Er jeg en utdøende rase?;)

[Anonym bruker]

Jeg er en mor og samboer, med utdannelse og grei jobb, som er i tidklemma som de fleste (?) andre. Sannheten er, selvom mange av mine venninner rynker på nesa når jeg sier dette, at jeg gjerne heller ville vært husmor i noen år, ihvertfall mens barna er små.

 

Jeg føler at jeg går glipp av så mye, og dette stressende livet er virkelig ikke noe jeg har noe til overs for. Jeg hadde med gledet hatt hjemmet som min jobb, vasket og ordnet på dagtid, hatt barna mye mer hjemme, og hatt god tid til å være en skikkelig gammeldags familie på ettermiddagene.

 

Men, er jo den berømte økonomien som setter en stopper for dette.. Men, hvis vi noen gang hadde fått råd, hadde det vært det jeg ville prioritert. Jobb og yrkesliv kan man alltids få, mens tid med barna når de er små, er noe jeg føler mange går glipp av.

 

Noen flere som har det sånn, eller er jeg en dinosaur?

[Anonym bruker]

Nei du er ikke alene, og jeg har i perioder vært hjemme også.

 

Har fire barn og har i hvert eneste svangerskap og permisjon spart penger som en skikkelig onkel skrue, spart litt av lønnen, bursdagspenger, feriepenger, skattepenger, overtidslønn osv så jeg har kunnet ta fra et halvt til et år ekstra ulønnet permisjon etter at perioden med foreldrepenger var over.

 

Har selvfølgelig ikke levd fett økonomisk, hatt avdragsfrihet på lån, ikke vært på ferie osv disse årene, men det har det vært verdt

[☆☆☆]

Jeg ønsker begge deler. En jobb å gå til og tid til babyen som kommer hvert øyeblikk. Jeg tenker at vi er to voksne til å gjøre husarbeid, og det er begrenset hva som MÅ gjøres. I tillegg kan mye gjøres sammen med barna etter hvert som de blir større. Jeg tror det skal la seg gjøre å balansere ute- og hjemmeliv..

[Utrulig]

Jeg er en mor og samboer, med utdannelse og grei jobb, som er i tidklemma som de fleste (?) andre. Sannheten er, selvom mange av mine venninner rynker på nesa når jeg sier dette, at jeg gjerne heller ville vært husmor i noen år, ihvertfall mens barna er små.

 

Jeg føler at jeg går glipp av så mye, og dette stressende livet er virkelig ikke noe jeg har noe til overs for. Jeg hadde med gledet hatt hjemmet som min jobb, vasket og ordnet på dagtid, hatt barna mye mer hjemme, og hatt god tid til å være en skikkelig gammeldags familie på ettermiddagene.

 

Men, er jo den berømte økonomien som setter en stopper for dette.. Men, hvis vi noen gang hadde fått råd, hadde det vært det jeg ville prioritert. Jobb og yrkesliv kan man alltids få, mens tid med barna når de er små, er noe jeg føler mange går glipp av.

 

Noen flere som har det sånn, eller er jeg en dinosaur?

Jeg er hjemmeværende ,har vært det i flere år nå. Unlempen er at når man bor i en liten kommune og ikke har noen utdanning blir det få muligheter til jobb når man ønsker seg en jobb.

[LilleBille:')]

Har det akkurat på samme måte Jeg liker godt husmor-rollen og kunne tenkt meg og vært hjemme lenge. Liker den litt gammeldagse hverdagen. Nyter den siste tiden min hjemme nå som snart er over. Men det er den økonomien som stopper ja! Hadde det ikke vært for den...

[Mrs.HvorErNøkleneMine?]

Hehe, du er nok ikke en dinosaur.

 

Jeg er i prinsippet enig med deg, jeg føler jeg går glipp av mye hjemme og jeg skulle gjerne hatt mer tid med ungene. Men for min del, så blir jeg rastløs etter en liten periode med disse huslige gjøremålene og da er det sååå godt å finne fram pensumbøker og få hjernen i riktig spor igjen

 

En del av mine venninner er hjemmeværende og trives kjempe godt med det, så du er nok ikke helt alene

[Anonym bruker]

Jeg er en mor og samboer, med utdannelse og grei jobb, som er i tidklemma som de fleste (?) andre. Sannheten er, selvom mange av mine venninner rynker på nesa når jeg sier dette, at jeg gjerne heller ville vært husmor i noen år, ihvertfall mens barna er små.

 

Jeg føler at jeg går glipp av så mye, og dette stressende livet er virkelig ikke noe jeg har noe til overs for. Jeg hadde med gledet hatt hjemmet som min jobb, vasket og ordnet på dagtid, hatt barna mye mer hjemme, og hatt god tid til å være en skikkelig gammeldags familie på ettermiddagene.

 

Men, er jo den berømte økonomien som setter en stopper for dette.. Men, hvis vi noen gang hadde fått råd, hadde det vært det jeg ville prioritert. Jobb og yrkesliv kan man alltids få, mens tid med barna når de er små, er noe jeg føler mange går glipp av.

 

Noen flere som har det sånn, eller er jeg en dinosaur?

 

Jeg føler delvis det samme som deg. Jeg skulle gjerne gått mer hjemme og hatt mer stell og orden på huset og matlaging. Slik det er nå blir ting gjort i en fei siden vi begge voksne i huset jobber. Han 100% og jeg 80%. Den dagen jeg er fri har jeg barnet hjemme fra barnehagen sammen med meg. Det er alt for mye stress med alt som skal rekkes ved siden av jobb.

 

Siden jeg føler meg litt ensom her jeg bor(har ikke familie her og ganske få venner), så er jeg avhengig av jobb for å komme meg litt ut hjemmefra. Tror det hadde blitt tunge og ensomme dager hjemme hvis jeg skulle gått hjemme 100%. Men det jeg skulle ønsket er å redusere stillingen min til 60% og hatt den ene fridagen i uken til å lage mat og stelle hjemme. Og så den andre fridagen til å ha lillegull hjemme fra barnehagen med meg.

 

Vi må også tenke på hvor vanskelig det kan bli å gå ut i jobb igjen hvis en har vært borte fra jobbmarkedet i flere år. Det er trist, men sånn er det. Heldige er de som har en jobb som en kan gli inn i ganske smertefritt selv etter noen år hjemme.

[Anonym bruker]

Jeg jobber 67% og slipper unna tidsklemma

 

Kanskje du også kan jobbe redusert HI?

Det trenger ikke være alt eller ingen ting.

[Anonym bruker]

Mye er nok bedre nå enn før, men må si jeg også misunner mine medsøstre mye av sånn det var i "gamle-dager". Nå har det jo blitt sånn, ihvertfall i mange omgangskretser, at man er helt "gal i hodet" hvis man kunne tenke seg å være hjemme litt med barna..

 

Såklart var det jo "lettere" å være hjemme med barna før når mange var husmødre, da var det jo flere barn å leke med på dagtid, lettere å ha en omgangskrets i samme situasjon osv.

 

For meg har alltid drømmen vært det å være en god mor og kjæreste, og gjennom det føler jeg meg som ett helt menneske. Men, at noen føler at jobb osv gjør de til ett helt menneske har jeg full forståelse for. Alle er vi jo forskjellige:)

 

HI

[Nikamo]

Da er jeg av samme rase som deg Synes det er så deilig å ha tid til å kunne ha hjemmet på stell, og tid til å følge opp ungene med lekser, fritidsaktiviteter og rett og slett utvikling! Hadde det ikke vært for at vi har null sjanse for å overleve økonomisk på en lønning, så hadde jeg vært hjemmeværende husmor noen år, ja

[Arnardo]

Hei

 

Jeg føler det på samme måte som deg!

Vi var så heldige at mannen min fikk jobb i utlandet da barnet var 1 år. Siden jeg ikke hadde arbeidstillatelse der så var jeg hjemmeværende. Og da var vi så heldige og fikk en baby til. Så hver dag når mannen kom hjem var huset strøkent, barna var happy og maten stod på bordet. Deretter hadde vi all verdens tid til å være familie, dra på utflukter, museum, kino, dyrehager, petting zoo, lekeland, badeland, klatring, fisking, padling, ridning you name it! Og det var de beste årene av mitt liv!! Aldri har vi hatt så mye tid til å være familie.

Nå har vi regnet bort i norge (vestlandet) i ett år, og jeg savner alt det som vi tok som en selvfølge over there!

Det største problemet er at mannen min fremdeles "tror" at jeg er hjemmeværende og plukker opp dritten etter han hver dag Han har visst glømt hvordan han rydder selv

Nå kan jeg ikke vente til minien kommer!!!

[Gjest Antarctica]

Bli bare ikke enslig underveis...

[LoveDove]

Jeg har respekt for de som gjør det, men jeg hadde blitt pling i bollen uten min egen karriere å dyrke.

[Julestrømpa]

Du er ikke alene!

Jeg skulle gitt mye for å slippe arbeidslivet noen år mens barna er små, det er jammen jobb nok å holde hus rent og ryddig, samt organisere matinnkjøp, fotballtreninger osv osv.

[Anonym bruker]

Det er mange som drømmer om det. For de fleste er det også helt oppnålig om du bare også godtar de ulempene som følger med. Dropp alle utenlandsreiser, bruk klær til de er utslitt, godta å bo såpass trangt at ungene deler rom, dropp bilen, spis omtrent som på 50 tallet osv. Er du villig til det, klarer nesten alle seg på en inntekt i dag.

Et av de store problemene er nok at det er svært få andre som velger som dere og at du derfor ikke får så mange voksne å være sammen med om dagen og at barna ikke får andre å leke med. Hvis du blir lenge hjemme må du også regne med å være lite atraktiv på arbeidsmarkedet hvis du senere ønsker å jobbe igjen.

Om du blir hjemmeværende i mer enn rundt 10 år må du også regne med å utvikle angst eller depresjoner. Det skjer ikke med alle, men med skremmende mange.