Tvinger dere barna deres til å spise opp maten?

[Anonym bruker]

Jeg har aldri vært hos noen der folk tvinger en til å spise, men heller fått beskjed om å ikke tvinge i seg om en er mett.

Men.. mine foreldre er slik, ihvertfall faren min, slik at han blir veldig sur om en ikke spiser opp, og om blikk kunne drepes, hadde skjedd endel ganger. Hehe..

 

Noen som tvinger barna?

[ROFL]

Nei, men vi har en regel om at alt på tallerkenen må smakes på, og at de må spise en god del av det de forsyner seg med om de forsyner seg for andre gang.

[Gjest Antarctica]

Hvis jeg har øst opp til dem, kan jeg ikke tvinge dem. Det er ikke deres mage som skal være søppelkasse for at jeg hadde feil øyemål. Men når de blir større, og forsyner seg selv, er jeg nøye med at de øver på å ta omtrent så mye som de orker å ete opp. Hvis ikke ville jeg måtte kaste mer mat, og det som har ligget på en annens tallerken, kan ikke settes i kjøleskapet sammen med de øvrige restene heller. Men det er en prosess som tar tid, de skal jo lære å vurdere det litt for litt ettersom de modnes på andre vis også.

 

Når det er sagt: mine unger har god apetitt og jeg sier oftere "nei, du får ikke mer" enn "spis nå opp det du har forsynt deg med!"

[Gjest Sekretøsa]

Nei, det gjør jeg ikke. Men jeg kjenner begge to godt nok til å vite om de er mette fordi de egentlig har lyst å leke med et eller annet, eller fordi de faktisk er mette.

 

I barnehagen til sønnen min så spiser de rett før han blir hentet kl 15. Når jeg da har midagen kl til kl 16 (fordi jenta mi og jeg er sultne da) så er han ikke så sulten, men han spiser litt.

Jenta mi kan være truende til å be om et eple eller joghurt en halvtime etter at "hun var så mett at hun holdt på å dø", og da er det ikke noe å hente før neste måltid.

[Gjest Lykke Fryd ♥]

Mat er noe man spiser når man er sulten og man spiser det for å bli mett. Jeg tvinger henne aldri til å spise eller til å spise opp for jeg ønsker at hun skal ha et naturlig forhold til mat, både for å bli mett og som kos, og da mener jeg at tvang aldri er veien å gå.

[Tigerpote]

Selvfølgelig ikke.

[Anonym bruker]

Nei, men det hender jeg lirker og lurer han til å spise om jeg vet at han egentlig ikke er mett, men det er aldri tvang.

[Anonym bruker]

Nei aldri. Ikke i barnehagen heller der jeg jobber. Stå med den kampen, stakkars barn. Har jobber så lenge i yrket, og sammen med ulike kolleger, har sett barn som vegrere seg til måltider, er det koselig da? kan iværstefall utvikle til en form for spisevegring.

Isted lagde jeg ei skive med nugatti, tok 3 biter, kastet den i boss, og lagde ei ny skive med gulost, det var så godt at jeg spiste ei skive med gulost til.

 

Og en grunn til at barn kan prøve ny mat og nye pålegg er jo at det kan være lov å ombestemme seg,

Gutten tok makrell i tomat i b-hagen. der måtte han spise opp. (men når han nesten kastet opp over bordet, tok peronalet av fatet og spurte om han vill ha noe annet) er et nødvendig spør jeg..

[Mandalas]

Nei, absolutt ikke. Jeg ser overhodet ikke poenget med det. Det er ikke alltid vi voksne spiser opp alt heller. Og hvordan skal man egentlig tvinge? Mine barn hadde nektet og da hadde vi hatt en kamp gående der det egentlig er klin umulig å vinne.

[Topp 10.]

Tvinger aldri til å spise opp, men har hendt jeg har sagt at de må spise 5 skjeer før de får forlate bordet. Da er det ofte det at de vil helst leke, se på tv eller at de plutselig ikke liker det som er til middag. Men tvinger ingen.

Stort sett ingen protester på det med å spise 5 skjeer. Og de innrømmer fort at det var godt

[Glajenta ♥]

Nei. Aldri. Kunne ikke falt meg inn en gang.

 

Men hun må ha litt av alt på tallerkenen sin - og hun får ikke forsyne seg mer av noe, før hun har smakt på alt. Hvis det er ting hun har smakt flere ganger før og sier hun ikke liker så er det ok.

Nå er hun generelt veldig lettvint i matveien - og er veldig glad i både grønnsaker og fisk - som gjerne er det man sliter å få i ungene.

Hun har perioder hun spiser lite og perioder hun spiser mye, kjenner henne så godt at jeg vet hun spiser når hun er sulten, så presser ikke i henne mat hvis hun ikke vil ha.

 

Hun prøvde seg en periode med at hun sa takk for maten, gikk å lekte/så på tv mens vi spiste ferdig, for så å komme tilbake og spiste mer.

Det satte vi en enkel stopper for, med at vi rydder bort tallerken når hun går fra bordet. Hun vet nå at hun må spise da hun sitter ved bordet, eller så må hun vente til neste måltid.

[Anne-B.]

Aldri. Har et par eksempler i nærmeste slekt på at det er alt annet enn sunt. Det er en snarvei til påført spiseforstyrrelser.

[Anonym bruker]

Min gutt er bare to år enda, så det er litt tidlig å forvente at han selv skal vurdere hvor mye man han trenger på tallerkenen sin. Men jeg synes det er viktig at han lærer å kjenne etter i kroppen sin og lese signalene som kommer. Når man er mett så er det stopp, vil ikke innføre at man er "flink" når man propper seg med mat lenge etter at man har fått nok. Så når han er mett får han lov til å gi seg. Når han blir eldre skal vi utfordre ham mer på å tenke igjennom hvor mye man han skal ta før han begynner å spise, og la ham servere seg selv.

[Anonym bruker]

Nei

[Anonym bruker]

Nei

[Anonym bruker]

Nei! Det er jo ett av de store "no no"' 'ene. Skal ikke tvinge ett barn til å spise opp en porsjon en voksen har valgt for dem! Men smake må de

[Guttaboys]

Ingen tvang her heller. Men jeg sier ofte "spis tre biter til, så er du ferdig". Da gjør han som regel det. Vil han ikke, så gir jeg meg der. Han blir tre år i mars. MEN, jeg sier klart i fra at det ikke er mer mat før kveldsmat, for han har den uvanen at han spør om brødskive eller banan etter et kvarter. Han må spise seg mett på middag. Kveldsmaten er vel halvannen time etter middag.

[Anonym bruker]

Skal ikke tvinge de UANSETT! Jeg har slitt med forhold til mat pga akkurat det.

[Anonym bruker]

Nei.

 

Min regel er at hver enkelt spiser det den enkelte lyster der og da. Om noe ligger igjen, så har ikke det betydning, så lenge den som spiste er fornøyd.

 

Sånn har jeg gjort det med mine barn(som ikke er små lenger), og de spiser allsidig og det de liker best i dag:) Så klart. Det gjør jeg også.

 

Jeg ble heller aldri tvunget, og jeg spiser mye mer variert enn mine foreldre. De spiser kun tradisjonell husmannskost, og det er også min favoritt i lengden(og har blitt til at jeg liker tilbehøret mer etter jeg ble voksen). Jeg har smakt mange andre rare matretter enn dem, uten å trenge tvang for å gjøre det.

 

Man blir mer nysgjerrig der man ikke har hatt behov for å tvinge seg selv, før man har lyst selv