Greier ikke å trives. HJELP!!

[Anonym bruker]

Jeg er gift, har nok et helt ordiinært samliv med opp- og nedturer. Vi har tre flotte unger, som alle er i skolealder. De to yngste trives og har gode venner. Eldste sliter litt mer med å knytte relasjoner til andre jevnaldrene, men kan se ut som det sakte men sikkert går seg så smått til for ham.

 

Saken er derimot den at tidligere vi bodde noen timer fra her vi bor nå. Jeg stortrivdes, ungene var jo født og oppvokst der, så de visste ikke noe bedre. Mannen trivdes imidlertid ikke like godt. Etter hvert som årene går ser vi at huset vårt på den lille plassen vi bodde (kun 600 innb) ble for lite. Vi begynte å planlegge et påbygg for at alle skulle få hvert sitt soverom. Midt i dette søknadsstyret finner mannen ut at der vi ønsket å slå oss til ro for 15(!) år siden (før ungenes tid), der skulle det bli nytt byggefelt. Han gjør helomvending og ønsker å flytte hele gjenge til denne plassen. Da jeg har merket hans vantrivsel på den gamle plassen, gikk jeg til slutt med på å flytte.

 

det har væert en lang prosess, der vi bla leide leilighet mens huset vårt skulle bli ferdig. Denne leil viste seg å være særs fuktig, og min manns allergi slo ut i full blomst. Ingen av oss andre reagerte noe. Allerigien resulterte i lite søvn for hans del, mye snue, host og hark. Vi holdt ut med tanke på det positive vi hadde i vent!

 

Vi fikk omsider flytte inn i det nye huset tidlig i høst, endelig skulle ting gå seg til. Dette har dessverre ikke kjedd. Mannens allergi har blitt bedre, men på langt nær bra! Dette fører til at han ofte i helgene er kjempesliten og sover mye. Han orker ikke å gå turer eller finne på andre ting. I dag har det vært nydelig vær. Jeg tok ungene med ut i flere timer, han kom seg etter hvert opp, har tilbrakt resten av dagen med pcen...

 

Jeg prøver å få til en tur bare oss to, han svarer med at jeg heller kan gå en tur alene, eve spør en nabo. Problemet her er bare det at alle naboene gjør ting hele familien, og at alle ungene på feltet er et par år yngre enn minste ehr, så de har hendene fulle av småbarn. Der vi bodde før, var vi en solid vennegjeng med unger på samme alder. Vi gikk turer, brqant bål, fant på ting. Har prøvd de samme tingene her, men blir liksom så stusselig med bare meg og ungene... Har så vannvittig hjemlengsel... Har blitt sånn at jeg misliker helger og fri, kan ikke vente til det endelig er jobb igjen!

[Anonym bruker]

Hva gjør mannen din for å bli bedre av allergien?

[Anonym bruker]

Han tar tabletter på resept. Har vært en del hos lege de siste 18mnd. Jeg greide å holde ut med alt mens vi leide, alt skulle jo bli bedre når vi kom inn i nytt hus. Når det ikke gikk slik føles alt bare verre enn noen gang! Nytt fint hus hjalp ikke i det hele tatt. Allergien (og med den hans korte lunte) er fremdeles så absolutt til stede. Jeg har ingen av mine gode venninner her, ikke det samme å prate med dem på telefon... Gleder meg til jobb i morgen, den ligger i 'gamle'kommunen. Tror ikke jeg hadde holdt ut uten den, til tross for lang reisetid!