Ny kjæreste,og det økonomiske er vanskelig..

[Anonym bruker]

Etter mange år som singel har jeg truffet en mann som det ser ut til å bli alvor med.

Utfordringen min er at denne mannen har svært god økonomi. Definisjonen er vel egentlig rik. Han er også veldig sjenerøs og vil ha meg og barnet med på eksklusive ferier ferier og helgeturer. Disse turene har jeg absolutt ikke råd til, men han tilbyr seg å betale. Jeg klarer ikke ta imot dette, og nå er han litt oppgitt over meg. Han mener at det ikke er noen hensilt med penger hvis han ikke nyte dem sammen med mennesker han bryr seg om, men jeg er så vant til å klare meg selv..

 

Er det noen som har noen råd? Eller gode grunner til at jeg skal svelge stoltheten o ta imot enkelte ting?

[Anonym bruker]

Etter mange år som singel har jeg truffet en mann som det ser ut til å bli alvor med.

Utfordringen min er at denne mannen har svært god økonomi. Definisjonen er vel egentlig rik. Han er også veldig sjenerøs og vil ha meg og barnet med på eksklusive ferier ferier og helgeturer. Disse turene har jeg absolutt ikke råd til, men han tilbyr seg å betale. Jeg klarer ikke ta imot dette, og nå er han litt oppgitt over meg. Han mener at det ikke er noen hensilt med penger hvis han ikke nyte dem sammen med mennesker han bryr seg om, men jeg er så vant til å klare meg selv..

 

Er det noen som har noen råd? Eller gode grunner til at jeg skal svelge stoltheten o ta imot enkelte ting?

Hadde det på samme viset med min mann, tok en tid før jeg klarte å la han betale for meg, men nå går det greit. Jeg "betalte" tilbake ved å servere han en god middag i ny og ne, og andre småting som min lommebok hadde råd til. Det verste menn vet i en sånn setting i følge min mann, er at vi kvinner da hele tiden gnåler om at vi ikke liker at de betaler, så prøv å kose deg og nyt tiden :-)

[lille-my-april]

Spørs vel litt på hvor lenge dere har vært sammen? Etter hvert vil dere gjerne da få delt økonomi. Så synes jeg også det er forskjell på hva en tar i mot. At han spanderer tur er nå greit nok det, men så synes jeg gjerne det blir feil viss han skal spandere alt på turen også. Så er jo problemet at du ikke har råd til noen tur i utgangspunktet og har sikkert ikke all vide verden å bruke på "tull" heller.

Nei.. ikke vet jeg...

[Gulosten™]

Huff for et "problem" Har en gubbe sjøl som er dritgjerrig, den lengste ferien vi har vært på med barna var til Gøteborg og Skagen (med "gratis", lånt bil). Og da sutret han hver dag om hvor grusomt det var å bruke penger. Nei, nyt det når du kan, reis med god samvittighet

Endret 23. februar 2012 av Gulosten™

[Gjest Lykkeliggift_]

Alt for mange mener menn "kjøper" damer ved å betale ting og tang. Jeg sier bare: så ordentlig mann du har truffet, HI! Ut fra det som er nå, virker det som mannen ikke mener alt skal deles 50/50 (slik mange her på forumet klager over at menn gjør), og som ikke er gjerrig. Ihvertfall fra mitt ståsted virker det som han kommer til å ha riktig forståelse for hva "felles økonomi" er hvis dere flytter sammen i fremtiden. Hadde sagt ja takk, og heller gjort oppholdet på turen ekstra koselig for ham, lyttet til ham og vært hyggelig.

[Anonym bruker]

Jeg er klar over at dette ikke er et problem i forhold til mange andre ting Det oppleves likevel som litt utfordrende.

[LoveDove]

I et forhold der den ene har mer penger enn det andre, vil det alltid bli en skjevfordeling i penger som blir brukt. Det mener jeg er helt ok. Det virker som om han genuint ønsker å ha deg med på opplevelser, og han ønsker å bruke pengene sine på noe hyggelig sammen med deg og barnet ditt. Jeg forstår at det gjør deg noe forlegen, men jeg vil absolutt anbefale deg å sette pris på hans gavmildhet. Det finnes så mange verdier i verden som ikke har med penger å gjøre, og du gjør deg lett verdig alt i verden når du gir av deg selv, overrasker han med god middag og er god mot ham. Han høres ut som en bra kar med god forståelse av at du ikke har samme økonomi.

[Anonym bruker]

Jeg står i litt samme situasjon som deg,han er rik,jeg er helt motsatt..

Men han er veldig bevisst på at hans penger er hans penger,og mine er mine.Dette er fryktelig slitsom da han forventer en standar etter hans lommebok.Jeg har ikke råd til noenting etter mine regninger og andre utgifter er betalt,og jeg kjenner det svir litt da han "koser" seg med sine penger:/jada,hans penger,men alikavel.Om jeg må låne penger av han,feks til handling,så maser han om de pengene til han har fått de tilbake.Så det er blitt slik at om jeg trenger penger,spør jeg heller mine foreldre..

 

Det er blitt så gale at jeg faktisk er på vei ut av forholdet:(Så jeg vet hva du mener,for jeg vil også klare meg selv,men alikavel er det et luksusproblem du har...

[Anonym bruker]

Ojoj, er du her igjen, Hi Hvordan går det med deg og mannen din som runket til pornofilm av xen sin? Må si du har mye å stri med om dagen

 

Og til dere som lurer på hva som skjer; dette er den berømte skribenten med over 42 190 innlegg....se opp for henne...

[Anonym bruker]

Ser at hun er oppe i 42 204 innlegg allerede. Er du en av de hun har lurt?

[Gjest Heartbroken]

Ojoj, er du her igjen, Hi Hvordan går det med deg og mannen din som runket til pornofilm av xen sin? Må si du har mye å stri med om dagen

 

Og til dere som lurer på hva som skjer; dette er den berømte skribenten med over 42 190 innlegg....se opp for henne...

 

Hehe, du gir deg ikke? Ser du antall innlegg det står under ditt bilde nå?

 

Skal gi deg en liten stund å tenke over det, du skjønner det nok til slutt

[Gjest Antarctica]

Etter mange år som singel har jeg truffet en mann som det ser ut til å bli alvor med.

Utfordringen min er at denne mannen har svært god økonomi. Definisjonen er vel egentlig rik. Han er også veldig sjenerøs og vil ha meg og barnet med på eksklusive ferier ferier og helgeturer. Disse turene har jeg absolutt ikke råd til, men han tilbyr seg å betale. Jeg klarer ikke ta imot dette, og nå er han litt oppgitt over meg. Han mener at det ikke er noen hensilt med penger hvis han ikke nyte dem sammen med mennesker han bryr seg om, men jeg er så vant til å klare meg selv..

 

Er det noen som har noen råd? Eller gode grunner til at jeg skal svelge stoltheten o ta imot enkelte ting?

 

Hvis han inviterer fordi han jerne vil bruke pengene sine på å være sammen med dere, handler det ikke lenger om stolthet. Det handler om stahet!

 

å bli forsørget, derimot, ville jeg selv føle som problematisk. Jeg er selvstendig fordi jeg tjener mine egne penger, og har ikke tenkt å gjøre meg avhengig av andre. Men å ta imot gaver og "ekstragreier" er da bare hyggelig. La ham nå få lov å være raus...

[Anonym bruker]

Ojoj, er du her igjen, Hi Hvordan går det med deg og mannen din som runket til pornofilm av xen sin? Må si du har mye å stri med om dagen

 

Og til dere som lurer på hva som skjer; dette er den berømte skribenten med over 42 190 innlegg....se opp for henne...

 

Hæ? Hva er det du snakker om?

[Anonym bruker]

Ojoj, er du her igjen, Hi Hvordan går det med deg og mannen din som runket til pornofilm av xen sin? Må si du har mye å stri med om dagen

 

Og til dere som lurer på hva som skjer; dette er den berømte skribenten med over 42 190 innlegg....se opp for henne...

 

Hæ? Hva er det du snakker om?

 

For meg ser det da ut som at alle innlegg som blir startet av anonyme innleggere blir registrert samla. Kommer da opp samme tallet på alle av oss som kommenterer anonymt her?? Kan faktisk være HI er seriøs, men det er jo såklart mye festligere å hakke på folk her på DIB...

[Anonym bruker]

Ojoj, er du her igjen, Hi Hvordan går det med deg og mannen din som runket til pornofilm av xen sin? Må si du har mye å stri med om dagen

 

Og til dere som lurer på hva som skjer; dette er den berømte skribenten med over 42 190 innlegg....se opp for henne...

 

Les kommentar #14, og så håper jeg du sitter igjen med en aldri så liten følelse av å ha tabbet deg bittelitt ut, en litt dårlig smak i munnen, og kanskje tenker over neste gang du kommenterer at det finnes ekte personer med reelle problemstillinger bak de (forhåpentligvis) fleste innleggene her. Ja, det er troll der ute også, men ikke la de ødelegge for de fleste andre.

[Soon to be mum]

Jeg forstår godt hva du sier ift det å ikke føle seg for stolt til å ta imot "almisser", men husk en annen ting også: Hvis du ønsker å gi noe til en du bryr deg om og vedkommede stadig takker nei, ville ikke du føle deg bittelitt såret over det?

 

Jeg tenker at her er det viktig å finne den riktige balansen mellom at du føler du har din "økonomiske stolthet" intakt, samtidig som du lar din nye kjæreste få lov til å vise deg at han er glad i deg også ved å få lov til å ta deg med på ting innimellom.

 

Jeg er litt i samme situasjon som deg. Gift med en mann som tjener minst 3 ganger så mye som meg. Siden vi ble kjærester har vi hele tiden levd etter "betale etter evne"-teorien. Det er en modell som fungerer veldig godt for min selvfølelse, også i dag. Alle felles ting fordeles på en slik måte at jeg betaler "like mye som ham", men prosentvis regnet ut fra hvor mye jeg tjener i forhold til ham. Så hvis vi kjøper en dyr ting til hjemmet vil jeg typisk ha betalt 1/5, mens han har betalt 4/5 av hva det kostet. I hverdagen gjør vi det slik at han betaler huslånet og billånet, som er de største kosnadene våre + de største matanskaffelsene, mens jeg betaler strøm, telefon, lisens og små innkjøpene av mat i løpet av uka. Når vi drar på ferie er det han som betaler flybilletter og hotellovernattinger i tillegg til dyre restaurantbesøk som betales med kredittkort, mens jeg dekker "lommepengene" og det vi betaler med kontanter. Nå er vi jo gift og har sånn sett felles økonomi, men har likevel hver vår lønnskonto, og dispinerer vår egen lånn som vi vil etter at vi har betalt de faste regningene som skissert over. Jeg vet at jeg kan få mer penger hos ham hvis jeg trenger det til noe, men stoltheten min gjør at jeg sørger for ALDRI å måtte spørre ham om ekstra penger til eget forbruk. Likevel føler jeg at måten vi fordeler økonomien, og den felles forståelsen vi har for hvordan penger skal brukes og slikt gjør at jeg føler meg "likeverdig" ift ham på dette området. Penger, eller hvordan vi prioriterer bruken av dem, er aldri et tema mellom oss i hverdagen, og takk gud for det.

 

Dette ble et langt svar, som sikkert ble litt utenom tema også, men mitt råd er i alle fall at du prøver å finne balansen mellom å føle seg økonomisk selvstendig, og det å la ham få lov å spandere litt av sitt overskudd på deg, når det er det han har så lyst til. =)

 

Når det gjelder ferier så kan han jo få lov å spandere noen skikkelige luksusferier ala den typen han bruker å dra på innimellom, men så kan jo du av og til ta initiativ til å ta ham med på "økonomiferier" ala telttur eller hva nå du liker og har råd til også...? Jeg tenker at man (i dette tilfellet han) trenger jo ikke å velte seg i luksus til enhver tid bare fordi man kan. Eller...?

[Anonym bruker]

Jeg forstår godt hva du sier ift det å ikke føle seg for stolt til å ta imot "almisser", men husk en annen ting også: Hvis du ønsker å gi noe til en du bryr deg om og vedkommede stadig takker nei, ville ikke du føle deg bittelitt såret over det?

 

Jeg tenker at her er det viktig å finne den riktige balansen mellom at du føler du har din "økonomiske stolthet" intakt, samtidig som du lar din nye kjæreste få lov til å vise deg at han er glad i deg også ved å få lov til å ta deg med på ting innimellom.

 

Jeg er litt i samme situasjon som deg. Gift med en mann som tjener minst 3 ganger så mye som meg. Siden vi ble kjærester har vi hele tiden levd etter "betale etter evne"-teorien. Det er en modell som fungerer veldig godt for min selvfølelse, også i dag. Alle felles ting fordeles på en slik måte at jeg betaler "like mye som ham", men prosentvis regnet ut fra hvor mye jeg tjener i forhold til ham. Så hvis vi kjøper en dyr ting til hjemmet vil jeg typisk ha betalt 1/5, mens han har betalt 4/5 av hva det kostet. I hverdagen gjør vi det slik at han betaler huslånet og billånet, som er de største kosnadene våre + de største matanskaffelsene, mens jeg betaler strøm, telefon, lisens og små innkjøpene av mat i løpet av uka. Når vi drar på ferie er det han som betaler flybilletter og hotellovernattinger i tillegg til dyre restaurantbesøk som betales med kredittkort, mens jeg dekker "lommepengene" og det vi betaler med kontanter. Nå er vi jo gift og har sånn sett felles økonomi, men har likevel hver vår lønnskonto, og dispinerer vår egen lånn som vi vil etter at vi har betalt de faste regningene som skissert over. Jeg vet at jeg kan få mer penger hos ham hvis jeg trenger det til noe, men stoltheten min gjør at jeg sørger for ALDRI å måtte spørre ham om ekstra penger til eget forbruk. Likevel føler jeg at måten vi fordeler økonomien, og den felles forståelsen vi har for hvordan penger skal brukes og slikt gjør at jeg føler meg "likeverdig" ift ham på dette området. Penger, eller hvordan vi prioriterer bruken av dem, er aldri et tema mellom oss i hverdagen, og takk gud for det.

 

Dette ble et langt svar, som sikkert ble litt utenom tema også, men mitt råd er i alle fall at du prøver å finne balansen mellom å føle seg økonomisk selvstendig, og det å la ham få lov å spandere litt av sitt overskudd på deg, når det er det han har så lyst til. =)

 

Når det gjelder ferier så kan han jo få lov å spandere noen skikkelige luksusferier ala den typen han bruker å dra på innimellom, men så kan jo du av og til ta initiativ til å ta ham med på "økonomiferier" ala telttur eller hva nå du liker og har råd til også...? Jeg tenker at man (i dette tilfellet han) trenger jo ikke å velte seg i luksus til enhver tid bare fordi man kan. Eller...?

 

Tusen takk for et fint svar Jeg lar nok kanskje stoltheten komme litt i veien her, jeg ser jo det. Samtidig er jeg også redd for at han skal tro at jeg velger ham pga formuen hans.. Jeg blir nok litt i overkant avvisende når det kommer til det å bli påspandert ting. Han påpekte her en dag at jeg faktisk spanderer mer på ham enn jeg lar ham spandere på meg. Jeg ser jo atdet blir litt rart.

 

Problemet er at dette er en fantastisk mann som jeg virkelig vil satse på, og det er viktig for meg å beholde selvstendigheten min og også vise ham, at jeg vil ha ham, ikke pengene hans..

[Anonym bruker]

Problemet er at dette er en fantastisk mann som jeg virkelig vil satse på, og det er viktig for meg å beholde selvstendigheten min og også vise ham, at jeg vil ha ham, ikke pengene hans..

 

Da vil jeg anbefale at du IKKE gjør som noen her foreslår; å gjøre turen ekstra fin for ham fordi han spanderer, gjøre en ekstra innsats for å gjøre noe fint for ham fordi han bruker penger på deg osv. Det du gjør for ham gjør du pga det du føler for ham, ikke fordi han bruker penger på deg. Det blir bare feil, og å la seg kjøpe. å sette pris på det er selvsagt ok.

[Isola&Lille+julegave]

La han få lov til å spandere! Han hadde ikke gjort det om han ikke hadde lyst eller råd. Og ikke vær redd for at han skal tro du tar han For pengene. Det VET han allrede at du ikke gjør!

Slapp av og kos deg!

Du bidrar jo med mye som ikke kan måles i penger også. Husk det!

[Anonym bruker]

La han få lov til å spandere! Han hadde ikke gjort det om han ikke hadde lyst eller råd. Og ikke vær redd for at han skal tro du tar han For pengene. Det VET han allrede at du ikke gjør!

Slapp av og kos deg!

Du bidrar jo med mye som ikke kan måles i penger også. Husk det!

 

Jeg skal gjøre et forsøk