Jeg lar minste være baby...

[Anonym bruker]

Nå begynner minste for alvor å bli stor, snart fem år faktisk.

Jeg lovet meg selv at jeg ikke skulle dulle med minste, men stille krav slik jeg gjorde med de eldre barna, men neida.. Minste i familien er minst og er mye mindre selvstendig enn de andre barna var på samme alder.

H*n vil ha hjelp til påkledning, smøre på mat, rydde etter seg og generelt hjelpe til.

Alle hverdagsting som alle i familien har klart på samme alder sliter minste med og jeg lar det skje...

 

Er det andre som kjenner seg igjen?

Noen tips til hvordan jeg skal få minste til å forstå at selv om minste alltid er minst så begynner minste å bli veldig stor?

[Anonym bruker]

Vil bare si at det er dumt av deg. Broren min har alltid vært babyen. Nå blir han 10 og det høres ut som du prater med en på 5 osv. og det er trist å leit å se på!

[Anonym bruker]

Jeg vet jo at det er dumt av meg og det skjer faktisk ubevisst ;( .. Jeg ønsker nå å forandre på det, men klarer ikke å stake ut veien vidre... HJELP!!

 

Hi

[cheni]

Kjenner meg GODT igjen!!! Nå har han fått ei lillesøster, så noe må han gjøre selv. Men har jeg tid så kler jeg på, smører alltid mat, hjelper han å rydde (må nesten alltid ryddekonkuranse til for å få det gjort...) Eneste jeg virkelig har slutta med, det er å tørke han på do. Han er forresten 6 år.

[Den perfekte mor, påan igjen]

tja, en femåringer forstår jo veldig mye, så du kan jo sette deg ned med ungen å si at hin er stor nå, og derfor klarer sånn og slik selv. Ta en ting av gangen, og skryt når hin klarer det. Spør også hva hin mener at en stor gutt/jente trenger, og gi hin det. Om det er oppussa rom, senere leggetid etc, men det må kanskje forhandles om. Om du fortsatt behandler hin som en baby kan du ikke forvente at hin ikke skal oppføre seg som en baby.