Noen som kan svare meg helt ærlig?

[Anonym bruker]

Har en sønn på 4 år som er litt forsinket i utviklingen. Ikke motorisk, men språklig og litt sosialt. Han får oppfølging av PPT (spesialpedagog og assistent) i barnehagen. Han leker en del med to gutter i barnehagen, men det er ganske tydelig at foreldrene til disse barna ikke vil at de skal ha kontakt utenom barnehagetid. Jeg er ganske sikker på at det er fordi sønnen min "henger litt etter". Dette er veldig sårt synes jeg, men det er kanskje litt sånn det bare er....?

 

Ville dere latt barnet deres hatt mye kontakt med en som "henger litt etter"?

[MammaTil Hjertebarn+1 gutt til]

Ja, det ville jeg

[Mrs Smith]

Ja og mitt barn har det. Kan virkelig ikke skjønne foreldrene her. Hva om det var deres barn... Provoserende..

[Anonym bruker]

Hei!!

 

Det synes jeg høres veldig rart ut, alle barn er forskjellige, så jeg synes det er dårlig av disse foreldrene...Selvsagt hadde jeg latt barna lekt med de som henger etter!!!

 

Selv har jeg en datter på 3 1/2 år, henger etter i språket hun også... Synes dette er ubehagelig.. Ubehagelig i den måten at de legger så veldig fokus på det. Forstå meg rett, barna bør få hjelp om det er nødvendig! Men alle disse testene man tar og målingene av barna er synd! ALLE UTVIKLER SEG FORSKJELLIG! Og man bør heller aldri "hinde" barn å leke med den eller den.. Uansett..

[Soleie m/3 gull :)]

Det hadde ikke vært noe problem for meg at gutten vår på 4 år hadde vært med noen som ikke var helt likt utviklet. Barn er forskjellige, noen tidlig andre senere. Synes det er trist å lese at du føler det slik Har du snakket med de foreldrene da? Kan det være noe du bare føler??

[Mandalas]

Jeg har også en gutt som "henger litt etter", og vi opplever også at han ikke blir bedt tilbake til noen av de barna vi har hatt på besøk her. Enten er det fordi foreldrene syns noe skurrer, eller så er det ganske enkelt barna som foretrekker andre å leke med.

 

Jeg er også på andre siden av bordet. Datteren min har to venninner i bhg som rett og slett er ganske slitsomme. Når de er på besøk så er det ingen flyt i leken og vi voksne må passe på hele tiden fordi de rett og slett ikke helt vet hva man får og ikke får (normale ting som å ikke gå ut i veien). Vi har hatt dem mye på besøk, men det er ikke alltid det ekstra overskuddet er der og jeg merker at det blir sjeldnere og sjeldnere at vi ber dem over.. Dessverre...

[Anonym bruker]

Så lenge barnet mitt hadde ønsket å være sammen med barnet ditt, for å formulere det slik, hadde jeg på INGEN måte hatt noe i mot å la de treffe hverandre på fritiden.

 

Dersom det er snakk om et barn det er vanskelig å ha med å gjøre, hadde jeg kanskje vegra meg litt for å invitere han hjem. Helt ærlig talt, hadde jeg nok i det hele tatt ikke vært særlig begeistra for et eventulet vennskap. Det høres kanskje litt snevert ut, men jeg ønsker at barna mine skal omgås venner som er "gode forbilder".

[Gjest Antarctica]

Jeg gir bengen i hvor gløgge eller langt fremme vennene til barna mine er, bare det er et godt vennskap som er til glede for begge parter.

 

Jeg har imidlertid forbudt sønnen min å ta imot besøk av en bestemt gutt når jeg ikke er hjemme. For de to sammen er dynamitt, de kobler hjernen ut kollektivt og smadrer rommet hans og oppfører seg helt grenseløst. Når jeg ER hjemme er gutten hjertelig velkommen, om så til å overnatte!

[Mandalas]

Jeg gir bengen i hvor gløgge eller langt fremme vennene til barna mine er, bare det er et godt vennskap som er til glede for begge parter.

 

Må bare si meg helt enig i dette, så det ikke misforstås.

 

Men HI, er du sikker på at det ikke bare er fordi helgene forsvinner så fort og man skal rekke så mye i helgene at de guttene ikke leker med din? Mitt inntrykk er at de færreste 4-åringer leker med bhg-venner veldig ofte i helgene, for da er det så "mye å gjøre".

Endret 24. februar 2012 av Mandalas

[Anonym bruker]

Kombinasjon av travel hverdag og mangel på masing fra barna. Kanskje litt paranoia fra din side. Man kan bli litt var på ting.

[Anonym bruker]

Jeg håper virkelig at ingen foreldre tenker slik at de ikke vil at barna deres skal være med andre barn som henger litt etter, eller skulle ha en diagnose. Har ett barn som er psykisk utviklingshemmet, hun ser normal ut, leker med andre barn osv. Er egentlig som alle andre barn(nesten) men er sent utviklet, henger litt etter. Ligger rundt 2 1/2- 2 år etter sine jevngamle. Hun har faktisk en bestevenninne i bhg som hun er med hver dag i bhg. Hadde denne moren eller faren nektet å la barnet sitt være med min datter hadde jeg blitt knust. For det er så viktig for min datter å ha en å være med, og ikke bli stengt utenfor. Hun utvikler seg så mye mer når hun får være med andre barn og se hvordan de leker, osv og da tar hun etter og lærer av det.

 

Hadde jeg vært deg så tror jeg kanskje jeg forsiktig ville ha tatt dette opp med foreldrene til de guttene. Kanskje er det bare du som tar feil ellers så er de foreldrene er rævkjørt!!

[Gjest Jenta til Henrik]

Da datteren min gikk i barnehagen hadde hun en bestevenninne som hang litt etter språklig osv, jentene hang sammen som erteris. De lekte mye sammen på fritiden også, selv om de bodde litt unna hverandre. Dessverre begynte de på hver sin skole og kontakten ble gradvis mindre. I dag er de 12 og 13 år, men har fortsatt en del kontakt

 

Viste seg at jenta trengte dren, og etter hun fikk det begynte hun å snakke likt som de andre barna

 

Kunne ikke falle meg inn å nekte barna, eller prøve å hindre dem fra, å leke med barn som er "litt annerledes". Hvert barn har sin sjarm