Etisk spørsmål/problemstilling

[Anonym bruker]

Tips og råd mottas med takk

 

Her er altså problemstillingen. Jeg og min mann har ei datter på 10 måneder. Jeg går nå rundt og fantaserer om nr 2. Min mann er også "der" MEN; han er kreftsyk - og for å si det hardt og brutalt så er framtida uviss.

 

Jeg tenker mye på om jeg blir alene med 1 eller 2 barn. Vi har stor familie på begge sider og økonomisk skal det gå bra. Jeg vet ikke helt hva jeg går til om jeg skulle bli alenemor med 2 små barn (i tillegg til sorgen), men akkurat nå tenker jeg at jeg jaggu skal klare det. Selv om det blir folk av enebarn, ønsker jeg gjerne søsken en eller annen gang til jenta vår.

 

Min mann er enig i tankegangen min, men han sliter med det etiske. Er det rettferdig å sette et barn til verden som kanskje mister far? (det første barnet var i magen da vi fikk diagnosen)

 

Hjelp

[Anonym bruker]

Jeg tenker at dette egentlig har lite å gjøre med etikk da det kan angripes eller forsvares fra begge hold (barnet deres mister far vs. barnet deres får et søsken osv.).

 

Jeg tenker at dere må gjøre det som passer dere nå for ingen av oss vet hva morgendagen bringer selv om dere til en viss grad har en viss peiling, men ingen av oss har noen garanti for at vi lever i morgen, neste måned eller til vi blir 70 år. Ingen av oss har heller noen garanti for skillsmisse eller for at mor eller far alltid holder kontakt med barna. Derfor må vi bare stole på magefølelse og tro at det gode alltid vil veie opp for det vonde. Og jeg tror at et barn alltid vil tippe vektskålen i retning av det gode.

 

God klem!

[Anonym bruker]

Dere kan vel uansett ikke forsøke å bøi gravide mens mannen er under behandling for kreft? Medisinene påvirker da sæden?

[Anonym bruker]

Dere kan vel uansett ikke forsøke å bøi gravide mens mannen er under behandling for kreft? Medisinene påvirker da sæden?

 

 

Vi har prøverørsbarn med mange søsken i fryseren

 

HI

[Anonym bruker]

Jeg tenker at dette egentlig har lite å gjøre med etikk da det kan angripes eller forsvares fra begge hold (barnet deres mister far vs. barnet deres får et søsken osv.).

 

Jeg tenker at dere må gjøre det som passer dere nå for ingen av oss vet hva morgendagen bringer selv om dere til en viss grad har en viss peiling, men ingen av oss har noen garanti for at vi lever i morgen, neste måned eller til vi blir 70 år. Ingen av oss har heller noen garanti for skillsmisse eller for at mor eller far alltid holder kontakt med barna. Derfor må vi bare stole på magefølelse og tro at det gode alltid vil veie opp for det vonde. Og jeg tror at et barn alltid vil tippe vektskålen i retning av det gode.

 

God klem!

 

Tusen takk for svar og klem

 

Nei, etisk er kanskje feil ord i denne sammenhengen... men tusen takk for fint svar!!

[Anonym bruker]

Jeg vet at jeg ville hatt to barn med min mann om det hadde vært jeg som hadde måttet ta det valget. Jeg ville hatt to søsken med mannen min. Spesielt om det hadde vært mulighet for at han kunne dødd. Jeg ville hatt unger som var helsøsken og jeg ville hatt de med den mannen jeg elsker og er gift med.

[Anonym bruker]

Ville et barn bli altfor mye for dere nå, eller et gledelig innslag i en tøff situasjon? Jeg synes dere skal tenke på hva dere øNSKER og ikke så mye på det "riktige"... man er ikke garantert å vokse opp med begge foreldrene sine uansett.

 

Lykke til med fremtiden!

[Gjest UndrendeUllteppe]

Enig med de to siste her.

 

God bedring til mannen, og lykke til :-)

[Gjest Antarctica]

Syns du skal uansett vente litt, du trenger ikke bli gravid akutt når du har en 10 mnd gammel baby? Jeg har selv to tette, og det å ha en nyfødt baby og en ettåring er ikke noe hvilehjem selv med en frisk mann i huset...

[Anonym bruker]

Min erfaring fra dette med hele og halve søsken er at det er en forskjell. Vet at mange opplever det annerledes, at alle er jo bare søsken så uansett, men min erfaring er at det er mot helsøsken lojaliteten og samholdet sitter.

Det er helsøsken som er søsken for livet, og som vokser sammen tette som erteris. Og at det ofte er en løsere forbindelse mellom halvsøsken.

Søsken tette i alder er ofte tettere i samholdet seg i mellom også.

 

Jeg tror et hel søsken er en stor resurss for ditt barn. Hva som er etisk forsvarlig i forhold til det ufødte barnet er nok mer vanskelig. Men jeg kan ikke se at det å føde et barn inn i en familie med et tett i alder søsken, en mor og en far som ønsket barnet. En mor som har stabil økonomi, og forøvrig stor og omsorgsrik familie på både far og mor side, står veldig svakt i livet, ikke engang uten en far.

 

Dessuten kan det jo være at din mann greier å bekjempe kreften og sykdomen.

[Anonym bruker]

Min erfaring fra dette med hele og halve søsken er at det er en forskjell. Vet at mange opplever det annerledes, at alle er jo bare søsken så uansett, men min erfaring er at det er mot helsøsken lojaliteten og samholdet sitter.

Det er helsøsken som er søsken for livet, og som vokser sammen tette som erteris. Og at det ofte er en løsere forbindelse mellom halvsøsken.

Søsken tette i alder er ofte tettere i samholdet seg i mellom også.

 

Jeg tror et hel søsken er en stor resurss for ditt barn. Hva som er etisk forsvarlig i forhold til det ufødte barnet er nok mer vanskelig. Men jeg kan ikke se at det å føde et barn inn i en familie med et tett i alder søsken, en mor og en far som ønsket barnet. En mor som har stabil økonomi, og forøvrig stor og omsorgsrik familie på både far og mor side, står veldig svakt i livet, ikke engang uten en far.

 

Dessuten kan det jo være at din mann greier å bekjempe kreften og sykdomen.

 

Jeg vil si at mye av det du skriver om halvsøsken er reneste vås! Vi er mange som har halvsøsken som har vokst opp sammen med dem, som ser på dem som helt vanlige søsken, som har lekt sammen, som har kranglet, som har ledd og som fortsatt er gode venner som voksen.

Jeg skjønner at det er fint å romantisere dette med helsøsken, men ikke gjør det på bekostning av våre halvsøsken - de er våre brødre og søstre.

[Gjest Antarctica]

Enig med den over meg her. Min eldste har to små halvsøsken som vokser opp i samme hus som ham, og han elsker dem over alt på jord. Det er gjensidig, og ingen av dem, eller jeg, har noen sinne tenkt på at de er "mindre" i slekt enn helsøsken.

[Anonym bruker]

Jeg har ikke lest svarene her, kun hovedinnlegget.

 

Helt ærlig, gå for et barn til. De blir søsken med samme "fortid" og fremtid, om du forstår. De står i det samme hele livet.

 

Greit.. du kan møte en ny mann en gang. Men når skjer det, og skjer det mens du kan få barn? De fleste gjør det, men ikke alle. Hvorfor da ikke få dine barn med samme mann, som også kanskje er der om 40 år, selv om det nå er uvisst?

 

Man har ikke garantier i livet, annet enn at om man er født, så er døden utgangen. Sånn er det for alle.

[Pigalopp:-)]

Jeg kan ikke gi deg svar på hva som er best for deg, men personlig ville jeg absolutt gått for ett barn til! Slitsomt, ja, men årene går fort og det er de første årene som er mest slitsomt sånn fysisk. Og det høres jo ut som du har nettverk? :-)

Lykke til, uansett hva som skjer!!

[Anonym bruker]

Jeg ville ikke gjort det. Jeg hadde to tette da jeg var midt i tyveårene med en frisk mann og jeg ville ikke gjort DET igjen heller.

 

Man klarer det jo, men for meg ville det vært en lite ønskelig situasjon.

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar alle sammen

 

Det er en kinkig situasjon, gitt. Føler at det er litt "nå eller aldri" med helsøsken med samme mann. Jeg har passert 30, min mann 40. Jeg aaaner ikke hva jeg går til fra 1 til 2 barn. Skjønner at det er slitsomt, om man er frisk eller ikke. Om det verste skal skje, så tenker jeg heller fram i tid enn bare mens de evt. 2 er små. At jeg bare på ett vis må klare meg forbi den mest travle småbarnsperioden og fokusere litt lengre fram i tid. I tillegg blir de ikke såååå tette heller. Men, travelt blir det vel!!! :)

 

Godt poeng fra # 7. Vi må tenke over hva vi ønsker, og ikke hva som blir rett.

 

Takk igjen til dere som har svart. Håper vi blir enige om en løsning på dette

 

HI

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar alle sammen

 

Det er en kinkig situasjon, gitt. Føler at det er litt "nå eller aldri" med helsøsken med samme mann. Jeg har passert 30, min mann 40. Jeg aaaner ikke hva jeg går til fra 1 til 2 barn. Skjønner at det er slitsomt, om man er frisk eller ikke. Om det verste skal skje, så tenker jeg heller fram i tid enn bare mens de evt. 2 er små. At jeg bare på ett vis må klare meg forbi den mest travle småbarnsperioden og fokusere litt lengre fram i tid. I tillegg blir de ikke såååå tette heller. Men, travelt blir det vel!!! :)

 

Godt poeng fra # 7. Vi må tenke over hva vi ønsker, og ikke hva som blir rett.

 

Takk igjen til dere som har svart. Håper vi blir enige om en løsning på dette

 

HI

 

 

For å komme med et motargument til henne over som ikke ville hatt to tette igjen til tross for frisk mann...

 

Jeg fikk 3 tette med en syk mann som ikke kunne stille opp like mye som en frisk far.. , Og hadde glatt gjort det igjen.. Til tross for at vi har hatt en del utfordringer med eldstemann i tillegg..

 

Barna og gleden de har av hverandre har absolutt vært verdt det

[HvittHus]

Du skriver at dere har prøverørsbarn? Er regelverket slikt at hvis far dør, så får man ikke bruke resten av embryoene?

[Anonym bruker]

Du skriver at dere har prøverørsbarn? Er regelverket slikt at hvis far dør, så får man ikke bruke resten av embryoene?

 

hm.... det vet jeg ikke.... men om han skulle dø Nå så er det ikke aktuelt å gå for nr 2. Vi har jo fortsatt et ørlite håp om at dette går bra tilslutt

 

HI

[Tyra79]

Jeg personlig ville ha gått for det! En vet faktisk ikke hva morgendagen vil bringe av hverken gleder eller sorger. Søsken, spes de som er tett i alder, vil alltid ha glede av hverandre. Det blir selvfølgelig slit, men det er på mange måter et positivt slit. Når man lever i krefthelvete (sorry utrykk!) er barn en velsignet glede. Lykke til med avgjørelsen!

[HvittHus]

Hvis dere ikke kommer til å bruke embryoene ved et evnt dødsfall, hadde jeg satset på et nytt barn nå. Jeg ville ha hatt helsøsken til mine barn, og det sier jeg fordi min personlige erfaring med halvsøsken ikke er positiv.

 

Håper at dere klarer å leve og finne noe positivt midt oppe i alt det vanskelige dere går gjennom nå..

Hvis mannen din ikke er veldig dårlig, kan jeg varmt anbefale Montebellosenteret, hvis dere ikke allerede har vært der.

[Anonym bruker]

Dere vet jo ikke hvor lenge denne sykdommen vil plage mannen din? Og selv om han blir frisk, så kan han jo bli syk igjen?

 

Alt kan skje. Jeg ville gjort det dere ønsker. ønsker dere to tette så kjør på! Jeg har selv to tette og synes ikke det er spesielt slitsomt.

[I scream for icecream!]

Jeg skjønner at dette er et veldig vanskelig valg, og jeg kan bare snakke ut ifra hva jeg tror jeg ville gjort - og det er å få et barn til. Hvis min kjære kanskje kom til å dø i nær fremtid, ville jeg veldig gjerne hatt et barn til med ham hvis jeg kunne. Hvis du ikke får en ny mann og flere barn i fremtiden, tror jeg det barnet du allerede har vil finne trøst og støtte i et søsken, og du vil også ha med deg to mennesker som mannen din har vært med på å skape. Jeg tror det vil være en trøst i en ellers veldig vond tid.