90210 Skrevet 22. februar 2012 #1 Skrevet 22. februar 2012 Hei igjen alle sammen., Jeg er personen bak innlegget "svangerskapsdepresjon??" Og jeg fryktet at nå ville det se mørkt ut i lang tid fremover, men NEI! Faren vil fortsatt ikke ha meg for mer enn intimitet, og han ønsker minimalt med kontakt, men DRIT I DET DA! for å si det rett ut... Det er vel nå jeg kan si "hans tap??" Jeg fikk doppler i posten i dag ( svigerinna mi som sendte den til meg..) Og første gangen fikk jeg litt panikk, fordi jeg ikke fant hjerteslagene... Jeg fant bare mine egne... Men så på 2nd forsøk kom de klart og tydelig frem! I det øyeblikket jeg hørte de nydelige små hjertebankene til spiren min så forandret alt seg. Jeg lå bare her og smilte... Denne gangen går det bra... det SKAL gå bra! Og mann... hrmf.. trenger vel ikke det vel? (selvfølgelig hadde det vert det beste, men dere skjønner hva jeg vil frem til) Så nok en gang, takk alle sammen for flott støtte! Om 6 dager hopper jeg over på 2 trimester, men håper VIRKELIG alle dere kommer dit også! <3 Symptomene begynner å forsvinne nå... ingen kvalme, nesten ikke trøtt... migrenen har blitt litt bedre og brystene er ikke lenger så vonde... Men spiren er der likevel den... selv om kroppen ikke alltid gir beskjed Lykke til alle sammen!
kaklemor Skrevet 22. februar 2012 #2 Skrevet 22. februar 2012 Så godt å lese:) Kos deg videre med knøttet i magen :-):-):-)
90210 Skrevet 22. februar 2012 Forfatter #3 Skrevet 22. februar 2012 jah.. da fikk jeg DET bekreftet i kveld ja.. Barnefaren på facebook-chat i kveld: "å? Jeg trodde vi begge var ok med å bare være friends with benefits. Men kanskje det bare var meg da? " Jah.. da har man fått bekreftet at den lille lykkelige familien aldri vil oppstå Men likevel glad for at jeg fikk vite det nå, og ikke senere. På tide å gå videre med livet å fokusere på en god fremtid for barna mine Natta alle sammen! **
kaklemor Skrevet 23. februar 2012 #4 Skrevet 23. februar 2012 jah.. da fikk jeg DET bekreftet i kveld ja.. Barnefaren på facebook-chat i kveld: "å? Jeg trodde vi begge var ok med å bare være friends with benefits. Men kanskje det bare var meg da? " Jah.. da har man fått bekreftet at den lille lykkelige familien aldri vil oppstå Men likevel glad for at jeg fikk vite det nå, og ikke senere. På tide å gå videre med livet å fokusere på en god fremtid for barna mine Natta alle sammen! ** Ja, prøv å fokuser på det gode:) Hans tap!
Vilje:) Skrevet 23. februar 2012 #5 Skrevet 23. februar 2012 Hei jeg har vært i liknende situasjon. Synes du takler dette helt supert. Og du har jo rett, du trenger ikke han du klarer deg utmerket alene! Hvis han vil ta del og bidra er jo det flott, men hvis han viser seg å være en egoistisk fjott (som min barnefar) har du det mest sannsynlig best alene stå på! Gled deg det er noen tøffe tak som alenemor for en liten knott, men det greier du. Og iallfall med den flotte innstillingen din jeg heier på deg og småen! Et lite tips: når dere ikke er samboere når barnet blir født får du foreldreansvaret alene. Du bestemmer over barnet ditt. Kan være lurt å notere når og hvor mye barnefar stiller opp tilfelle han krever mer enn du ønsker å gi senere i barnets liv. Dette ble negativt, men av erfaring kan slike situasjoner bli vanskeligere når barna blir litt større og far synes det er mer moro å ta del i livet deres. Noe som er positivt, misforstå meg rett Lykke til!!!
90210 Skrevet 23. februar 2012 Forfatter #6 Skrevet 23. februar 2012 Hei! Ja man kan igrunn ikke annet enn å bare tenke at det er HAN som går glipp av alt! Og jeg har bestemt meg for at jeg nekter å sitte hjemme å gråte å synes synd på meg selv på grunn av han! Nei jeg skal kose meg og ta i mot dette barnet med glede! Og ja jeg ser godt hva du mener, jeg har en datter fra før på 5 år med en annen. Da ble det mye advokat styr pga omsorg for barnet. Så vi prøvde på 50/50 en stund, men han tok seg ikke godt nok av henne, så da kontaktet både jeg og barnehagen barnevernet. Barnevernet, og barnehagen anbefalte meg å kreve omsorgsretten for barnet grunnet at han ikke ga henne den omsorgen hun trengte, og nektet å ta i mot veiledning fra barnevernet. Så nå har pappaen henne annenhver helg. Og det ser ut til å gå bra, vi har nå et godt samarbeid og jenta mi har det godt! Så med denne lille i magen min tenker jeg det samme, at pappaen skal kunne ha barnet annenhver helg, og ferier Han er enig i dette nå, men som du sier, ting kan jo forandre seg. Enkelte menn har en tendens til å ville ha barna mer da bleiestyr og trassalder er over.. (når arbeidet er gjort) hehe .. Det er jo positivt for barnet å få være med pappaen sin, men ikke om han bryr seg så lite som nå, og bare vil ha mer samvær for å slippe barnebidrag etc.. mange som er slik dessverre.. Så jeg har både sms'er og facebook meldinger lagret hvor han skriver sort på hvitt at han først ikke vil ha noe med barnet å gjøre, for så å ombestemme seg. Han har også skrevet at han vil ha minimalt med kontakt det første leveåret fordi han vil få orden på studier etc først... (han vil når det passer han) Men men jeg skal i alle fall passe på å ha alt det lovlige på MIN side, så dersom det skulle oppstå problemer senere så stiller jeg sterkt ved lovens lange arm. Jeg vil selvfølgelig ikke nekte ham å ha barnet, man han må vise at han BRYR seg og øNSKER å ha barnet før jeg eventuelt går med på noe mer enn annenhver helg! Men ja nok om det og mer om noe annet! hehe < Det er torsdag, det er SOL ute og livet er til for å nytes! MAgen vokser, vekta sniker seg på, livet blir tøffere for hver dag, men det finnes ikke noe man ikke kan overkomme! Har man rett innstilling så klarer man det man vil klare!
Vilje:) Skrevet 23. februar 2012 #7 Skrevet 23. februar 2012 Da har du erfaring fra før og full kontroll lykke til i den spennende tiden fremover
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå