Hjelp for 5 åring som er snerver i matveien?

[Anonym bruker]

Min jente er svært snerver i matveien. Helt siden hun var baby har hun ikke vært særlig glad i mat. Jeg nærmest fullammet henne til hun var 9 mnd fordi hun ikke ville spise vanlig mat. Vi har forsøkt å være avslappet i forhold til dette og ikke presset henne. Nå spiser hun ok med brødmat og er relativt variert i pålegget (før var det bare prim som gjaldt). Men til middag blir det bare mer og mer snevert. Hun spiser kun pølser og fiskepinner med makaroni el potet og gjerne med en (klovne)salat til og av og til potet.

 

Vi har forsøkt i en lengere periode å ikke lage egen mat til henne og hun må spise av det vi spiser. Da lager vi mat som lett kan skilles fra hverandre slik at hun kan velge hva hun vil ha. Hun får være med å bestemme hva vi skal ha og å lage maten. Men hun spiser det ikke. Hun gikk ned i vekt og jeg hadde derfor ikke mage til å forsette. Så har vi forsøkt med at hun må smake på maten vi andre spiser før hun evt finner ut om hun liker el ikke, og hun liker aldri, før hun får brødmat. Men i lengden (å ja vi prøvde lenge) så blir ikke kosten mye variert med bare brødmat. Desverre er vi tilbake til at jeg lager egen middag til henne.

 

Før kunne hun spise tomatsuppe, fiskeboller, fiskekaker etc, men nå så spiser hun ikke dette i det hele tatt. Vi prøver å lage maten gøy så i dag fikk hun blomsterfiskepudding, men nei.

 

Tips? Skal vi bare ha is i magen og la henne spise seg lei på pølser å fiskepinner (hun spiste seg jo lei på prim)?

[Anonym bruker]

det er ikke lett ...du har jo prøvd det meste. kan fortelle hvordan vi gjorde det her hjemme allefall. har nå en jente på 7 år,hun har til tider vært veldig kresen. jeg gjorde som deg lagde mat så det så ut som sol,blomster,smile fjes osv..det fungerte her ganske bra.

i tillegg til hun fikk være med på å velge mat men det fungerer selvsagt bare vis hun spiser det etter på da:)

her hjemme liker hun veldig godt pølser og spagetti.... så da deler jeg opp wiener pølser , brekker spagettien opp og stikker spagetti inn i enden på begge sidene av pølsa (hun er med på hele prossessen) også lager en tomatsaus(som ikke er så sausette siden hun sier hun ikke liker saus) hvor jeg har gulrøtter(+mange andre gode grønnsaker) som er helt most osv for å få mer næring.

 

vet ikke om hun liker potetmos? men jeg pleier å lage med potet,kålrot,sellerirot og gulrot, +smør og melk el fløte. å det sier hun er kjempe godt.

 

mitt tips er rett å slett å snike inn noen extra og sunne ingredienser i den maten hun faktisk spiser.... har også opplevd at hun har sett hva jeg lagde det av å at da likte hun ikke det lengre..å da satte jeg maten på tallerken hennes å sa at det bare var tull å så fikk hun spise for det hadde jeg laget så mange ganger å hun elsket det.å hun spiste 2 tallerken

 

tror foresten ikke hun kommer til ¨å spise seg lei på pølser..det er favoritten her i huset enda:)

 

 

tror ikke jeg var til storehjelpen..men lykke til uansett:)

[Gjest Antarctica]

Jeg sa til meg sjøl da det var som verst: "Friske barn sulter seg ikke hvis de blir tilbudt mat ofte nok, i en form de kan få i seg."

Jeg sa det til meg sjøl, ofte, for gutten var tynn og ble ikke tjukkere. Han var også temaspiser, og kunne f eks bare velge leverpostei på skiva i 6 måneder. Så ble det et halvår med makrell, noen måneder med prim osv.

 

Det jeg skjønte var at dersom JEG er nervøs for dette, legger mye krefter ned i det og viser han at det er viktig for meg hva han spiser og hvor mye, så oppfatter han sin makt over meg og sin makt i situasjonen. Hvis jeg derimot lager god og variert mat, og setter fram grønnsakstaver tilgjengelig til hvert eneste måltid - og deretter IGNORERER ham totalt, ikke kommenterer hva han spiser eller hvor mye overhodet - så spiser han til slutt.

 

Noen dager ble det veldig lite middag og veldig lavt blodsukker. Da starta jeg bare opp med kveldsmaten litt tidligere enn vanlig. Maten fikk bein å gå på! Men jeg gjorde ikke et nummer av at han "måtte spise noe" eller hvorvidt han "likte" og "ikke likte" ting. Jeg lagde og serverte mat som om det ikke fantes noe skille mellom godt og vondt, mellom like og ikke like. Jeg blanda meg ikke i hvilke deler av maten han spiste heller.

 

MEN, hvis han påpekte at han var sulten en halv time etter middag, da sa jeg det tydelig: "Det var jo synd, for nå har vi hadde jo nettopp middag. Du skulle ha spist litt da. Du får heller vente til kveldsmat."

 

5-åringen din begynner faktisk å bli så stor at hun kan høre de ordene, og dermed få vite at ingen i familien får panikk selv om hun er sulten i en time eller to.