Gravid, dårlig form, jobb, ikke jobb..?

[Anonym bruker]

Jeg er gravid, i dag 16+0. Jobber som sykepleier på legevakt (kun kveld/natt). Har en svært aktiv datter på 15 mnd som er i bhg 2 dager i uka.

 

Jeg klarte å holde kvalmen i sjakk med hyppige måltider i begynnelsen, men ble sykmeldt 12. januar. Fra uke 11 forrværret det seg ytterligere, og jeg kastet opp ofte. Det er ikke noe fast mønster på når kvalmen er værst, og det hele er veldig uforutsigbart. Fysisk aktivitet, stress, lukter og tilberedning av mat fremkaller brekninger og kraftig kvalme.

 

Etter dette har det gradvis blitt bedre, og når sykmeldingen gikk ut for 10 dager siden følte jeg meg klar for å begynne å gjøre litt igjen. Snakket med sjefen min rundt aktuelle arbeidsoppgaver, og spurte om hun hadde noen oppgaver jeg kunne ta meg av på dagtid når formen tillot det. Hun viste liten/ingen interesse for ett slikt opplegg, og sa at jeg "fikk spørre daglig leder om hun trengte hjelp, men da måtte det bli som sykmeldt for hun hadde ikke penger til å betale meg for det". Hun hadde heller ingen forståelse for min dårlige form, for hun kunne trene og gjøre hva hun ville selv om hun var litt småkvalm i sitt svangerskap for 16 år siden. Ringte legen min etter denne samtalen, og drøftet situasjonen. Han sa at han syns det var rart at lederen var så lite interessert i å tilrettelegge, og mente at jeg burde sykmeldes 10 dager til, siden formen fortsatt var uforutsigbar.

 

Sykemeldingen gikk ut i dag, og jeg skal etter planen ut i jobb igjen nå. Saken er den, at på disse 10 dagene som har gått har formen blitt dårligere igjen. Ikke så dårlig som den var, men jeg klarer ikke å gå i kjøleskapet, tilberede annet enn brødskiver og det jeg absolutt MÅ til datteren min, klarer ikke å åpne døren til oppvaskmaskinen, kaste/bære ut søppel. Jeg sover også dårlig om nettene, drømmer mye rart, har mye mareritt og sover urolig.

 

Jeg har datteren min hjemme alle dager i uka, bortsett fra de to dagene hun er i barnehagen. Samboeren min jobber skift, denne uka jobber han kveldsskift. Dvs at jeg har ansvaret for datteren min fra hun står opp ca 7 til hun legger seg ca 18. Vanligvis er jo dette det mest fantastiske jeg gjør, men nå når vi kommer til ettermiddagen greier jeg ikke annet enn å ligge i sofaen - heldigvis er vesla gla i å lese bøker og synge, så dette er jo aktiviteter jeg klarer å gjøre med henne frem til hun legger seg. Når hun er i seng er det rett tilbake til sofaen, og der sløver jeg litt før jeg er helt ferdig og legger meg rundt 21. Når sambo jobber dagtid tar han selvsagt det meste av huslige ting når han kommer hjem og han tar seg også av datteren vår. Jeg er HELT ferdig når han kommer hjem, og jeg skjønner ikke helt hvordan jeg skal greie å dra på jobb fra 15-23. Og i alle fall ikke når jeg vet hvor stressende det er fra vi åpner legevakten til nattevaktene kommer, hvor mange lukter det er i form av urinprøver, blod, avføring, sår og ustelte pasienter.

 

Jeg tenker nesten om meg selv at jeg er lat som bare ligger og overlater alt huslig til sambo, men jeg har ikke sjans å greie det selv. Det føles helt forferdelig å ha det slik, jeg er vanlig vis en skikkelig "husmor" som liker å ordne i heimen, lage sunne måltider fra bunn, bake brød osv. Og så lurer jeg på hvordan jeg skal greie jobben min når jeg ikke en gang greier mine plikter som mamma i en familie.

 

Når jeg gikk gravid med datteren min gikk kvalmen over ca uke 14, men når jeg gikk gravid med henne kunne jeg hvile hele tiden når jeg ikke var på jobb. Det kan jeg jo ikke lenger. Jenta mi er kjempeflink til å aktivisere seg selv, men jeg må jo passe på, skifte bleier, lage mat osv.

 

Det er ikke meningen å klage, men jeg lurer sånn på hva jeg skal gjøre? Har tenkt at en mulighet var å starte med halve vakter f.eks., men det har tydeligvis ikke sjefen "råd til". Jeg trodde en stund at man hadde krav på tilrettelegging, men jeg har kanskje misforstått? Hvilke løsninger finnes, og hvordan ville du løst det? Jeg hadde gledet meg til å komme tilbake til normalen og gå på jobb igjen, men nå er jeg redd det skal føre til at jeg fungerer enda dårligere hjemme slik tilstanden er.

 

Dystert innlegg, men det er slik situasjonen er. Når det er sagt forguder jeg datteren min, og jeg er lykkelig over å være gravid igjen - det ligger også der gjemt bak den dårlige formen

[Anonym bruker]

Sykemelding er eneste alternativet når arbeidsgiver ikke ønsker å tilrettelegge.

[Zana123]

Kan man ikke få svangerskapspenger om man ikke får tilrettelegging?? Husker jordmor mente det var bedre for meg enn å væresykemeldt tilfelle det skjedde noe i permisjonstiden. Men husker ikke helt hva det var... Men om du er dårlig bør du ikke jobbe i alle fall!

[Nyttårs barn]

Du har et langt innlegg, og skal få et kort svar. Sykemelding. Kanskje full barnehageplass også.

[Mamma'n og englebaby'n]

Høres ut som du skal drøye jobb litt til i alle fall God bedring!

[Anonym bruker]

Om de ikke kan/vil tilrettelegge på jobb kan du søke svangerskapspenger, det er mye bedre enn å bruke opp rettighetene dine på sykepenger. Om det skulle skje noe under eller etter fødsel så du trenger sykepenger da (så far kan ta over permisjonen) er det dumt å ha brukt opp sykepengerettigheten under svangerskapet.

 

Du kan også få graderte svangerskapspenger og jobbe f.eks 50%.

[Tøssa]

jeg er ikke helt med her, hvilke rettigheter bruker hun evt opp på sykepenger? jeg var selv sykemeldt fra uke8 til jeg fødte, hørte aldri noe om at jeg brukte opp rettighetene...?

[Anonym bruker]

På tide å kontakte tillitsvalgte eller nsf? Er ikke arb.givere pålagt å tilrettelegge så langt som mulig nå for tiden da? Jeg er sykepleier, og var siden 5. mnd fritatt fra stell, løft og andre tunge arb.situasjoner. Ble leid inn en ekstra person for meg, som arb.giver fikk dekket fra nav.

 

Og du vet at nattearbeid øker faren for spontanabort?

 

Stå på krava, ikke la de få overkjøre deg.