Anonym bruker Skrevet 22. februar 2012 #1 Skrevet 22. februar 2012 Ja, alle har vel et dødt familiemedlem o.l. Jeg går altfor sjeldent til graven til min bestemor. Det kan gå år mellom hver gang. Hun døde da jeg var 12, nå er jeg 23, og jeg husker helle veldig godt. Hun har igjennom hele livet vært mitt forbilde, jeg var mye hos henne og lærte masse som mine foreldre ikke syntes var viktig. Jeg husker enda stemmen hennes, og tenker på henne hver dag, samt at jeg ærer hennes minne... men graven går jeg nesten aldri til. Synes det er "kjedelig" å gå dit, det gir meg ingenting. Dessuten pleier bestemors lillesøster graven så godt at jeg aldri trenger å gjøre noe der heller, også bestefar steller med plantene osv. Allikevel får jeg mye kjeft av blant annet mamma fordi jeg nesten aldri går dit. Er det normalt å gå ofte på graven til dem man var glade i? Hvorfor eller hvorfor ikke?
SnekkerPelle Skrevet 22. februar 2012 #2 Skrevet 22. februar 2012 Jeg føler at de jeg har mistet er rundt meg uansett. Trenger ingen grav...
Tøssa Skrevet 22. februar 2012 #3 Skrevet 22. februar 2012 Går ikke så ofte på gravene til hverken pappa, søstra mi eller bestemora mi. Vi deler på oppgaven om å stelle gravene så noen ganger i året blir det jo. Da søstra mi døde var jeg veldig ofte på grava, var ting trist og leit dro jeg dit og gråt...men nå gir ikke det å besøke gravene meg så mye egentlig anna enn at det føles greit å være å stelle litt innimellom , minnene har jeg med meg, jeg ser heller på bilder og tenner lys hjemme.
Anonym bruker Skrevet 23. februar 2012 #4 Skrevet 23. februar 2012 Å besøke en grav, føler jeg er for Å vise de andre som lever at man gjør det. Man mÅ i tillegg stort sett fortelle at man har vært der. I mitt hode har det ingenting med Å hedre den døde, eller minnes. SÅ jeg er ingen "ivrig gravbesøker", nei.
Cat.68 Skrevet 23. februar 2012 #5 Skrevet 23. februar 2012 Å besøke en grav, føler jeg er for Å vise de andre som lever at man gjør det. Man mÅ i tillegg stort sett fortelle at man har vært der. I mitt hode har det ingenting med Å hedre den døde, eller minnes. SÅ jeg er ingen "ivrig gravbesøker", nei. WHAT!! Hva for en tanke er det Å ha da *grøss* Jeg har en liten gutt hvilende i en grav, og jeg er der relativt ofte.Og det har ingenting med Å vise andre at jeg har vært der, lell om jeg gjerne kan finne pÅ Å fortelle at jeg har vært hos ham. Jeg er veldig glad i Å være der, og føler meg nær ham da. Liker Å stelle Å styre hos ham og føler en helt egen ro vid hans lille hage.
Anonym bruker Skrevet 23. februar 2012 #6 Skrevet 23. februar 2012 Ja, jeg er på graven til mamma hver gang jeg er hjemme (jeg bor i en annen by). Det gir meg ro og tid til å tenke når jeg er på graven selv om hun er med meg overalt. Jeg synes det er "godt" å være på graven. Cat68. Jeg forteller INGEN at jeg har vært eller skal på graven. Jeg gjør det for min egen skyld, syns det gir meg ro.
Cat.68 Skrevet 23. februar 2012 #7 Skrevet 23. februar 2012 Ja, jeg er på graven til mamma hver gang jeg er hjemme (jeg bor i en annen by). Det gir meg ro og tid til å tenke når jeg er på graven selv om hun er med meg overalt. Jeg synes det er "godt" å være på graven. Cat68. Jeg forteller INGEN at jeg har vært eller skal på graven. Jeg gjør det for min egen skyld, syns det gir meg ro. Det er jo greit nok det, men hvis det faller seg naturlig i en samtale med noen annen så lar jeg ikke være å fortelle noen hva jeg har gjort eller har planer om å gjøre fordi noen skulle ha den merkelige forestillingen om at jeg forteller det fordi at de på død og liv må få vite at jeg er der. Akkurat det vet dem jo likevel. Jeg er også der for MIN skyld, og for at det gir MEG ro og nærhet til sønnen min. Men også selvsagt at jeg ønsker at han skal ha en vakker hvileplass verdig den skjønne gutten han var. Er jo det eneste jeg kan gjøre for ham. Ble bare så satt ut at noen virkelig kan tenke at om jeg forteller at jeg skal dra en tur på grava til sønnen min, eller har vært der, så er det for å fortelle det, og ikke for å ære eller være nær ham??
Gjest irismor Skrevet 23. februar 2012 #8 Skrevet 23. februar 2012 Vår, høst, høytider, fødselsdag og dødsdag. Planter på våren og fjerner på høsten. Høytider, fødselsdag og dødsdag tenner vi lys.
Anonym bruker Skrevet 23. februar 2012 #9 Skrevet 23. februar 2012 Besøker aldri graven, føler ikke at det gir meg noe. Minnene lever med meg, så trenger ikke besøke graven.
Gjest Heartbroken Skrevet 23. februar 2012 #10 Skrevet 23. februar 2012 Min lille engel har snart ligget i graven sin i et år. Den første tiden var jeg der hver dag, nå går jeg hver tredje dag sånn at lyset hans aldri slukker. Det er svært viktig for meg å vite at det ser ordentlig ut på graven, som Cat68 sier så er det eneste plassen jeg kan stelle for han. Noen ganger sitter jeg lenge ved graven, gråter, snakker til han og trenger tiden. Noen ganger tenner jeg lyset og sier at jeg elsker han og går. Alt etter dagsform og behov. Selv om jeg har han med meg hvert sekund i døgnet, er det litt ekstra tid til ettertanke når jeg sitter foran den lille stenen. Hva andre mener om min måte å sørge på, har jeg ikke krefter til å bry meg med.
karen83 Skrevet 23. februar 2012 #11 Skrevet 23. februar 2012 Klarer rett og slett ikke dra på grava til min bestemor jeg.. Later fortsatt som hun er på ferie. Mistet min beste venn når hun døde og ga henne det hun ønsket mest og ikke være alene når hun døde.. Men tenner et lys for henne hver kveld da
Anonym bruker Skrevet 23. februar 2012 #12 Skrevet 23. februar 2012 jeg var ikke så mye på grava til bestemor og bestefar før, jeg var jo ganske ung når de døde!!! husker nesten ikke bestemor, men husker bestefar veldig godt. Men etter at jeg mistet ei av bestevenninnene mine for 3 år siden til sommern så var jeg på graven hennes nesten hver eneste dag på begynnelsen, jeg viste ikke hvordan jeg skulle takle sorgen og den måten hun døde på! men nå etter at tiden har gått så går jeg dit på bursdagen hennes, julaften, nyttårsaften, den dagen ho døde, og andre dager om jeg føler for det, men mer skjelden enn før, pleier også å gå innom grava til besteforeldrene mine nå når jeg er på grava til venninna mi!
-spent- Skrevet 23. februar 2012 #13 Skrevet 23. februar 2012 Mistet min lille engel for 2 år siden. I starten var jeg der hver dag, men nå er jeg der minst hver søndag og tenner lys som brenner flere dager. Vil at det skal se fint ut der, så planer jo og ordner hos han <3 Men han er jo i mine tanker 24 timer i døgnet, og vil alltid ha en stor plass i hjertet mitt <3
Anonym bruker Skrevet 23. februar 2012 #14 Skrevet 23. februar 2012 Er en barnegrav ved siden av mammas grav. Ei lita jente på 2 år som ligger der. Det som er trist er at det er ingen blomster der, graven er ustelt og ikke lys hverken til jul eller andre høytider. DET synes jeg er kjempe trist....
Tyra79 Skrevet 23. februar 2012 #15 Skrevet 23. februar 2012 Min mors grav er langt unna her vi bor, så det blir ikke så ofte. Den blir godt stelt av min far og stemor og andre slektninger. Et par ganger i året blir det likevel. Gleder meg at ungene synes det er stas, de sitter å snakker og forteller til steinen, har med favorittbamser ol. Jeg tenker på moren min hver dag, det er naturlig for oss å snakke om henne i familien.
HvittHus Skrevet 23. februar 2012 #16 Skrevet 23. februar 2012 Er en barnegrav ved siden av mammas grav. Ei lita jente på 2 år som ligger der. Det som er trist er at det er ingen blomster der, graven er ustelt og ikke lys hverken til jul eller andre høytider. DET synes jeg er kjempe trist.... Dette kunne nesten ha vært vår grav, men jenta vår var ikke to år. Nå er det slik at man ikke alltid rår over livets skiftninger, og for vår del måtte vi flytte for å få jobb. Det er som kjent ikke mulig å ta med seg graver, så da ligger hun igjen på et sted vi ikke lenger har forbindelse til. Det ville ta oss tre timer å kjøre opp og ned til gravstedet, så det er uaktuelt i forbindelse med høytider. Det vi har gjort er å plante stauder og legge ned spesialstein og plast, slik at graven ikke gror ned med ugress. Vi er der oppe en gang i året for å vaske steinen, og sjekke at ting ellers er i orden, men vi kommer faktisk til å slette graven når neste festeavgift kommer, siden det da er 25 år siden vi mistet henne, og denne graven alltid er vår dårlige samvittighet.
Anonym bruker Skrevet 23. februar 2012 #17 Skrevet 23. februar 2012 Trist å høre, hvor gammel var jenta deres? Men det går an at kommunen tar seg av regelmessig stell av gravn.
HvittHus Skrevet 23. februar 2012 #18 Skrevet 23. februar 2012 Trist å høre, hvor gammel var jenta deres? Men det går an at kommunen tar seg av regelmessig stell av gravn. Jenta vår var dødfødt til termin. Det høres sikkert brutalt ut å slette en grav, men når graven blir en større belastning enn glede, er det for oss det rette valget. Andre gjør det på andre måter. Vi har sjekket med kommunen ang gravstell, men det koster for mye i forhold til de to stemorsblomstene de planter ut, til at det er aktuelt. Men som sagt har vi ordnet graven slik at den ser pen ut, men lys og friske blomster blir det aldri satt på graven.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå