var 10 mnd og hadde godt språk før hun fylte 2 år. Men helt fra fødsel har hun vært ekstremt viljesterk. Hun bli aldeles spinnvill når hun ikke får det som hun vil.

 

Med førstemann tenkte jeg at de som måtte ty til time-out var litt sånn halvdårlige foreldre, men nå gjør jeg det selv... Setter henne på rommet når hun slår, biter, spytter eller ødelegger noe med vilje. Det skjer minst èn gang om dagen.

 

I bgh. er hun eksemplarisk. De syns hun er enkel og grei å ha med å gjøre. Ikke minst fordi hun klarer alt selv og er så flink både motorisk og språklig. De sier hun ligger langt fremme når det gjelder utvikling. Flott det, men hvorfor er hun et monstrum hjemme?

 

Hi

[Anonym bruker]

Har selv ei på 2,5 år med sånn oppførsel som du beskriver.. og fyyy for ett sinne hun har, aldri sett maken

 

Har ett barn på 4 år også og der begynte trassen rett etter fylte 2 år og holder på ennå

MEN, det har blitt lettere å leve med og trasser på en helt annen måte.. vil vel si at det ble bedre i 3 års alderen, så jeg håper det blir sånn med hu minste også!!

[nawi]

Vi har ei bestemt ung frøken på snart 4 somerakkurat lik som datteren din.Helt fra hun ble født, har hun hatet å ta på og av klær. Hver eneste dag er en kamp. Jeg vil ikke kle på meg, jeg vil ikke kle av meg. Nå om dagene skal hun bare ha lette sommerkjoler. Har måttet legge alle kjoler bort, slik at hun ikke ser dem. Jeg kommer svett og sliten hver dag på jobb etter å ha kjempet med henne. Trøster meg med at man sier; vanskelige barn blir enklere som tenåringer....

[Anonym bruker]

Vi har ei bestemt ung frøken på snart 4 somerakkurat lik som datteren din.Helt fra hun ble født, har hun hatet å ta på og av klær. Hver eneste dag er en kamp. Jeg vil ikke kle på meg, jeg vil ikke kle av meg. Nå om dagene skal hun bare ha lette sommerkjoler. Har måttet legge alle kjoler bort, slik at hun ikke ser dem. Jeg kommer svett og sliten hver dag på jobb etter å ha kjempet med henne. Trøster meg med at man sier; vanskelige barn blir enklere som tenåringer....

 

4?? Så lenge overlever vi ikke.....

 

Hi

[Anonym bruker]

Mannen min som jobber som lærer på ungdomsskole (og takler det bra), blir så stresse av sin egen datter at han begynner å stamme (noe han aldri har gjort ellers). Vi blir sprø!!!

 

Hi

[Gjest thricane]

Kom forresten på en ting. Vi så på Brille her om dagen og da viste det seg at den mest voldelige gruppen var 2 åringer. hvor 1 av 4 biter og 1 av 2 dytter.

 

Så forhåpentligvis er dette året det mest strevsomme dere møter på.

[2 hjertegull :)]

Kom til å tenke på noe når jeg så thricane hadde sett på "Brille"..

Har dere sjekket syn og hørsel? Hørselen er sikkert bra siden hun har godt språk, men synet da? Vet det kan være roten til mye frustrasjon hos barn... Bare et tips

[Lilje Sille ♀♀♂]

Jeg er enig med 1hjertegull+junispire, det kan tenkes at det er noe medisinsk som plager ungen. Smerter i mage, syn, hørsel, etc.

 

Det er også noe nytt barnehagene har begynt med, som jeg tror de kaller "tidlig innsats". Kanskje du skal snakke med de i barnehagen? Litt vanskelig siden hun er så grei i barnehagen, men du kan kanskje ta video og dokumentere? Kan være hjelp å få!

[Anonym bruker]

Takk for tips, men synet er som en radar. Hun får med seg den minste lille ting.

Har heller ingen andre plager med helsa. Er bare grausam.

 

Hi

[Anonym bruker]

Datteren vår hadde også liknende tendenser, men ikke så ille. For henne gikk det stort sett over etter hvert som språket hennes ble bedre. I 3 1/2 årsalderen var det lite igjen.

[n74]

Hvis hun snakker veldig bra så er det også lett å oppfatte henne som større og mer moden enn hva hun er. Hva med å øve på å fortelle hvordan ting føles? Feks gjennom bøker. Det finnes blant annet en Lillesøster bok som handler om det å bli sint og ikke ville. Kanskje finnes det andre bøker som har følelsestema også.

 

Så kanskje litt alenetid med mor eller far på biblioteket for å finne bøker som passer er et sted å starte?

 

Lykke til:-)

[Anonym bruker]

Dette er som å lese om søsteren min når hun var liten. Nå er hun 15 og har til og med den dag i dag bare blitt verre og verre. Barnevernet er innkoblet, psykolog, tankefeltsterapi, utredninger +++++.... Mamma og pappa skiltes grunnet henne, og mamma er kjørt i grunna. Håper det går over for deres del. Jeg har meldt meg ut for mangen år siden!