Mamma som ikke våkner av barnets gråt

[Anonym bruker]

Er det noe galt da? Far våkner og tar barnet på natten, mor sover som en stein og reagerer ikke før barnet har grått veldig lenge.

 

Har noen av dere opplevd å ha det slik? Når folk sier at det er morsinstinkt som gjør at man skal våkne så hjelper liksom ikke det heller...

[Myrsnipa-med1blå&2rosa]

Vet ikke, men her er det omvendt.

 

Noen sover jo vanvittig godt og er vanskelig å vekke, slik er min mann...

[Anonym bruker]

Trenger absolutt ikke å være noe galt. Noen sover bare tyngre når de vet at den andre våkner uansett.

[Anonym bruker]

Min søster var sånn. Helt skummelt hva hun kunne sove gjennom. De barna har grått mye, for å si det sånn

 

Det var et stort problem for henne og hun hadde verdens verste samvittighet, men hun våknet rett og slett ikke før de hadde grått seg helt gåen.

 

Men det er blitt trygge og flotte barn av de likevel:)

[Anonym bruker]

Gammel er barnet da? Jeg spratt nemlig opp med engang da barna var babyer. og jeg ammet. Med engang jeg sluttet og amme gikk jeg i koma om natten

Nå er det mannen som står opp stort sett hver gang noen våkner. Jeg sover som en stein! De må gråte ganske lenge om jeg skal reagere

[Anonym bruker]

Kanskje du slapper av fordi mannen er der:)

[Mammantil1ermannogdag9snup]

Her så er det som om det settes inn ett elektrisk støt i nervesystemet mitt når det kommer ett skrik uansett hvor i koma jeg er omtrent Skjedd kun to ganger at jeg ikke hàr hørt han, da har pappaen stått opp.. Mer effektiv en vekke klokka.. Fra koma til pling lys våken så man rekker ikke sette igang tidsuret en gang om man skulle tatt tida:p man blir gudsjelov flinkere til å skille hva man trenger å stå opp på gutten er to år og reaksjonen er der fortsatt

[Anonym bruker]

Her så sover jeg som en stein om det er avtalt at pappaen skal ta han om natta. Tror rett å slett det er fordi at jeg slapper ekstra av når jeg vet at pappaen tar han. Har aldri ikke våknet når jeg tar han om natten selv, han griner ikke lenge da, våkner som regel før han begynner å grine, men bare sutrer, samtidig som jeg ikke våkner av andre ting utenfor..

[Anonym bruker]

Jeg sover også gjennom det utroligste! Samboer våkner ved den minste lyd, ofte våkner han faktisk rett FØR hun begynner å gråte også, og det er en ganske tjukk vegg mellom rommene våre. Tror han har arvet det fra moren sin, som også har en tendens til å våkne rett fØr gråten når lille er på overnatting hos bestemor

 

De nettene samboer ikke har vært hjemme har jeg vært litt bekymret for at jeg ikke skulle våkne, og hadde henne i senga med meg i fØrsten. Men det er som noen sier over her, jeg sover nok så godt fordi jeg vet at samboer er der. Når jeg har hatt henne alene har jeg våknet med en gang hun begynner å gråte.

[Anonym bruker]

Her så er det som om det settes inn ett elektrisk støt i nervesystemet mitt når det kommer ett skrik uansett hvor i koma jeg er omtrent Skjedd kun to ganger at jeg ikke hàr hørt han, da har pappaen stått opp.. Mer effektiv en vekke klokka.. Fra koma til pling lys våken så man rekker ikke sette igang tidsuret en gang om man skulle tatt tida:p man blir gudsjelov flinkere til å skille hva man trenger å stå opp på gutten er to år og reaksjonen er der fortsatt

 

Har det akkurat likt deg! Føles som elektrisk støt, bra forklart!! Og her er hun 2,5 og reaksjonen er der fortsatt

[Gjøkeredet③]

Min mann pandler en del, så de nettene han ikke er der våkner jeg av den minste lyd i verden. Men med en gang han er hjemme, så våkner jeg ikke om det så smeller et visst sted..

Helt utrolig at det går an å være såå i koma!

[mollabell]

Jeg har det sånn, her er det mannen som våkner og tar seg av det som skjer om natta..jeg våkner om morran og sier: Jøss poden har sovet i hele natt..han:ee, nei jeg har vært opp med han mange ganger.

Var ikke sånn de 8-9 første mnd da våknet jeg av vært minste klynk.

[Anonym bruker]

Jeg våknet alltid få sekunder før hun våknet - HVER gang. Veldig vittig synes jeg. Er sånn enda og hun er 15 mnd. Uansett om det er om natten eller om morgenen , når jeg våkner ser jeg på klokken også hører jeg hun våkner til. glad for at jeg klarer å høre alle små lyder.

 

Og som svar til H.innlegget : Nei trenger ikke være noe galt. Må jo selvsagt være forferdelig til tider for mor om hun er aleine med barnet og ikke våkner men hun er da ikke en mindre god mor av den grunn

[Gjest Sekretøsa]

Jeg våkner aldri, så lenge mannen er hjemme. Er jeg alene hjemme våkner jeg bare katta gjesper...

[Anonym bruker]

Hmmm...jeg sover veldig dypt, MEN: Vi har babycall på begge rommene til barna (1,5 år og 4,5 år) og bor i samme etasje. Babycallene er på høy styrke så det er umulig å IKKE våkne selv for meg som man nesten må slå med slegge for å vekke om morgenen...

[jente___]

Likt her,han er 3år,våkner så fort han beveger på seg i senga si,litt slitsomt...