Teit å være med mannen til legen?

[Anonym bruker]

Vi har sammen blitt enige om at mannen bør dra til legen å få en utredning, da en del symptomer tilsier at han kanskje har en diagnose (eller flere).

 

Mannen plages med rastløshet og litt konsentrasjonsvansker. Han er også forferdelig glemsk, som sikkert henger sammen med konsentrasjonsvanskene. I tillegg sliter han psykisk med at han hører ulike mennesker si skjellsord til ham. (samme skjelsord uansett, fra både venner, familie og helt fremmede mennesker på gata.) å være sammen med ham i sosiale sammenhenger er slitsomt for han er helt nedbrutt i det vi kommer hjem igjen pga. dette.

 

Iogmed at han ikke er så flink å snakke for seg, og i tillegg har problemer med å få med seg alt/huske alt tenkte jeg at jeg kunne være med ham, og være hans "talskvinne". Jeg jobber selv innenfor helse, og vet litt mer hva jeg skal spørre etter, og hva jeg bør dra frem for å få et helheltig bilde av "sykdomsbildet".

 

Men så tenker jeg litt på om det er teit? Han er jo en voksen mann som egentlig burde få snakke for seg selv. Det er bare det at jeg av erfaring vet at kanskje viktig informasjon blir uteblir, om han glemmer ting. Det er greit for ham, sier han selv, men jeg er usikker på om det egentlig blir litt overtramp fra min side. Jeg er jo ikke moren hans heller.

[Anonym bruker]

Å hjelpe og Å støtte er aldri teit, om han selv ønsker at du skal være med. Men jeg tror du skal være litt varsom med Å "ta over". Husk: Dette er hans greie og du mÅ la ham fÅ rom til Å snakke selv (selv om du er utdannet og snakker bedre).

[valkyrien]

Hvis han vil at du skal være med så er det ikke teit. Men ikke tru deg til å være med hvis han ikke vil.

 

Jeg har hatt med mannen min flere ganger, har også gått sammen med psykiatrisk sykepleier.