Cipraplex mot angst og depresjon. Noen med erfaringer?

[Anonym bruker]

Noen som har prøvd eller kjenner noen som har prøvd?

Hvilke bivirkninger opplevde dere?

Fikk dere terapeutisk behandling ved siden av?

Når merket dere virkningen av medikamentet?

Dere som har sluttet med dette, har dere fått "tilbakefall"??

[Anonym bruker]

Har iallefall brukt cipralex 10mg for noen år siden... Med terapautisk hjelp ved siden av (ellers blir jo ikke årsaken fikset ) Eneste bivirkningen jeg kan huske var munntørrhet.

Dette medikamentet er et veldig mildt medikament, så man merker ikke nødvendigvis noen virkning i så måte, men det blir vel enklere å konsentrere seg om beh. f.eks.

Ved å gå til psykolog samtidig, fikk jeg jo endel verktøy å jobbe videre med, så har ikke hatt tilbakefall siden -Dvs, når jeg har følt meg deprimert siden så har jeg selv kommet meg ut av det uten hjelp da..

 

[Anonym bruker]

Jeg begynte en mnd før svangerskap, så nådde ikke å gå på de så lenge. Hadde noen samtaler med legen denne eprioden, mens jeg ventet på plass hos VPP.

Da jeg ble gravid trappet vi de ned i løpet av en uke og slutta helt.

Derfor kan jeg vel egentlig ikke snakke om tilbakefall. Er ikke helt i form psykisk for å si det slik, men det får bare være til ungen er ute. Skal sies at jeg brukte de kun mot depresjon, og ikke angst.

 

Jeg hadde ingen bivirkninger overhodet, og virkningen kom raskt. Så jeg kan annbefale å prøve, så får du heller se etterhvert hvordan du reagerer på de...

[valkyrien]

Jeg prøvde en periode, hadde null effekt av cipralex. Men nå har jeg prøvd 6 forskjellige, og ingen gir positiv effekt, så jeg er nok ikke representativ

[Anonym bruker]

Noen som har prøvd eller kjenner noen som har prøvd?

Hvilke bivirkninger opplevde dere?

Fikk dere terapeutisk behandling ved siden av?

Når merket dere virkningen av medikamentet?

Dere som har sluttet med dette, har dere fått "tilbakefall"??

 

En venn av meg brukte cipralex i et år for en tid tilbake. Bivirkninger: Kraftig vektoppgang og null sexlyst. Virkningen var at han ble helt likegyldig til det meste. Var ikke like deprimert, men mistet samtidig gleden, orket ikke gjøre noe osv. Helt apatisk. Han gikk også til psykolog. Vet ikke hvor fort virkningen kom. Tilbakefall vet jeg ikke, han ble mer som før igjen etter han sluttet med dem, men jeg har mer tro på at det var psykologen som hjalp ham, for de tablettene hørtes ikke ut som de tilførte mye positivt. Da han skiftet lege ble han fortalt av den nye at han var overmedisinert, så det kan hende det var derfor.

[Gjest UndrendeUllteppe]

Cipralex er kjempebra mot depresjon for veldig mange, og noen få opplever at de blir litt «avstumpet» som du beskriver over meg her. Det er heller ikke slik at man blir så mye gladere eller lykkeligere, men man klarer å fokusere bedre og får tatt vekk de verste bølgedalene, slik at ting ikke blir så tungt lengre. De skal, i følge psykiater, brukes minst seks uker før en virkeligr effekt kan vurderes. Og de MÅ trappes gradvis ned på, da man kan oppleve virkelig stygge bivirkninger ellers, som suicidale tanker.

[Anonym bruker]

Funka glimrende for meg, også under sv.skap, ingen bivirkninger. Godt med en ferie fra all uroen og angsten jeg gikk med. Følte meg ikke avstumpet eller noe sånt, følte meg endelig normal.

[Anonym bruker]

PS glemte å si at jeg nå, 6 år etterpå, er frisk og har ingen angst. Så livet KAN endre seg!

 

#7

[Anonym bruker]

Jeg prøvde cipralex ifjor. Etter en mnds tid begynte bivirkningene å bli framtredende; det var legen som bemerket at holdningen min til ting endret seg, "det er vel helt greit det..."... Jeg ble mindre engasjert, mer likegyldig kan det vel sies. I tillegg reagerte jeg selv på at jeg ikke greide stoppe munnen min, jeg snakket med alle og gjerne om alt. Jeg ble ukritisk, uvøren, og legen kaller det hypoman. Jeg trappet ned, det er bedre å ha humørsvingninger m.m. enn det der

[Anonym bruker]

Jeg har vært plaget med angst og depresjon i åresvis, og gått i terapi like lenge. I terapien er det opp og nedturer, men etter hvert lengre og lengre gode perioder.

Det var en tøff prossess å være i terapi og måtte jobbe med seg selv så inngående så lenge. Det ble etterhvert så slitsomt at jeg valgte i samarbeid med lege og psyk å starte på cipralex for å ha en krykke å lene meg på en periode.

Da jeg startet på cipralex var jeg rimelig langt nede, men bare tanken på at jeg skulle få hvile litt gjorde dagene lettere veldig fort. Selve virkningen av medisinen var i full effekt etter 5-6 uker. Det tok da litt tid før jeg turte å stole på medisinen, og jeg vegret meg for å utsette meg for ting som trigget angsten, til tross for at dagene jevnt over var bedre. Jeg måtte da i samarbeid med psyk jobbe med å tørre å kaste meg selv ut i "skumle" situasjoner.

Tillitten til medisinen ble bedre og bedre, og jeg fikk ha ett helt år med en fantastisk hverdag uten de store nedturene. Jeg ble i mye bedre humør, roligere, fikk konsentrasjonen tilbake, fikk hvile fra vonde tanker, roligere puls, bedre nattesøvn osv.

Jeg merket lite til bivirkninger. Kanskje noe tørr munn, men det var så absolutt til å leve med.

Jeg ble gravid etter ett år på cipralex, og ble fort enig med lege og psyk om å trappe ned for å avslutte så fort som mulig i svangerskapet. Etter 3 mnd var jeg uten medisin, og merket egentlig ikke noe forskjell. Dvs jeg ble faktisk mye blidere når jeg sluttet, dette fordi jeg endelig fikk toppene tilbake i humøret. Her skal det sies at jeg var så langt nede da jeg startet på medisin at jeg ikke merket at jeg savnet humørtoppene i det hele tatt. Ble ikke klar over dette før jeg sluttet.

4 mnd etter at jeg sluttet på medisin begynte ting å gå litt trått igjen,

Jeg ble så obs på nedturene som følger med graviditeten at jeg ikke klarte å skille vanlige hormonsvingninger og depresjon. Alt ble plutselig så fryktelig vanskelig og jeg endte med å dra meg selv dypere ned i nedstemtheten istede for å heve meg selv opp.

Er nå høygravid, og tar en dag som den kommer. Har vært på nippet til å begynne på cipralex igjen mange ganger, men håper å holde ut til barnet er født.

Om jeg skulle bli deprimert eller få angst igjen er det helt sikkert at jeg blir å begynne på cipralex igjen. Hvorfor slite når man ikke er nødt, iallefall i perioder. Og skulle jeg bli gravid igjen mens jeg går på cipralex er jeg ikke sikker på at jeg blir å slutte i graviditeten... Det har vært grusomt vanskelig i perioder denne gangen, vil ikke gjenta det...

 

Så for meg var det absolutt et godt valg å starte på cipralex, men vil anbefale å gå i terapi på siden da medisinen kun tar bivirkningene, ikke årsaken.

Jeg har hatt lite og ingen bivirkninger og merket virkningen rimelig fort.

Jeg vet egentlig ikke om jeg har hatt tilbakefall etter avsluttning, da alle hormonene i graviditeten også spiller inn, og jeg ikke vet hva som er hva. Dette vil komme klarere frem når barnet er født og ting har stabilisert seg litt. Det blir spennende.

Lykke til!!