Ville du har gjort dette?

[Anonym bruker]

Vi skal bo et annet sted i ca et halvt år. En nær slektning spurte om han kunne få bo (gratis) i huset vårt i denne perioden. Han har et sted å bo allerede, da han bor hos sin mor. Han er voksen og vel så det, altså..

 

Han har lånt huset vårt et par ganger før, mens vi var på ferie og han var student. Da var jeg ikke fornøyd med hvordan han hadde gjort reint etterpå (kjønnshår i dusjen, feks..).

 

Jeg merket derfor at jeg ikke ville låne huset til han for en så lang periode. Orker ikke å komme hjem til behov for nedvask, liksom.. Dessuten liker jeg ikke helt tanken på alt slags besøk her, når jeg ikke vet hvem de er.

 

Men så fikk jeg selvsagt grisedårlig samvittighet da jeg sa nei.

 

Ville du synes det var okei?

[Gjest Lykke Fryd ♥]

Hadde også sagt nei. Venner og familie som jeg kan stole på, som rydder, vasker og som har normal hygiene kunne fint fått bo der, men kun nær familie ville jeg latt bo gratis dersom det ikke var veldig spesielle omstendigheter.

[Anonym bruker]

Nei det hadde jeg ikke.

Hvorfor skal et voksent menneske bo gratis i huset deres?

Hvorfor kan han ikke finne seg sitt eget sted å bo om han ikke ønsker å bo hos sin mor?

6 mnd er ganske mye slitasje på hus og møbler. Og om han ikke er så veldig renslig av seg og muligens ikke så forsiktig med ting(?) kan det fort bli skade på møbler og annet.

Om han i tillegg finner på å dra inn andre som du ikke aner hvem er, som kan snoke gjennom deres ting og ødelegge ting i huset for eksempel.

Selvsagt er det verste senario men allikevel.

 

Jeg ville ikke lånt ut huset mitt, for det første ville jeg følt at jeg måttet gått gjennom og ryddet alt av papirer og annet som jeg ikke vil utenforstående eller denne person skal se. Jeg ville også bekymret meg for hva som ville vært ødelagt før jeg kom hjem igjen og hvilken stand jeg ville finne huset og resten i når jeg kom hjem.

 

Har en tante som lånte bort huset til sin bror og hans kone i 4 mnd.

De fikk bo gratis mot at de skulle se etter stedet.

Det var overhode ingen tanke på at de kunne finne huset sitt i en slik stand når de kom hjem. Det var veldet siste som noen hadde trodd.

Flere dyre krystall ting var knust og det som var erstattet var blitt byttet ut med 10 kroners skåler og annet fra nille.

Kjøleskapet måtte de bytte fordi de ikke ble kvitt lukten som hadde satt seg i den.

De hadde røkt inne selv om de visste at det ikke var lov og det var sikkert ikke vasket et gulv på de 4 mnd.

Det er bare noe av det som de kom hjem til for å si det slik.

Ikke var de villig til å gjøre opp for seg på skadene økonomisk heller.

Så der ble det søskenforholdet ødelagt.

Dette var voksene mennesker i 50 åra og det var ikke noe noen hadde trodd om de for å si det slik.

Så med det har jeg lært å ikke være gavmild på den måten.

[Anonym bruker]

Oi, det må jeg si! Vel, denne slektningen ville nok ikke gått så langt, han er tvers igjennom snill, men litt sløv vil jeg påstå..

 

Vel, uansett, takk for respons! Skal prøve å riste av meg den dårlige samvittigheten.

[Kliko]

Hmm, da ville jeg i så fall skrevet en slags kontrakt på det. + krevd litt husleie og at strømmen blir betalt av han.